Mener snittet ikke bør være avgjørende

–  I vennegjengen min er vi blitt enige om å ikke snakke om karakterer i det hele tatt. Når resultatene kommer, spør vi heller om man er fornøyd eller ikke. Noen kan være misfornøyd med en B mens andre er fornøyde med en D, sier jusstudent Jenny Eggen Halvorsen.

I et innlegg på Linkedin, som også har blitt publisert på Juristen.no, forteller hun om karakterpresset hun har følt på gjennom studieløpet fra både medstudenter og jobbmarkedet.

Innlegget skrev hun som en reaksjon på hva hun hadde hørt på en bedriftspresentasjon, som er et foredrag firmaer avholder for å introdusere egen bedrift for aktuelle studenter.

– Jeg kunne sette en sjekk på alle målene bedriften satte helt til noen spurte om hva snittet var. De svarte: «Man må ha A og B, og flere C-er kan bli problematisk». Da tenker man jo at mange er ute av konkurransen allerede, sier Halvorsen.

Halvorsen synes det er feil at en bokstavkarakter skal beskrive så mye av hvordan man er som student, men opplever likevel at det er stort fokus på dette blant studentene.

– Jeg har egentlig ikke noe behov for å vite hva andre har fått, og andre har egentlig heller ikke noe med hva jeg fikk heller, sier Halvorsen.

Karakterer er ikke alt

Halvorsen tror også at mye av karakterpresset kommer fra krav satt av arbeidslivet.

– Jeg skjønner at man må se på karakterer. Det er heller det at det ikke skal være avgjørende, sier masterstudenten.

Halvorsen viser forståelse for at det er prestisjefylte stillinger som mange konkurrerer om. Likevel mener hun at det ikke kun er karakterene som gjør at du bør bli kalt inn til et intervju.

– Man bør ha mulighet til å vise hele bildet, mener hun.

Les også: Sto på hodet for å komme inn på drømmestudiet: – Helt tullete

Får jobb uansett

Sofie Høgestøl er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet ved UiO. Hun har også engasjert seg i debatten rundt innlegget til Halvorsen på Linkedin.

«C er en god karakter, jeg heier på deg:)», skriver hun til Halvorsen i kommentarfeltet.

18 prosent av jusstudentene har et snitt på B eller høyere, mens 80 prosent har C og D i snitt på vitnemålet. Det gikk frem av en undersøkelse ved Det juridiske fakultet i 2015. Fakultetet har ikke gjort lignende undersøkelser siden.

– De aller fleste jusstudenter har C eller D i snitt, så da kan det ikke være sant at de ikke får jobb, sier Høgestøl til Universitas.

– Det er ikke sånn at 80 prosent av våre studenter ikke er flinke. Vi må som læringsinstitusjon ta ansvar for å forklare potensielle arbeidsgivere at C ikke er en dårlig karakter, sier Høgestøl.

Få eksamener

Jusstudent Halvorsen mener at noe av problemet ligger i få og svært tungtveiende eksamener:

– Når du bare har én eksamen i halvåret, og du ikke får de resultatene du ønsker, får det store konsekvenser hvis du ikke treffer på eksamen, sier Halvorsen.

Høgestøl er enig med Halvorsen i at få eksamener gjør at det legges større press på et lite vurderingsgrunnlag.

– På jussen er det få eksamener og lite variasjon i eksamensformene, sier Høgestøl.

Hun mener at eksamen kun gir ett inntrykk av hvordan kandidaten er som student og kommende rettsviter.

– Det er viktig å forstå hva karakterer gir en indikasjon på. I andre fag er det kanskje et større inntrykk av at karakterer er en del av bildet, men ikke hele, fortsetter Høgestøl.

Press fra arbeidstakere

Høgestøl har forståelse for at det er stor konkurranse etter de mest attraktive stillingene og arbeidsplassene. Samtidig mener Høgestøl at UiO har et ansvar.

– Bedrifter må jo rekruttere ut i fra det de vil. Det er deres privilegium, men UiO må formidle at C ikke er en dårlig karakter, sier førsteamanuensisen.

Høgestøl legger til at man ikke er ferdig utviklet som jurist etter utdanningen, og at man ikke legger like stor vekt på karakterene senere i karrieren som i starten.

– Det er mange som tenker at man trenger kremjobben når man er ferdig. Likevel vil de aller fleste av oss være innom ganske mange forskjellige steder før man finner det man synes er spennende.

– Faglig styrke veier tungt

Universitas har snakket med Anniken Wichstrøm Flinder, HR-manager hos Kvale, og Geir Sviggum, partner i Wikborg Rein, om hva de fokuserer når de ansetter nyutdannede. Kvale og Wikborg Rein er begge forretningsjuridiske advokatfirmaer med hovedkontor i Oslo.

Wichstrøm Flinder opplyser at hvilke ansettelsesprosesser de har, varierer etter hvor mange søkere og hva slags type stilling de utlyser.

– Hvis det er to hundre søkere til en stilling, er vi nødt til å bruke noen parametere til å sortere søknadsbunken. Det kan i mange tilfeller være karakterer, men vi ser også på verv, erfaringer, studentjobber og liknende.

Wichstrøm Flinder sier at hun personlig er opptatt av mennesket. Hun understreker at kjemi og personlighet hos søkeren er viktig for å få et fungerende team.

– Jeg har sett mange eksempler av folk med god erfaring, og ikke fullt så gode karakterer som vil gjøre en bra jobb og passe inn hos oss.

I spørsmål om hvor mange C-er som er greit å ha på vitnemålet, svarer HR-manageren at det ikke er så farlig.

– Hvis du har sjørett som fag derimot, er det fint å ha en god karakter, siden det er et av våre fagfelt, legger Wichstrøm Flinder til.

Les også: Nektes opptak av forelesningene

Nødt til å sortere søkere

Sviggum oppgir at det er viktig for dem i Wikborg Rein å bruke tid på å bli kjent med folk. De ser blant annet etter om kandidatene passer inn sosialt og faglig internt, og om de egner seg i advokatroller eksternt mot deres kunder.

– Det er ikke tvil om at dokumenterte akademiske ferdigheter, oftest representert ved karakterer, er viktig for oss. Karakterer er nok viktigere i juss-verden enn de fleste andre bransjer, konstaterer Sviggum.

Det prestasjonsbaserte systemet bidrar til at hvem som helst kan lykkes, mener Sviggum, uten hensyn til hvor man kommer fra eller andre faktorer som er knyttet til din evne å prestere. Han sier at dette både har positive og negative sider.

– Skyggesiden av dette karakterfokuset er at man vil kunne oppleve stor grad av press i studiehverdagen.

På spørsmål om hvor mange C-er det er greit å ha på karakterkortet, sier Sviggum at det ikke er noen «absolutter». I Wikborg Rein fokuseres det i liten grad på minimumskrav til karakterer, men snarere en totalvurdering av hvilken kandidat som anses best egnet.

– Når det er sagt, er vi heldige at mange har lyst til å jobbe hos oss. Det i seg selv gjør at konkurransen blir tøff og at gjennomsnittlig karakternivå hos oss blir høyt, sier Sviggum.

I likhet med Kvale sier Sviggum at det tjener deg godt dersom du er faglig sterk i fagene de mener er mest relevant hos dem.

– Som nyutdannet er man i større grad et ubeskrevet blad når det gjelder erfaring og kompetanse. Da er karakterene viktigere enn senere i karrieren, sier Sviggum.

Les også: Én av tre studenter lar være å si sin mening: – Det å si noe feil kan få store konsekvenser