Studenter fikk ekstra strømstipend av regjeringen
Nå etterspør MDG-politiker mer
Strømstøtten hjelper bare med en liten del av studentenes utgifter mener velferdstinget. Nå krever de sammen med MDG et velferdsløft for studentene.
Publisert
Sist oppdatert
Allerede tre dager etter Lånekassen sendte ut e-post om at studenter kunne søke om strømstøtte hadde over 70.000 søkt. Per i dag har Lånekassen utbetalt mer enn 180 millioner kroner i strømstøtte til studenter landet over.
Drøye tre uker etter studentene fikk den etterlengtede støtten bekreftet, mener stortingsvara Rauand Ismail fra Miljøpartiet de grønne (MDG) og leder i Velferdstinget Maika Marie Godal Dam strømstøtten var nødvendig. Men den utbetalte støtten kan ikke bli noen hvilepute.
– Strømstøtten som studentene har fått er et kjærkomment plaster på såret, sier Ismail, men er rask med å legge til:
– Men et varig velferdsløft til studentene burde komme i tillegg.
Godal stemmer i. Selv om hun er glad for strømstøtten, og at hele støtten ble gitt som stipend, var støtten kun toppen av et langt mer omfattende økonomisk isfjell for studenter.
Les også: SiO kommer på uvarslede besøk – bryter med husleieloven ifølge advokat
Etterlyser mer strømstøtte…
Ismail mener strømstøtten kom i en svært usikker økonomisk tid, men at det ikke var noe engangstilfelle for studenter.
– Hadde dagens studiestøtte vært god nok for studenter, så hadde strømstøtten vært mer enn bra nok, forteller Ismail.
I en tekstmelding til Universitas i etterkant av intervjuet skriver Ismail at han ikke tror støtten var dekkende for de mange månedene med høye strømpriser.
«Jeg tror ikke 3000 kroner kompenserer for strømpriser som har vært ekstra høye i snart fire måneder».
Han håper regjeringen vil vurdere å gi ekstra strømstøtte til studentene om de høye strømprisene fortsetter.
«Om det utbetales én gang eller tre ganger er det samme, det er hvor mye studentene får i kroner og øre som er det viktige», skriver han.
3000 kroner er ikke nok for å øke studentvelferden
Rauand Ismail, stortingsrepresentant (MDG)
…men også varig ordning
Alle Oslo-studenters studentleder Godal Dam mener at ad hoc-løsninger i krisetider ikke er holdbart i lengden. Å kun leve på støtten fra Lånekassen er ikke nok, uansett strømpris.
–Aller helst skulle jeg se at studiestøtta var skyhøy, sier Godal Dam, før hun forklarer ønsket om å se en realistisk endring i studentstøtta.
Godal Dam og studentbevegelsen, ønsker å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet, ofte forkortet til G, er et tall som brukes i norsk økonomi, ofte for å regne ut pensjon og trygd. Grunnbeløpet øker med inflasjonen, og ligger per i dag på 106.399 kroner.
En samlet studentbevegelse har i lang tid ønsket å knytte studiestøtte til 1.5 G. Om studiestøtten hadde kommet opp på dette nivået hadde studentene i dag kunne forvente i underkant av 160.000 kroner i lån og stipend i året.
Kravet om å knytte studiestøtten til 1.5G støttes av MDG.
– Mange politikere som nå styrer landet nøt godt da deres studiestøtte lå på 1.5 G, men de nekter å gi dagens studenter samme støtte, sier Ismail.
Fokus på fulltidsstudenten
Godal Dam er skuffet over innsatsen til regjeringspartiene. Ved valget i 2021 gikk Arbeiderpartiet blant annet til valg på å «legge til rette for heltidsstudenter». Godal Dam og Ismail mener dette er noe Arbeiderpartiet ikke har klart.
– Over 50 prosent av studentene har hovedinntekt fra jobb og ikke studiestøtten, sier Godal Dam.
Hun mener at det bør være et mål at studenter skal ha tid til å studere mens de er studenter. Tall fra SSB viser at norske studenter i 2019 i snitt fikk 9950 kroner gjennom jobb i måneden, samtidig som de jobbet 13.7 timer i snitt. Disse tallene gjelder både heltids- og deltidsstudenter.
– Regjeringen har virket uinteresserte i å øke studentvelferden til nå, sier Ismail.
Ap vil gjennomgå ordningen
Arbeiderpartiet mener derimot at dette er noe de jobber med.
«Vi mener det er behov for å bedre legge til rette for heltidsstudenter», skriver utdanningspolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Elise Waagen i en e-post til Universitas.
Waagen er enig i at strømstøtten var helt nødvendig, og at det er bra hele summen ble gitt som stipend.
«Jeg har full forståelse for at det fortsatt kan være krevende for flere studenter, men jeg tror at strømstipendet er et viktig bidrag», skriver hun.
På spørsmål om hvorvidt regjeringen ønsker å knytte studiestøtten til grunnbeløpet, svarer Waagen følgende:
«Vi vil gjennomgå studiefinansieringen og legge bedre til rette for både heltid- og deltidsstudenter. Det skal vi gjøre».
Waagen understreker at et av tiltakene de vil gjøre er å innføre 12 måneder studiestøtte for heltidsstudenter med barn.
Les kommentar: Bilen har ingen plass i Oslo
Krass kritikk av Senterpartiet
MDGs Ismail går videre hardt ut mot både Senterpartiet, og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, som han omtaler som «en høyere utdanningsminister som gang på gang viser at han ikke kommer til å jobbe for at studentene skal få bedre råd».
– For meg virker det som Arbeiderpartiet har overlatt studentpolitikken til Senterpartiet, sier Ismail.
Det er derimot Waagen uenig i, og skriver:
«Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering styrer etter de samme målene. I regjeringsplattformen er det gjenkjennelig Arbeiderpartipolitikk».
Til tross for kritikken rekker Ismail ut en hånd til Arbeiderpartiet i håp om å samarbeide om å øke studiestøtten. Denne hånden tar Waagen imot i e-posten, og skriver:
«I mindretall må vi hele tiden ha med oss at vi må skape et flertall i Stortinget. Jeg opplever at det er flere partier som deler våre ambisjoner studentvelferden.»
Kunnskapsdepartementet og statsråden for forskning og høyere utdanning takket nei til å svare på Universitas sine spørsmål, eller uttalelsene til Rauand Ismail.
Les også: Unge er mest positive til kunstig kjøtt
Les også: Stadig fallende interesse for fremmedspråk i høyere utdanning – særlig tysk stuper
