Brukte 850 kroner på bøker som ikke var pensum
Studentene som gikk for pensumpakken i historiefaget, måtte punge ut med mer enn de hadde trengt. Instituttlederen beklager feilen.
Publisert
Sist oppdatert
Å kjøpe pensumpakker på Akademika, pleier å føre til at du kjøper den obligatoriske litteraturen i et gitt emnet. Det var ikke tilfellet for Elise Moen Amundsen (23) og flere av hennes medstudenter ved semesterstart.
Hun tar emnet HIS1410INTER (Moderne Historie fra ca 1800-tallet til nå for Internasjonale Studenter)». To bøker om norsk historie var inkludert i pakken hun gikk til innkjøp av.
Senere ble det gjort klart at disse bøkene var såkalt tilleggslitteratur, altså ikke obligatorisk pensum. Bøkene det er snakk om er «Sosialdemokratiets tidsalder: Norge og Sverige i det 20. århundre» av Francis Sejersted og «Norsk Historie 1814-1905: å byggje ein stat og skape ein nasjon» av Jan Eivind Myhre. Sistnevnte er tidligere historieprofessor ved UiO.
– For noen vil jo disse bøkene sørge for et hakk i økonomien
Elise Moen Amundsen (23), UiO-student
– Jeg føler at pensumrot er en kjent problematikk. Har hørt om flere som har opplevd lignende opp gjennom, sier Amundsen.
– Dette er kanskje ikke like avgjørende for alle, men for noen vil jo disse bøkene både sørge for mindre plass på det elleve kvadratmeteres rommet, samt et hakk i økonomien. Den ene boka var også hardback, altså ganske dyr, fortsetter hun.
Les også: Sto på hodet for å komme inn på drømmestudiet: – Helt tullete, egentlig
Fisk på stanga
Amundsen bemerker at professorene så langt har vært lite imøtekommende i prosessen med refusjon.
– På canvas fikk vi først beskjed om at vi kunne få refusjon hvis vi la ved kvitteringen og kom innom et kontor til en bestemt tid. Tilfeldigvis var det også samtidig som obligatorisk oppmøte i samme emne, sier hun.
Senere ble det også mulig for studentene å oppsøke Akademika direkte, men heller ikke denne løsningen var optimal ifølge Amundsen:
– Ikke bare er det veldig få som har tatt vare på en kvittering i to, snart tre måneder, boka skal også være ubrukt. Jeg synes det er unødvendig at det skal være så mye rot.
Ifølge Amundsen er tilleggslitteraturen fortsatt oppført som obligatorisk på UiOs digitale løsning for pensumoversikter Leganto.
– Tilleggslitteraturen skal også ha stått som obligatorisk for de som tok emnet forrige semester. De har da solgt dette videre som obligatoriske pensumbøker, fordi det ikke ble oppklart for dem at dette var feil, sier Amundsen.
Les også: Digitale kompendier er endelig på plass
– Saken er egentlig løst
Lederen for Instituttet for arkeologi, konservering og historie, Jon Vidar Sigurdsson, kan ikke svare på hvorfor den digitale pensumoversikten ikke er endret.
– Vi ble gjort oppmerksomme på pensumproblemene når en av studentene spurte om det stemte at bøkene om norsk historie i pakken solgt på Akademika virkelig var obligatoriske, sier han.
Sigurdsson bekrefter at refusjonsløsningene som Amundsen nevner er blitt satt i verk, stemmer.
– Studentene fikk tilbud om å komme innom et kontor for refusjon av bøkene, og nå skal det også være lagt ved et refusjonsskjema i Canvas. Vi har i tillegg vært i kontakt med Akademika, slik at det nå er mulig å refundere bøkene der og.
– Det meste rundt denne saken har vi egentlig løst opp i nå
Jon Vidar Sigurdsson, instituttleder for arkeologi, konservering og historie ved UiO
Han vedkjenner at de ikke har tall på hvor mange som har benyttet seg av refusjonsmulighetene, men mener at løsningen skal ha vært imøtekommende.
– Det meste rundt denne saken har vi egentlig løst opp i nå. Men vi beklager likevel til studentene for hendelsen.
Sigurdsson understreker at hendelsen skyldes misforståelse mellom de forskjellige leddene i pensumfremstillingen.
Videre forklarer han at hele Instituttet for arkeologi, konservering og historie er de som har ansvaret for utviklingen av pensum, og at feilen fant sted innad i instituttet.
– Det skal ha skjedd lignende ved forrige semester, hvorfor oppdaget dere ikke feilen tidligere?
– Dette har ikke vært noe sak før nå, og vil sørge for at dette ikke gjentar seg.
På e-post svarer Sigurdsson på hvorvidt det kan være en interessekonflikt med boken av Jan Eivind Myhre, og hvorfor boken ikke er obligatorisk, men har vært oppført som dette.
«INTER-studentene følger felles forelesninger der norsk historie inngår. Norske eksempler brukes også for å belyse den internasjonale utviklingen. Boka av Myhre er anbefalt, ikke obligatorisk. Han er tidligere ansatt, og boka er en del av Samlagets Norgeshistorie, og er oppfattet som den beste læreboken i norsk historie i denne perioden.»
Eli Gerhardsen, kjedeleder ved Akademika, kan også oppklare for Universitas på e-post at Akademika fikk pensumlistene fra institutt for Arkeologi, Konservering og Historie den 26. oktober 2021. Videre fikk de melding om en feil i disse listene 8. mars 2022, og rettet straks opp i dette. I tillegg skal de refundere feilkjøpte bøker, så sant de er ubrukte. Videre skal studieveileder ha informert studentene om tilbudet.
Elise Amundsen og flere medstudenter synes ordningen fra ledelsen er utilstrekkelig og har nå engasjert læringsassistent, Sarah Lilleberg, på emnet i pensum-problematikken, samt andre saker som omfatter blant annet obligatorisk oppmøte og uklar ledelse. Møtet skal finne sted mellom studenter og studentassistenter til uken.
Les også: Opplever karakterpress blant arbeidsgivere: Mener snittet ikke bør være avgjørende
