BORTVIST: Léa Poletti (21) var en av mange studenter som ble flyttet fra studentboligen for å gi plass til OL-arbeidere.

Studenter kastet ut under OL:

– Vi er fullstendig neglisjert av staten

Studenter i Paris raser over at staten tar over studentboligene deres under OL. – Vi har protestert, vi har ropt, men ingen vil høre, sier student Honoré Getas (22).

Publisert Sist oppdatert

Mens Paris soler seg i OLs glans, har en rekke studentprotester i byen havnet i skyggen. For i sommer har den franske staten rekvirert tolv studentboligkomplekser i utkanten av Paris, ved Île-de-France-området, ifølge den franske avisa Le Parisien. 

Boligene, som normalt huser omtrent 3 000 studenter, må nå gi plass til brannfolk, helsepersonell, politi og sivilt beredskapspersonell i forbindelse med OL.

– Jeg måtte flytte midt i eksamensperioden, noe som har stor psykisk påvirkning. Vi føler oss fullstendig nedprioritert og oversett, sier Honoré Getas (22), student ved Sciences Po Paris.

Han er en av mange som måtte flytte fra studentboligen sin i slutten av juni, og har vært initiativtaker til studentprotestene.

Stillingsutlysning: Universitas søker journalister, fotografer og uttegnere!

100 euro og to OL-billetter gjør ikke opp for noe som helst

Léa Poletti, ingeniørstudent ved AgroParisTech

Ikke plaster, men teip på såret

Ifølge Le Parisien, skulle de rammede studentene få en kompensasjon på 100 euro og to gratisbilletter til et OL-arrangement, samt muligheten til å flytte inn i andre boliger.

Getas forteller imidlertid at studentene er misfornøyde med kompensasjonsløsningen. Han påpeker at det er de mest sårbare studentene som rammes, siden det er de med lavest inntekt som får tilbud om statlig administrerte studentboliger i Frankrike.

– Det er de mest utsatte studentene, de med dårligst råd, som må lide, sier han. 

Han forteller videre at problemet med flytteordningen er at de rammede studentene befinner seg i en vanskelig situasjon, siden de er avhengige av sentral bolig for blant annet sommerjobber, praksisjobber og konteeksamener.

– De nye boligene vi kunne søke om ligger i avsidesliggende områder og er i så dårlig forfatning at de nærmest er ubeboelige, sier han.

– Hva tenker du om statens kompensasjonløsning med OL-billetter? 

– Jeg ble kastet ut i juni og måtte dra hjem til Lyon, som ligger flere timer unna Paris. Hvordan skal jeg kunne dra til OL i Paris når jeg ikke har et sted å bo? Billettene blir jo helt ubrukelige, sier han.

«KASTET PÅ DØR»: Studenter måtte pakke sammen sakene sine i juni.

Ingen svar å få

Léa Poletti (21), ingeniørstudent ved AgroParisTech, sier seg enig. Hun er en av dem som fikk en e-post med en klar utflytningsfrist.

– Jeg fikk plutselig beskjed om at jeg måtte flytte ut 28. juni, selv om jeg ikke hadde avsluttet studiene ennå, sier hun.

Poletti forklarer videre at hun ikke forstår hva de 100 euroene skal dekke.

– Når leien i Paris er på 500-600 euro for en 10 kvadratmeter stor hybel, gjør ikke 100 euro og to gratisbilletter til et OL-arrangement opp for noe som helst, sier hun.

Getas forteller at en stor del av studentmisnøyen skyldes mangelfull informasjon fra staten.

– Kommunikasjonen fra staten har vært svært uklar, sier han og legger til:

–Til tross for våre henvendelser og protester, har vi fått null respons.

Thierry Bégué, administrerende direktør for statlig administrerte studentboliger, sier til Le Parisien at grunnen for overtakelsen er at «myndighetene anslår at 30 prosent av studenthyblene står tomme hver sommer».

Les også: Studentindeksen: – Skremmende

Blandede signaler

Studentene forteller at de fortsatt ikke har fått offisiell informasjon om når de kan returnere til boligene. Men etter alt å dømme, kan de vende tilbake etter OL, og Paralympics skal ikke påvirke innflyttingsdatoen, sier de. 

«NEI TIL UTKASTELSEN»: Studenter protesterer utenfor studentboligen ved arkitektskolen L'École d'Architecture Paris-Est, i utkanten av Paris.

Førsteamanuensis ved Institutt for språk, litteratur og kultur ved Universitetet i Østfold og programleder for podkasten Frankrike Forklart, Franck Orban, mener imidlertid noe annet.

– Det sies at studentene skal kunne flytte tilbake etter Paralympics, noe som sammenfaller med semesterstart i begynnelsen av september.

Orban understreker at kommunikasjonen i Frankrike er veldig byråkratisk, og at prosesser ofte kan ta lang tid.

Han bekrefter at det er de mest sårbare studentene som vanligvis bor i de boligene som nå har blitt overtatt. 

– Tildeling av leiligheter administrert av staten er inntektsbasert. Det betyr at mange av de studentene som bor i slike leiligheter, kommer fra hjem med lav inntekt. Dette er særlig viktig de siste årene, ettersom boligprisene har eksplodert, og i forbindelse med OL, der leieprisene har steget kraftig, først og fremst i Paris.

Han forklarer imidlertid at de 100 euroene studentene har mottatt, er ment til å dekke flyttekostnader, og ikke leiekostnader for ny bolig.

Les også: Universitas' store sommerøltest 2024

Lite mediefokus

Orban påpeker at det bare er en liten andel av studentene i Frankrike som er rammet av flyttingen. I praksis har rundt 1000 studenter blitt flyttet og fått tilbud om annen innkvartering, sier han. 

Det er de mest utsatte studentene som må lide

Honoré Getas, student ved Sciences Po Paris

Han bemerker likevel at OLs suksess og medienes intense fokus på arrangementet har gjort at konsekvensene for lokalbefolkningen har fått lite oppmerksomhet.

– Det har vært lite omtale av studentenes og lokalbefolkningens perspektiver på OL, mye på grunn av at åpningsseremonien ble en suksess og at det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt arrangementet, sier han og utdyper: 

– Jeg tror imidlertid at når OL er over, vil det dukke opp kritiske spørsmål, og det vil være interesse for å se hvordan ulike grupper ble rammet av OL-tiltakene i praksis, inkludert studentene. Men akkurat nå er interessen minimal fordi OL er en så stor suksess, som blir løftet frem av den politiske eliten, at det ikke er rom i mediene for å fokusere på studentenes lidelser.

For studenten Getas er det nettopp dette han savner – å bli hørt. Han beskriver mangelen på respons som frustrerende.

– Vi føler oss helt forlatt, og ingen av våre dagligdagse utfordringer blir tatt på alvor. Det er derfor vi demonstrerer, sier han.

Universitas på Øyafestivalen: Pulp i egen klasse

Powered by Labrador CMS