Sjekkehøyskolen Kristiania

Jeg ble friendzonet av mange, men så ble det selvfølgelig en del hook-ups også.»

Lars Jæger, HiOA-student @txt:App-dating @txt:Studenter sier det, sex og samliv-eksperter sier det, mora di sier det: app-dating kan fort bli en ond sirkel. Du trykker og trykker, og sveiper og sveiper, uten å egentlig komme noen vei. Da Universitas en fredag ettermiddag tok tempen på studentenes app-datinghistorier ved flere studiesteder, virket det som om studentene virkelig har gitt opp håpet. – Jeg kan skjønne at man ikke vil ha Happn på Blindern. Du har ikke lyst til å gå med blikket vendt ned i trappa liksom, forteller en guttegjeng i kjellercaféen U1 på Universitetet i Oslo (UiO). I en uhøytidelig undersøkelse Happn gjorde tidligere i høst, har de selv kartlagt hvilke universiteter og høyskoler i Norge som huser flest app-flørtende studenter. Øverst på lista over antall «crush» ved landets største studiesteder troner Høyskolen Kristiania. Hakk i hæl følger Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I samsvar med U1-guttas manglende tro på datingappen, havner også UiO på en lite romantisk sjuende plass av totalt ti studiesteder. @mt:Lagt appene på hylla @txt:– Det overrasket meg ikke at Høyskolen Kristiania var øverst. Kreative folk er kanskje mer flørtete? På Universitetet har de nok bedre ting å gjøre, sier fysioterapi-studenten ved HiOA, Karen Vabo (20). Hun og studievenninnen Johanne Thorvaldsen (22) har begge lagt Tinder på hylla, i frykt for å utsette seg selv for unødig «klein» oppmerksomhet. De mimrer likevel tilbake til da de mottok kreative åpningsreplikker som «Snakker vi Netflix og chill, eller HBO og commitment?» eller fysioterapi-slageren: «Du er nok god med hendene». Til tross for at Høyskolen Kristiania går seirende ut av Happn-rangeringen, hersker det heller ikke app-eufori blant en jentegjeng på seks, sittende i kaffebaren på Campus Kristiania. Av Markedsføring og merkevareledelse-studentene, har to av dem vært på Tinder tidligere, mens én har vært på Happn. – Nei, det var bare søppel der, kommer det kjapt fra Ilkim Yildirim (22). Like etter presiserer hun at hun riktignok traff eks-kjæresten på den første og eneste Tinder-daten hun har vært på. Jentene er enige om at det er vanskelig å finne mennesker med like intensjoner. Samtidig er oddsene for at de selv sender den første meldingen lave. – Han må være veldig kjekk og interessant for at jeg skal ta kontakt, sier Jamila Vo (21), og konkluderer med at den evige muligheten for at det kan være noe mer spenstig der ute har gjort dem mer kresne i partnerjakten, og kanskje mer opptatt av selvbekreftelsen en match gir. @mt:«Tinder-ME» @txt:Etter to års feltarbeid på Tinder og Happn, har forfatter og journalist Ellen Sofie Lauritzen opparbeidet seg erfaring nok til å utdype flere av problemene studentene skisserer, i boken «Snakkes til uka». Til tross for utmattende konsepter som ghosting og langdryge chat-samtaler, mener hun det er naturlig at app-dating fortsatt engasjerer mange lykkejegere. – Det er noe med den trykkingen også, sjansen er der kanskje, sier Lauritzen. – Får du en «like» går hjernen rett på instant gratification. Tinder er veldig gjeldende der – får du en match får du også et dopaminrush. Hjernen lærer seg at denne følelsen av kortvarig sterk lykke er behagelig, og når den framtrer igjen og igjen, er det ikke rart man vil ha mer, forklarer hun. Da blir app-datingen fort en del av den daglige sosiale medier-runden, og ikke minst en helgerutine. – Etter fest eller en tur på byen legger du deg rett ned på stuegulvet og sveiper. Det har blitt den nye «gå og ta en kebab», sier Lauritzen. Allikevel er det ikke sikkert sveipinga etter en stund er like lystbetont som den kebaben du fortærer etter en fuktig kveld. For når du nok engang må innse at du ikke har fått det svaret du ønsket deg av en ny, potensielt lovende Happn-crush, blir mange lei. Psykologene Sissel Gran og Catrin Sagen kaller i en episode av podcasten Kjærlighetspodden, med Lauritzen som gjest, fenomenet for «Tinder-ME»: – Mange opplever Tinder-tretthet. Plutselig har det gått noen timer (med sveiping), og hva har du oppnådd? spør Lauritzen. @mt:Anbefaler kaffe og tequila @txt:HiOA-student Lars Jæger er også en av studentene som ikke gidder mer app-dating. Av de mange mannlige studentene Universitas oppsøker, er maskiningeniørstudenten også den eneste som sier ja til å stille opp for bilde og intervju. På samtlige studiesteder, og spesielt Blindern, er det mistenksomt mange som har «sletta appen». Jæger forteller dog om erfaringer han nok ikke er alene om som tidligere app-dater. – På Tinder skrev jeg til mange jenter, men så svarte de ikke, forteller han oppgitt. – Jeg var på masse Tinder-dates, men alle var veldig sånn 5/10. Jeg ble friendzonet av mange, men så ble det selvfølgelig en del hook-ups også, ler Jæger. Nå foretrekker han å møte potensielle flørter i mer naturlig sosiale settinger, og søker gjerne til barer. – Jeg er fan av den gamle måten. Ta deg en kaffe og en tequila og du er klar for å prate, anbefaler den tidligere Tindreren. @mt:– Legg bort telefonen @txt:I likhet med Jæger, mener gestaltterapeut og sex og samlivsspaltist i VG, Bianca Schmidt, at studenter har mer romantikk å hente om de legger fra seg telefonen. – Dere studenter vet ikke hvor heldige dere er med muligheter til å flørte og date. Dere vasser i hundrevis av jevngamle mennesker in real life – real time. Legg bort telefonen og flørt med de i kantina, sier Schmidt engasjert. Hun mener dagens studenter fort blir for sjenerte. – Tving deg selv ut av din egen komfortsone, si «hei» og smil. Man må trene opp en opplevelse av at det ikke er så vanskelig. Den dagen drømmeprinsen står der tør du å si hei fordi du har jobbet med det, anbefaler hun. Hvis en likevel skal lykkes på dating-apper som Tinder og Happn, mener Lauritzen det er essensielt å sette seg selv i respekt underveis. – Man må kunne si ifra hvis man blir dårlig behandlet, om man for eksempel blir ghosta. Du skal liksom ikke føle noe på Tinder, men man er sårbar i den situasjonen, og alle kan ikke gå rundt og late som om alt er kult og greit, sier hun og legger til: – Det er jo et spill det her. Men man må klare å spille det med åpne kort.