Hørselshemmede Tor Magnus må se undervisningsfilmer uten tekst: – HiOA bryter loven

– Jeg er nødt til å legge ned ekstra arbeid i å finne alternative kilder som tar for seg det samme som filmene, sier hørselshemmede Tor Magnus Bengtson, som studerer vernepleie ved HiOA.

I høst har vernepleierstudiet blitt lagt om til mer egenstudier, og databasen HiOA film spiller en viktig rolle i disse. Flere av filmene her har vært uten tekst, og gjort det nærmest umulig for studenter med hørselshemning å følge undervisningen.

– At filmene ikke er tekstet, hindrer meg og mange andre i å kunne delta på lik linje med de andre i klassen, sier Bengtson.

I tillegg til dette opplever Bengtson flere utfordringer som hørselshemmet student.

Kritiske til NAV: Døve studenter får ikke tolken de har krav på

Det er spesielt én negativ opplevelse som skiller seg ut.

– Jeg opplevde å bli sendt rett ut av klasserommet fordi foreleser «ikke hadde tid til å tilpasse seg meg». De andre i gruppa reagerte kraftig på dette. Det eneste som feiler meg er hørselen min, og med tolkene mine er jeg så godt som likestilt med mine medstudenter.

Signe Rosenlund kommenterer: Døve studenter diskrimineres

Har klaget

Bengtson har gjennom Norges døveforbund sendt to e-poster til HiOA om problemet med manglende teksting.

Døveforbundet hevder i e-posten at HiOA bryter likestillings- og diskrimineringsloven og skriver: – Vi forventer at dere lytter til studentene deres og tekster filmene snarest.

– Jeg har ikke fått noe klart svar fra ledelsen. Jeg har kontaktet Norges døveforbund og de ser svært alvorlig på saken.

Denne henvendelsen ble sendt i august og ble ikke besvart før mandag, etter at Universitas kontaktet skolen.

Leserbrev: Døve trenger tilrettelegging

Til Universitas sier Prorektor for utdanning ved HiOA, Nina Waaler, at hun ikke kjenner til den konkrete henvendelsen, men beklager at høyskolen ikke har fulgt opp saken godt nok. Hun understreker at høyskolen er forpliktet til å tilrettelegge studiesituasjonen for studenter med særskilte behov så langt det er rimelig og mulig.

– Vi har som mål at all vår undervisning og vårt undervisningsmateriell skal være universelt utformet for å sikre alle våre studenter lik tilgang til utdanning. Teksting av undervisningsfilmer er et viktig tiltak i så måte, sier Waaler.

HiOA har i år satt av ressurser til å få tekstet så mye som mulig av filmer produsert for undervisning, og mener de er godt i gang med jobben.

– Vi har tidligere ikke hatt nok kapasitet til å få tekstet våre undervisningsfilmer, men vi har satt i gang et stort arbeid for å få tekstet de fleste av disse filmene. Ambisjonen er å bli blant de beste i UH-sektoren på dette området, og vi mener vi er godt på vei, sier Waaler.

Ingen garanterer tekst

Universitas har vært i kontakt med flere hørselshemmede studenter som kan fortelle at de stadig opplever filmer uten tekst.

En uhøytidelig meningsmåling i Facebook-gruppa «Døve i høyere utdanning» viser at manglende teksting på undervisningsvideoer er et stort problem. Samtlige av de 42 som svarte på meningsmålingen hadde erfart dette. Døve i Høyere Utdanning (DiHU), er en arbeidsgruppe under Norges døveforbund.

Universitas har spurt UiO, HiOA, Handelshøyskolen BI og Høyskolen Kristiania om de kan garantere at filmene de legger ut blir tekstet. Sistnevnte er de eneste som kan garantere teksting på sine filmer som legges ut fra 1. januar 2018. HiOA kunne ikke garantere tekst, mens UiO og BI ikke har svart Universitas' henvendelser.

– Det er absolutt tragisk, da studiene skal være tilrettelagt for alle, sier Katie Kåsa Moriggi.

Moriggi, som nestleder i DiHU, mener manglene teksting er et direkte brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, som gir studenter rett på universell utforming og individuell tilrettelegging.

– Dette er nok dessverre et vedvarende problem ved mange institusjoner, og ettersom døve studenter er så spredt og ofte isolert blir det vanskelig å ta opp kampen alene, sier hun.

Stipendiat Kjersti Skarstad: Tar kampen for de funksjonshemmede

Kan være lovstridig

Kristel Jüriloo er jurist i LDO. Hun mener dette kan dreie seg om diskriminering.

– Det kan være i strid med plikten til universell utforming av IKT å legge ut videoer uten tekst. Brudd på plikten til universell utforming er å anse som diskriminering.

Hun understreker at videoer som er laget etter 1. juli 2014, i utgangspunktet må være tekstet, som følge av en forskrift om universell utforming av IKT.

– Studentene kan klage til ombudet, så kan det vurderes om dette er diskriminering eller ikke, sier Jüriloo.