God plass: Lektorstudentene som fordyper seg i tysk holdt meteren før det var kult.

Synkende interesse for fremmedspråk ved høyere utdanning:

– Vi ble stadig færre

Dette semesteret er det kun to lektorstudenter som skriver master i tysk. Det er ikke noe nytt, ifølge utdanningsleder Alexandra Anna Spalek.

Publisert Sist oppdatert

Heisann og hoppsann, her faller alle fra?

Interessen for fremmedspråk stuper i videregående skole og tilbudet innskrenkes. Det skrev Klassekampen forrige uke. Og tendensen ser man også i høyere utdanning: Stadig færre studenter fullfører bachelor- og mastergrader i europeiske fremmedspråk, spesielt i tysk.

Tall fra Samordna opptak viser at antall plasser ved bachelor i tysk har blitt halvert på ti år. Til gjengjeld har antall plasser ved årsstudiet økt.

Ifølge Alexandra Anna Spalek, utdanningsleder på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved Universitetet i Oslo, er ikke dette et nytt fenomen.

– Bastionen er nok oss her i Oslo, som fortsatt tilbyr de fleste europeiske fremmedspråk

Alexandra Anna Spalek, utdanningsleder ved ILOS

Tror engelsk er nok

En over fem år gammel utgave av Klassekampen har Spalek liggende fremme på kontorpulten. Den gangen fikk hun besøk av avisen i forbindelse med en sak om hvor få som søkte seg til tysk og fransk ved universitetene.

– Den gangen la de blant annet ned tysk og fransk i Tromsø. Bastionen i Norge er nok oss her i Oslo, som fortsatt tilbyr de fleste europeiske fremmedspråk. Særlig de store europeiske, men også mindre slaviske språk og russisk, sier hun.

Antallet studenter som velger å studere fremmedspråk er synkende, spesielt hvis man ser på gjennomføring, opplyser Spalek. Hun erfarer at mange norske studenter tenker at engelsk er tilstrekkelig for å klare seg i akademia og på arbeidsmarkedet. Fremmedspråk har blitt noe man studerer av mer personlige grunner. Dessuten er det forskjell mellom de forskjellige språklinjene:

– Studentene vi har på fransk er veldig lojale, og er opptatt av fransk kultur og litteratur. De vi har på spansk har ofte erfaring fra for eksempel Latin-Amerika. På tysk kan det handle om at det er praktisk, eller at man har tysk familie.

Les også: Sykepleierne trives dårligst på studiet

Færre velger fremmedspråk

Lektorstudentene Fredrik Mathiassen (23) og Randi Marie Østebrød (24) sitter i et seminarrom på Det humanistiske fakultet ved UiO. De har begge tysk som fordypningsfag, og går henholdsvis fjerde og femte året på master.

De la begge merke til at de var i mindretall ved studiestart. Østebrød forteller at de kun er to som skriver master i tysk på hennes kull. Mathiassen merket også et stort frafall i antall studenter.

– Nå er vi tre stykker som tar masteremner dette semesteret, og kun to fra min faddergruppe som følger normert løp. I fadderuka var vi 12 personer som hadde tysk, så ble vi stadig færre. Det var størst frafall første året på studiet.

– Forventningen er at det skal være like lett som på videregående, men det er det jo ikke.

Fredrik Mathiassen (23), lektorstudent med fordypning i tysk.

Begge tror mange faller fra fordi grammatikken er tung, og at det er lett å bli skuffet når man finner ut hvordan språk som læres bort ved universitetet.

– Forventningen er at det skal være like lett som på videregående, men det er det jo ikke, forteller Mathiassen.

Han begynte å studere tysk fordi han er inspirert av en tidligere lærer, og han følte at han mestret språket. Han har også vært på stipendiatreise til Tyskland.

– Det er mindre fokus på muntlig kommunikasjon på universitetet, og det er nok mange som ikke føler den samme mestringsfølelsen de kanskje hadde på videregående, skyter Østebrød inn.

Hun hadde ikke tysk på videregående, men etter et år med nordisk på lektorprogrammet, ønsket hun å lære enda et språk.

De forteller også at det er lite valgfrihet når du studerer tysk ved høyere utdanning.

– Det er veldig få emner i tysk på masternivå, sikkert fordi vi er for få studenter til å fylle flere fag. Man blir på en måte tvunget til å ta de få som eksisterer, og det er kanskje ikke like moro for alle.

Seniorkonsulent Celin Marie Hoel Olsen ved lektorprogrammet ved UiO bekrefter over e-post at søkertallene har vært noe lavere de siste tre årene for lektorstudenter som ønsker fremmedspråk som fordypningsfag.

«Som kjent vil det være en endring i opptakskravet til lektorutdanningen fra og med høsten 2022. Vi håper at dette betyr at flere kvalifiserer til opptak og at vi dermed kan gi studietilbud til flere.»

Les også: Studentene klemmer mindre etter pandemien

Dårlig med ressurser

Utdanningsleder Spalek har sympati med studentenes situasjon, og skulle gjerne sett at det fantes flere emner å velge mellom. Samtidig må hun innrømme at det er vanskelig for instituttet å gjøre noe med det.

– Vi må tilpasse oss søkertall og de ressursene vi har på hvert fag. Når vi har færre søkere kan vi heller ikke ha så mange ansatte, og må tilpasse tilbudet til ressursene vi har. For tysk har det gått veldig nedover. Det var et av de største språkene vi hadde, men nå er det et av de mindre fagene vi har.

– Hvor lenge har denne utviklingen pågått?

– I mange år. Jeg har ikke vært her så lenge, men jeg tror dette har pågått siden begynnelsen av 2000-tallet.

Hun tror grunnen til at dette rammer tysk i større grad enn andre fremmedspråk, er at tysk har et image som mer traust og krevende enn for eksempel spansk, som folk heller forbinder med ferie. Dette hevder hun imidlertid er en feiloppfatning.

– Tysk og norsk befinner seg i samme språkfamilie og deler omtrent 70 prosent av ordforrådet sitt.

Kjenner til problemet: Alexandra Anna Spalek ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk mener den fallende interessen for europeiske fremmedspråk har vært en tendens siden 2000-tallet.

På spørsmål om hvorvidt studentene opplever at det er stor forskjell mellom hvordan språkfag undervises på videregående skole og universitetet viser Spalek tydelig at dette er noe de fagansvarlige er klar over.

– Vi er veldig bevisste på dette. Bortsett fra engelsk opplever nesten alle språkstudentene våre dette. På videregående har man en veldig kommunikativ tilnærming: «Ja, ich heiße Alexandra». Her på universitetet skal de tenke mer analytisk, for eksempel: «Under hvilke betingelser bruker jeg kasus akkusativ?»

De ansvarlige for fremmedspråkundervisningen har vurdert å senke nivået på undervisningen, men da får de et annet problem:

– Vi må gi våre studenter muligheten til å reise til utlandet, og da må våre fag tilsvare omtrent det som kreves av liknende fag i andre land.

Orientalske språk på vei opp

Rune Svarverud er, professor i Kina-studier og leder for Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

På instituttet tilbys språk som kinesisk, japansk, arabisk, persisk og tyrkisk.

Svarverud ser ingen store endringer i søkertallene til de orientalske språkfagene de siste fire årene. Det er derimot noe økning på Japan-studier.

– Det er tydelig at japansk populærkultur har tiltrukket seg mange studenter på Japan-studier over lengre tid.

Ellers har studiene for orientalske språk ved UiO stabile søkertall, men i likhet med ILOS opplever de også en del frafall.

Svarverud forteller at de fleste studentene faller fra i løpet av det første året, oftest fordi mange studenter ikke vet hva de går til. Han forklarer at det å studere fransk, spansk eller tysk på videregående og det å studere kinesisk ved universitetet er to vidt forskjellige ting.

– Det er tungt å lære disse språkene, og om man ikke er hundre prosent motivert burde man slutte så tidlig som mulig.

Les også: Nektes opptak av forelesningene

Lys fremtid

Tilbake på det nesten tomme seminarrommet, er Mathiassen og Østebrød likevel optimistiske. På tross av at tysk som fremmedspråk er på vikende front, bekymrer de seg ikke for fremtiden.

Begge ønsker å bli tysklektorer på enten videregående eller ungdomsskole, og ser fram til å søke jobber. De mener det er stor etterspørsel etter tysklærere, og det er én positiv side ved å være få.

– Vi får stadig spørsmål fra foreleserne om å ta vikartimer når de har fått vikaroppdrag fra forskjellige skoler. Det er stor mangel, og jeg føler nesten at jeg får velge fra øverste hylle, ler Østebrød fornøyd.

Rettelse: I en tidligere utgave av denne artikkelen ble Rune Svarverud, professor i Kina-studier og leder for Institutt for kulturstudier og orientalske språk, sitert på følgende: – Blant språkene som undervises på instituttet er kinesisk, arabisk og hindi, og det har generelt sett blitt undervist i disse fagene i kortere tid enn europeiske. Dette var opprinnelig ment å være en saksopplysning i brødteksten og ikke et direkte sitat. I tillegg tar ikke programmet for hindi lenger opp nye studenter. Derfor er artikkelen oppdatert med de fagene som tilbys ved instituttet nå.

Powered by Labrador CMS