Det russisk presidentvalget: – Putin er en diktator, han får det som han vil

– De har stjålet 18 år av våre liv!

Ksenia Sobtsjak ser bestemt ut mot mengden av folk som har samlet seg foran scenen i Adrenaline Stadium nordvest for Moskvas sentrumskjerne. Den unge, og første kvinnelige presidentkandidaten i Russland på 14 år, taler til sine egne denne kvelden. Budskapet er klart. 18 år med Vladimir Putin ved roret er nok.

– Vil dere ha et fritt Russland?

De mange tilskuerne bryter ut i applaus. Flere nikker. Ved sin side har Sobtsjak ett av kveldens store trekkplastre – opposisjonspolitiker Dmitrij Gennadevitsj Gudkov. 38-åringen var tidligere medlem av Statsdumaen for partiet «Et rettferdig Russland», og gjorde seg også bemerket som en sentral leder i de store demonstrasjonene mot gjenvalget av Putin i 2012.

Unge og gamle ser mot scenen – der kampanjevideoer spilles av med jevne mellomrom. Mange av tilskuerne er ikledd t-skjorter eller holder plakater med politiske slagord. «Våren kommer snart» står det skrevet på store flagg som vaier frem og tilbake i de sterke lysene.

– Vi har ikke ytringsfrihet. Vi har ikke frihet til å samle oss. Vi kan ikke gjøre dette uten dere. Støtt meg, støtt oss, og ikke minst, støtt dere selv, annonserer 36-åringen.

– Universitas i Russland: Frykt, avsky og aktivisme i Putins rike

– Putins tid er over

Den 18. mars går Russland inn i sitt femte presidentvalg siden Sovjetunionens fall. Siden år 2000 har tidligere KGB-agent og leder for partiet Forent Russland, Vladimir Vladimirovitsj Putin, sittet ved det politiske roret i Kreml – med unntak av nåværende statsminister Dmitrij Medvedevs presidentperiode mellom 2008 og 2012.

Til tross for at årets valg har åtte presidentkandidater, er det få som har troen på at den sittende presidenten vil veltes av tronen. Putin har på de siste meningsmålingene hele 80 prosent oppslutning i den russiske befolkningen.

– Putins tid er over, men jeg tror ikke Sobtsjak vil vinne, forteller den 23 år gamle studenten Irina, som har kommet til Adrenaline Stadium for å se Gudkov tale.

Flere av de unge menneskene Universitas snakker med sier nettopp dette. De vil ha forandring – men vet at den trolig ikke vil komme etter presidentvalget førstkommende søndag.

Så langt har ikke Sobtsjak mer enn rundt to prosents oppslutning på målingene. Flere kritikere, deriblant opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj, mener Sobtsjak er en gallionsfigur styrt av Kreml, som brukes til å skape en følelse av et reelt valg. Navalnyj har selv oppfordret til å boikotte valget, for å gjøre oppslutningen så liten som mulig, og dermed svekke hele valgets legitimitet.

Den store skepsisen til Sobtsjak skyldes blant annet at hennes far, Anatoly Sobtsjak, spilte en sentral rolle i Putins liv da han fortsatt tjenestegjorde for sikkerhetspolitiet. Den innflytelsesrike faren var borgermester i St. Petersburg på 90-tallet, og Putin skal ha felt flere tårer i Anatolys begravelse i februar 2000. Det har også gått rykter om at Putin er Ksenia Sobtsjaks gudfar.

Sobstjak selv har blankt avvist anklagene, og den liberale kvinnen har fått mer TV-tid enn mange andre, med svært opposisjonelle synspunkter. Hun har åpent kritisert Putins annektering av Krim i Ukraina i 2014, og tatt til orde for likekjønnet ekteskap.

Vil velte makten

Én av dem som vil stemme på Sobtsjak på valgdagen er regi-studenten Andrew Levinson. Universitas møter 23-åringen på Stanislavsky-teateret sentralt i Moskva, hvor han tilbringer store deler av studietiden.

– Jeg stemmer ikke på Sobtsjak fordi jeg liker henne som politiker. Jeg stemmer for en endring i hele det politiske systemet. Hun har sagt at presidentene ikke kan ha all makt, men at den må spres i parlamentet. Hun kjemper for viktige saker som større ytringsfrihet, mindre undertrykkelse og løslatelse av politiske fanger, sier han.

Det lange, svarte håret er knyttet i en stram hestehale i nakken, som glir frem og tilbake over flanellskjorten mens han gestikulerer.

– Hva tenker du om at Sobtsjak kan ha bånd til Putin?

Andrew smiler.

– Uformelle rykter sier at Putin drepte Sobtsjaks far, men jeg kan aldri vite om hun er en del av det politiske spillet eller ikke.

– Poenget er at Sobtsjak får muligheten til å ytre meninger som russere vanligvis ikke ville fått høre. Mediene er kontrollert av Kreml, og oppmerksomheten hun skaper rundt opposisjonen er viktigere enn om hun er en falsk kandidat eller ikke, sier han.

– Universitas i Russland: Hvorfor stemme når Putin bestemmer

«Ikke delta, observer»

«Velg en president, velg fremtiden». Budskapet preger store valgplakater som pryder gatebildet i Moskva. Tekstmeldinger sendes også ut til russere i forkant av valgdagen med en klar beskjed om å stille opp i valglokalene søndag.

Putin har tidligere uttalt at han ønsker en oppslutning på 70 prosent, og oppfordrer i en TV-sendt tale natt til lørdag alle russere til å stemme. Det har ikke 20 år gamle Nikolay Kasyan tenkt å bidra til.

– Jeg skal registrere meg, men ikke stemme, for å vise at jeg aktivt boikotter valget, forteller han da Universitas møter ham på en café i et senter der Navalnyj-fløyen nå har kontorer.

Aleksej Navalnyj gjorde seg for alvor bemerket da han fikk 27 prosent av stemmene i borgermestervalget i Moskva i 2013.

De har byttet lokaler en rekke ganger fordi utleiere mener det blir for problematisk å ha dem der. Organisasjonen til Russlands største Putin-kritiker møter mye motstand. Politiet er innom daglig, forteller han.

Selv ble Nikolay engasjert i Navalnyjs politikk som 15-åring. I dag jobber han med å selge valg-effekter på opposisjonspolitikerens nettbutikk. Navalnyj er ikke presidentkandidat under årets valg. Årsaken er en betinget dom i en sak som ifølge ham selv er politisk motivert. 41-åringen risikerer nå også fire ukers fengsel for å ha arrangert det russiske myndigheter omtaler som ulovlige demonstrasjoner.

– Navalnyj er kanskje en populist, men i Russland snakker vi ikke så mye om de små tingene. Det Aleksej sier om korrupsjon er kanskje populistisk, men det er også sant, sier han og nikker.

– Universitas i Russland: Vladimir ser mørkt på fremtiden

Nikolay mener unge i Russland burde være mer politisk engasjert enn de er i dag. For ham ble de store demonstrasjonene mot korrupsjon i deler av den russiske maktfløyen i fjor et øyeblikk som forandret alt.

– Før den 26.mars i fjor følte jeg at alt var statisk. Plutselig dukket nesten alle klassekameratene mine opp. Folk strømmet til gatene. Det var som å ha en feriedag, det å se at yngre generasjoner plutselig kom på banen.

– Hvordan ville et ideelt Russland sett ut for deg?

– Ikke slik det er nå. Et ideelt Russland ville vært et land hvor folk ikke lenger trenger å være redde. Et land hvor russere åpent kan si det de tenker, og ytre politiske synspunkter uten å være redde. Nå sier folk slike ting på kjøkkenet, men ikke på gata. Akkurat som under Sovjetunionen.

Han skyver noen klistremerker over bordet og smiler. Ordene «Ikke delta, observer», står skrevet under et par katteøyne.

– Hvis man stemmer i dette valget deltar man i et falsk show. Å ikke gjøre noe er et bedre politisk standpunkt enn å stemme på eksempelvis Sobtsjak, sier han og legger til:

– Putin har allerede vunnet denne valgkampen. Han er en diktator og får det som han vil. Men det er viktig å huske at ting kan endre seg. I dag gjør nesten ingen russere noe for å endre situasjonen. Alt vi trenger er en liten ting, så kan det eksplodere.

Kommunistisk opptur

23 år gamle Konstantsin Koryagin himler med øynene. Han forteller at de fleste han kjenner støtter Navalnyjs boikott, men søndag vil han likevel dukke opp i valglokalene – for å stemme på Pavel Grudinin. Den gamle forretningsmannen har kommet inn i det russiske kommunistpartiet, etter at deres gjenbrukskandidat Gennadij Ziuganov ble vraket i valgprosessen i fjor.

Konstantsin bor i St. Petersburg, hvor han til vanlig tar en master i psykologi, men er i Moskva for å være sammen med familien nå som universitetet hans er stengt.

– Kommunistpartiet er veldig konservativt, og ikke sosialistisk på samme måte som i Skandinavia, likevel mener jeg Grudinin er en god politiker, sier han.

Psykologi-studenten legger ikke skjul på at Grudinin må ha fått tillatelse av Kreml til å stille til valg, men etter at 57-åringen steg på målingene har også han møtt motstand. Flere russiske medier hevder at Grudinin besitter både formue og eiendom i utlandet, noe han tilbakeviser som svartmaling fra Kreml. Grudinin har om lag sju prosents oppslutning på meningsmålingene.

– Alle skjønner at dette valget er falskt. Det er en illusjon av et valg, men jeg vil likevel stemme, og jeg tror Grudinin har større støtte blant unge enn mange tror:

– Putin kom til makten da jeg var seks år gammel, og han vil mest sannsynlig sitte til jeg blir 30, det må vi gjøre noe med, sier Konstantsin og slår ut med hendene.

– Søndag blir historisk

På tross av uro i massene står Putin fortsatt steinstøtt. Spesielt blant unge velgere. En meningsmåling gjennomført av det uavhengige selskapet Levada Center viser at presidenten har hele 86 prosent oppslutning blant unge mellom 18 og 24 år. 67 prosent av disse uttrykker at de mener Russland går i riktig retning.

– Putin bør vinne fordi han er en sterk leder.

20 år gamle Levan Kochoi nikker. Han har invitert Universitas inn i Forent Russlands lokaler i et hipt strøk blant kunstmuseer og kafeer like ved Moskva-elven. Lokalene er nesten tomme, til tross for at det bare er få dager igjen til valget. Russland trenger en president som samler landet, og den lederen er Putin, mener statsvitenskap-studenten.

– Etter Sovjets fall gikk Russland inn i en virkelig vanskelig tid. Putin er en av dem som har bygget opp landet igjen, fortsetter Levan.

Han nevner kampen mot terror og Russlands rolle i det internasjonale samfunnet som spesielt viktig. Sanksjonene fra EU har dog gjort det vanskelig, men annekteringen av Krim mener han var det rette, både for ukrainere og russere.

Årets valg er det første etter at Krim-halvøya ble annektert av Russland i 2014. Der lokale myndigheter har bedt velgerne stemme fordi det er en mulighet til å takke Putin for at han tok kontroll over halvøya, som egentlig er ukrainsk territorium.

På spørsmålet om Russland kan kalles demokratisk selv om landet ligger an til å ha den samme lederen i 24 år, svarer Levan nesten oppgitt.

– Angela Merkel ble valgt fire ganger i Tyskland, og Tyskland er da fortsatt et demokrati? Det er åtte kandidater i dette valget, og hvis det ikke hadde vært et demokrati hadde vi ikke hatt debatter slik vi har nå, sier han.

– Det er få opposisjonelle politikere som har fått sjansen til å virkelig utfordre Putin, viser ikke det at makten er svært konsentrert?

– Jeg er bare en 20 år gammel student, så det vet jeg ikke om jeg er rett person til å svare på, sier Levan og rister forsiktig på hodet.

Et enslig regnbueflagg

Midt i mengden på Adrenalin-stadion vaier også et stort regnbueflagg. 19 år gamle Daniil Larionov er student og homofil. Han er nervøs, men holder bestemt i flaggstangen. Da Universitas går bort til ham smiler han forsiktig, men ber om å bli kontaktet over den krypterte meldingstjenesten Telegram.

– Jeg bor i en studentbolig og har ikke noe sted å ha flagget mitt uten å bli tatt. Jeg er redd for hva naboene vil si, så jeg har med meg flagget i ryggsekken hele tiden, selv om jeg ikke vet om det er det tryggeste:

– Da Sobtsjak begynte å snakke om å stå opp mot hat – bestemte jeg meg for å vise at jeg støttet henne. Jeg setter virkelig pris på hennes politikk, skriver han.

En times tid etter at Daniil har heist flagget får han beskjed om å ta det ned av noen i den fullstappede arenaen.

Ksenia Sobtsjak forlater lokalet, tett etterfulgt av en mengde tilhengere som knipser bilder med mobiltelefonene sine. Blitslys skaper gjenskinn i de karakteristiske brilleglassene til politikeren. Noen reell sjanse har hun trolig ikke på søndag, selv om dannelsen av det nye partiet «Forandringens parti», annonseres samme kveld.

Putin selv har brukt den siste dagen før valget på å besøke en klinikk i fødebyen St. Petersburg. Søndag blir han trolig bli valgt til president igjen.

– Les også: Ortodoks kuldeterapi