Unge er mest positive til kunstig kjøtt

– Den nye undersøkelsen bekrefter at det fremdeles er de unge som spiser mest kjøtt, og som er mest interessert i å kutte ned forbruket.

Det sier forsker Annechen Bahr Bugge ved forbruksforskningsinstituttet (SIFO) ved Oslomet. Hun har nettopp fått tallene fra undersøkelsen SIFO-survey 2022, som blant annet tar for seg nordmenns syn på og forbruk av kjøtt.

Universitas har fått omtale tallene før de er offentliggjort.

14 prosent av de under 30 sier de spiser storfekjøtt tre ganger i uken eller oftere, mot 4 prosent i aldersgruppen av folk over 60.

– Unge er samtidig opptatt av klima, dyrevelferd og helse, og en del vil også kutte forbruket sitt. Men de facto så spiser eldre mer bærekraftig enn de yngre, sier Bugge.

Les også: Synkende interesse for fremmedspråk ved høyere utdanning: –⁠ Vi ble stadig færre

Flere flekser

Den overordnede trenden er at folk flest spiser kjøtt. De fleste ser også ut til å ville fortsette med det i fremtiden. Bare 3 prosent er vegetarianere og veganere, og dette tallet har holdt seg jevnt i flere år. Det er det fleksitarianske spisemønsteret det er størst økning av, forteller Bugge.

– Man ser en tendens til at nordmenn ønsker et mer fleksitariansk spisemønster. Altså at de spiser mer plantebasert, og mindre kjøttbasert mat – uten å kutte kjøttet fullstendig. Antallet fleksitarianere øker mye mer enn antallet vegetarianere og veganere.

Avsløringer om norsk kjøttproduksjon i mediene har i senere år satt i gang debatter om dyrevelferd, klima og helse. Kjøtt har også blitt et politisk stridstema, og for en uke siden stemte et knapt stortingsflertall frem et stort vedtak om å forbedre dyrevelferden i landbruksindustrien.

3 av 10 ønsker å redusere kjøttforbruket sitt, viser Sifo-undersøkelsen. Den viktigste begrunnelsen for det var egen helse (71 prosent), miljø og klima (35 prosent) og dyrevelferd (26 prosent).

– Det er mye moral på tallerkenen. Undersøkelsen viser at folk flest mener de har begrensede kunnskaper om kjøttet de spiser, særlig hva gjelder dyrevelferd, sier Bugge.

Ble veganer på Maccern

Vetle Hove studerer europeisk kultur ved UiO. Han var vegetarianer i fem år, før han for et års tid siden bestemte seg for å bli veganer. Han trekker frem dyrevelferd som den viktigste grunnen for å la være å spise kjøtt, og sier klimaargumentet er av underordnet betydning for ham.

– Jeg ble vegetarianer sammen med samboeren min. Jeg hadde kommet over en video eller noe på Youtube, og så satt vi på Macdonalds faktisk, og bestemte oss for at denne burgeren trenger vi strengt tatt ikke.

I likhet med funnene i SIFO-undersøkelsen, ser Hove stor endringsvilje hos venner og bekjente når det kommer til å kutte ned på kjøttet.

– Jeg synes det virker som om det er større aksept og nysgjerrighet i samfunnet for å spise vegansk nå enn det det var for noen år siden.

– Hva tenker du om kjøtterstatninger og dyrket kjøtt som alternativer for fremtiden?

– Jeg bruker lite kjøtterstatninger selv, men er positiv til både konvensjonelle kjøtterstatninger, og ting som dyrket kjøtt, hvis det fører til en reduksjon i antallet dyr som blir mishandlet og drept.

Vanvittig stort klimaavtrykk

En som har forsket mye på holdninger til lab-kjøtt og alternative proteinkilder, er doktorgradsstipendiat Johannes Rudjord Volden ved Senter for utvikling og miljø (SUM) på UiO.

– Fra et forbrukerperspektiv er det veldig forlokkende med løsninger som gjør at vi kan fortsette som vi gjør i dag eller til og med øke forbruket, uten å legge om for mye. Det er noe lab-kjøtt industrien tilbyr.

Han sier at man anslår at matproduksjon totalt bidrar til 25-37 prosent av alle utslipp globalt. En studie fra i fjor viser at 57 prosent av utslipp fra all matproduksjon kommer fra animalsk mat, opplyser Volden. I sum har altså kjøttindustrien et vanvittig stort klimaavtrykk.

Skal vi fortsette å spise kjøtt også i framtiden kan lab-kjøtt være en god løsning for å kutte utslippene. Her er de unge mest positive: 30 prosent av de unge villige til å spise kunstig kjøtt, mot 21 prosent av befolkningen i sin helhet, viser Sifo-undersøkelsen.

– Da jeg leste om dyrket kjøtt første gang var jeg veldig optimistisk. Nå vet vi at det er store utfordringer knyttet til blant annet oppskalering av produksjonen. Så vi kommer nok til å spise vanlig kjøtt i flere år fremover, selv om mange også har fått øynene opp for plantebaserte alternativer, sier Volden.

Kjøttmat(t)?

I 2013 kom nyheten om at den første lab-hamburgeren var dyrket frem og satt til livs i et tv-studio i London. Opphavsmannen – den nederlandske medisinprofessoren Mark Post – erklærte tradisjonelt kjøtt som dødt.

Det er likevel en stund til lab-burgeren blir allemannseie, forteller seniorforsker Sissel Rønning ved matforskningsinstituttet Nofima.

Hun er del av den eneste forskningsgruppen i Norge som jobber med å fremstille dyrket kjøtt i laben. På telefon med Universitas sier hun at utviklingen går sakte fremover.

– Hittil har vi ikke klart å lage noe som er større enn erter. Det er store utfordringer knyttet til å finne riktig vekstmedium å fore stamcellene med for at de skal vokse.

Prosessen med å dyrke kjøtt er lik prosessen når kroppen bygger muskler, forklarer Rønning. Dette skjer ved at selvfornyende celler, kalt muskelstamceller deler seg, smelter sammen, og bygger nytt vev.

I likhet med Volden tror hun vi kommer til å ha tradisjonell kjøttindustri også i framtiden. Dessuten kan restmateriale fra kjøttproduksjonen brukes i prosessen med å dyrke lab-kjøtt, påpeker hun. De store vanskelighetene oppstår når man forsøker å oppskalere prosessen.

– Det er fremdeles en stund til vi klarer å lage biff og fileter i laben. Men jeg tror at det etterhvert blir mulig å bruke det i for eksempel dyrefor, eller i kjøttdeig, nuggets og lignende, sier Rønningen og legger til:

– Foreløpig er det bare i Asia at kommersiell produksjon av lab-kjøtt er lov, så kanskje vi kommer til å se det der først.

Kjøper innmat på Gunerius

En som føyer seg inn i den store majoriteten kjøttspisere i Norge, er Mikkel Ihle Tande. Han har tidligere vært vegetarianer, og var på vei til å legge om til vegansk kosthold, men fant ut at det plantebasert kostholdet fungerte dårlig for ham.

– Jeg ble tynn, hadde lite energi og vondt i leddene, blant annet.

Som vegetarianer leste han seg opp på problemstillingene kjøttindustrien fører med seg. Han mener at økologisk, norskprodusert kjøtt er veien å gå i fremtiden. Han er også tilhenger av å bruke større deler av dyret som mat, noe som ofte kalles nose-to-tail. Det er en trend som baserer seg på at det å spise flere deler av dyret er mer bærekraftig enn å bare spise utvalgte deler.

– Evolusjonsmessig gir det fullstendig mening å spise kjøtt, det har vært en viktig årsak til at menneskeheten har utviklet seg til det vi er i dag. Jeg mener også at man bør ha et opplyst forhold til det man spiser, og jeg prøver å kjøpe økologisk kjøtt så langt det går. Senest i dag kjøpte jeg lever hos kjøttutsalget på Gunerius.

Hoder, haler og neser

Heller ikke Bahr Bugge ved Oslomet tror at det tradisjonelle kjøttet kommer til å bli erstattet med det første – til tross for at mange unge sier de vil kutte ned på kjøttinntaket.

– Det er lite som tyder på at kjøttet vil forsvinne fra middagstallerkenen.

Men endringer i spisemønsteret av kjøtt vil vi nok se i årene som kommer, tror Bugge.

– Økt søkelys på bærekraft og matsvinn gjennom verdikjeden kan kanskje også føre til en renessanse for slikt som innmat, blodmat, og stykningsdeler som hode, nese, hale, og lignende.

Les også: Studenter i Tyrkia rammes av økonomisk krise: Isolert i inflasjon