Vladimir ser mørkt på fremtiden

– Jeg vil vise at russere også er vanlige folk, sier Vladimir Kiryanov.

Derfor har den 67 år gamle fysikeren invitert to norske journalister helt i begynnelsen av 20-årene hjem til leiligheten sin midt i St. Petersburg. Den er ikke liten, ei heller stor, men minner i grunn om de mange småborgerlige bygårdene man finner over alt i Oslo.

På veggen i leilighetens stue, henger bilder av tre generasjoner Kiryanov. På et av dem er Vladimirs bestefar avbildet i militæruniform.

– Det må være tatt helt på tampen av første verdenskrig. I 1916 eller 1917, tror Vladimir.

Bestefaren endte sine dager i 1938, da han ble skutt under «Den store terroren», en serie utrenskninger i Stalins regime rett før andre verdenskrig. Eller som Vladimir og alle andre russere kaller det: «Den store fedrelandskrigen».

Ved bestefar Kiryanovs side henger Vladimirs far, også i uniform.

– Han satt som politisk fange i fire år under Khrusjtsjov-tiden. Det var ikke like grusomt som Stalins gulag-leire, men det var fortsatt tøft for min mor, min fire år gamle bror og jeg som måtte klare oss uten far, sier han, før han stolt peker på en ung og kjekk utgave av seg selv, også i militæruniform.

– Mer om Russland: Frykt, avsky og aktivisme i Putins rike

Realist

Vladimir har levd et lang liv innenfor både sovjetisk og russisk akademia.

I 1974 fullførte han sin doktorgrad i teoretisk fysikk. Han underviste i økonomisk matematikk ved St. Petersburg State University of Economics i 30 år, før han i 2015 begynte å undervise i matematikk ved St. Petersburgs sjøfarts-akademi.

– Realfag var den frieste grenen innenfor akademia under sovjettiden, sier han.

De samfunnsvitenskapelige fagene var under konstant undertrykking og overvåkning fra kommunistpartiet. Selv om Gorbatsjovs reformer på 80-tallet også gjaldt akademia, var for eksempel historiefaget langt på vei preget av marxistisk propaganda i hele sovjettiden.

– Sammenlignet med andre i Sovjetunionen, levde realister i relativt stor frihet.

– En enorm fangeleir

Likevel legger han ikke skjul på at han ser tilbake på sovjettiden med gru. Bestefarens og farens historie har selvsagt farget hans syn på landets historie, men materielt hadde Vladimir det greit. På grunn av Den kalde krigen og våpen- og romkappløpet med USA, var realister en relativt privilegert gruppe i den ellers så fattige Sovjetunionen. Derfor fikk han også en mulighet til å dra til Vesten en gang helt på slutten av 80-tallet.

– Det var et sjokkerende syn å se grensen til Finland. Det var høye piggtrådgjerder med soldater med maskingeværer og mange kilometerer ingenmannsland. Da forstod jeg at jeg faktisk levde i en enorm fangeleir. Det gjorde sterkt inntrykk, sier han.

– Vi ble holdt fanget av kommunistene og hele landet satt i fengsel i mer enn 70 år.

– Mer om Russland: Hvorfor stemme når Putin bestemmer?

På ski i Ål

I 1991 falt Sovjetunionen, og fra dets aske oppstod Den russiske føderasjonen. Midt i alle problemene med «fylikken Jeltsin», bød det også på muligheter for den unge akademikeren.

– Se så ung jeg var!

Han peker på et bilde i et fotoalbum som viser en ung, skigående Vladimir i Ål i Hallingdal. På bordet i stua står det russiske og det norske flagget side om side, rett foran ymse ortodokse symboler.

– Jeg og min kone var i Norge da deres forrige konge døde i 1991 for å besøke min gode venn Olaf.

– Hvordan ble du kjent med en hallingdøl?

– En dag jeg var på vei til kirken, møtte jeg en kar som spurte om jeg snakket engelsk. Jeg svarte at jeg snakket litt, og så fant vi umiddelbart tonen.

– Har dere fortsatt kontakt?

– Ja, vi besøkte dem i fjor. Noen ganger har jeg følt at han er en nærere venn enn noen jeg har her i Russland, sier han ettertenksomt og legger til:

– Det er en liten verden.

Satse på utdanning

Vladimir tjener omtrent 40 000 rubler i måneden, noe som tilsvarer omtrent 6000 kroner. Han kan ikke kjøpe ny bil eller leilighet eller reise særlig mye, men sier at lønna er «god nok».

– Lave lønninger er grunnen til at Russland er så korrupt. Løsningen er å fjerne dette grunnlaget og gi arbeidsfolk en anstendig lønn. Men Russland er gammeldags, sier han.

Som den akademikeren Vladimir en gang er, tror han mye vil løse seg med bedre utdanning.

– Vi må utvikle samfunnsvitenskapene, psykologi, sosiologi og historie for å bygge landet videre og forstå morgendagens Russland, sier han.

Men foreløpig ser han mørkt på fremtiden i eget land. Den lille troen man hadde på Vladimir Putin da han kom til makten, er for lengst borte.

– Men kanskje vi en dag vil vokse som land, og ikke lenger være den litt dumme og morsomme lillebroren i Europa. Men jeg ser ingen måte vi kan komme oss ut av denne situasjonen, sier han, før han skyter inn:

– Man får bare håpe at Gud er nådig og sørger for lykke i Russland.

– Mer om Russland: Ortodoks kuldeterapi