Husfedre, hyttekommandant og fjerdingsfyrster, men ingen kult

I vårsolen rett ved Bogstadveien står et herskapelig gult hus og skinner for seg selv. Like under korset på taket kan skriften Soli Deo Gloria skimtes, som er et godt hint til hva dette særegne studenthuset rommer: Ære til Gud alene. 

– Jeg unner alle å bo på et slikt sted, jeg kunne ikke bodd på et bedre sted i studietiden min.

Det sier Andreas Cameron (23). Han er husfar for Studenterhjemmet av 1875, et kristent hjem som rommer 39 studenter sentralt i Oslo. Husfaren skal sørge for at beboerne følger reglene, tradisjonene og har det hyggelig ved hjemmet. 

Å kalle hjemmet for prektig er en underdrivelse: Veggene består av finskjært, mørkt treverk, fra taket i stuen henger lysekrona storslagent over pianoet, og i hjørnet står en byste av grunnleggeren i marmor.

Husfar viser stolt fram fasilitetene. Det er ikke uten grunn. Her har de egen hage, grusbane, stue, bibliotek, matsal utstyrt med bordtennisbord, lesesal, og filmrom. Så klart er vaskehjelp og tre måltider om dagen inkludert, for ikke å snakke om tilgang til en egen hytte i Nordmarka. For å nevne noe, da. 

Mer enn det de fleste studenter kan forvente for en månedsleie på 7050 kroner.

Er dette en drøm? 

Men en far må selvfølgelig sørge for mer enn bare tak over hodet til barna sine. Et studenterhjem er ikke komplett uten trivsel. Det sosiale prioriteres tungt, og den sosiale foreningen holder tradisjonene fast med krafttak. De daglige måltidene, trange korridorer og latteren man hører i gangene gir et visst folkehøyskolepreg. Husfar kjenner seg igjen i sammenligningen, men mener det er mer akademisk fokus. Takk og pris for det. 

De få utvalgte som får bo der trives så godt at de ikke engang trenger alkohol for å ha det gøy. 

Kan det være for godt til å være sant?

Som husfar, så sønner

Å være byens eldste studenterhus av sitt slag, kommer med noen (mange) tradisjoner. Flere ganger i året arrangeres det ball og diverse selskap for beboerne. Hver mandag samles beboerne til kristelige visehusfar for kveldsbønn - som etterfølges av en tur til hjemmets badstu. Hver fredagskveld inviteres det til husfarkaffe hos Cameron, og er et høydepunkt i uka ifølge ham.

Her i gården strykes ikke skjortene bare på røde dager. En gang i måneden dras finstasen på og skoene blir blankpusset. Da skal man diskutere måneden som har gått, og utgi månedens avis, Strømmen. Med talerstol og slips skal både formaliteter og fjas diskuteres med blodigste alvor. Men frykt ikke - dette er ikke noen frimurerlosje. Selv om møtene kan virke overdådig, er det meste med et glimt i øyet. 

– De faste tradisjonene er helt sentrale og gir et godt rammeverk for å møtes sosialt. Det skal man ikke undervurdere, mener Cameron.

Hjemmet har dessuten et eget kortspill, Thier, Det er åpenbart at dette har samlet guttene på hjemmet i mange herrens år – resultatene fra slagene er loggført i husets arkiver helt tilbake til 1946.

Noe som må påregnes ved å bo i hjemmet, er ulike verv. For eksempel kan man bli utnevnt til renovasjondirektør, brusdirektør og hyttekommandant, så her er det gode muligheter for å få smykket CV-en sin. Men selv om de fleste trives med å bidra til fellesskapet, skal ikke vervene eller hjemmets oppleves som altoppslukende – de fleste trives med å bidra til fellesskapet, ifølge husfar, som selv synes det er ekstra stas å bidra. 

Dette er ikke det eneste sosiale hierarkiet ved Studenterhjemmet. Ansiennitet er også en viktig sosial dynamikk her. Jo lengre man bor der, jo høyere etasje får man bo i, og det innebærer større og flottere rom. I fjerde og øverste etasje bor de såkalte fjerdingsfyrstene.

– Er dette en kult?

– I så fall er det en veldig snill kult. Man skal jo ha særegne tradisjoner, og det er jo gøy, men det er ganske vanlige mennesker som bor her. Men at det er en kult – det går jeg ikke med på, sier han.

Eldste av sitt slag

Det skjedde i de dager da Oslo fortsatt het Kristiania at en snill og grei prest bet seg merke i at det verken var husrom eller hjerterom for Oslos tilflyttede studenter, Bondestudentene. Presten, ved navn Peter Hærem, uttrykte sin frustrasjon i et brev til ingen ringere enn kameraten Bjørnstjerne Bjørnsson om studentsituasjonen. 

[...] det går desværre altfor ofte galt, fordi det er så få som i kjærlighed tager sig af dem.

Det skulle han få bukt med. I 1875 sto Studenterhjemmet klart for innflytting med Peter Hærem som første husfar. Til innvielsen dukket både kongen og biskopen opp. Siden har Studenterhjemmet vært bosted til mange kjente navn, deriblant norsklærerfavorittene Arne Garborg og Sigbjørn Obstfelder.

Studenterhjemmet er det eldste av sitt slag i Norge, og fyller 150 år neste år. Cameron mener behovet fortsatt er stort for et trygt og godt studenterhjem. Og når du først er bitt av studenterhjem-basillen er du godt inni det: De fleste studentene bor her så lenge de kan.

Guttastemning

– Kjønnsubalansen kommer fra historiske årsaker, da det tidligere var flest mannlige studenter, for å si det pent. Men det er svært hyggelig å ha de tre jentene som bor her, sier Cameron.

Ved Studenterhjemmet bor det nesten utelukkende gutter, i tråd med grunnleggerens visjon. Cameron poengterer at det er opp til bestyrelsen å avgjøre om man skal ta inn flere jenter. Hjemmet har kun tre plasser dedikert til jentene i den gamle huspleierskeavdelingen - men Cameron ser ikke på mannsdominansen som noe negativt. 

– Jeg har ikke et stort forklaringsbehov. Diverse stiftelser er opprettet for diverse formål, og dette synes jeg er et godt formål. Det er ingen som blir rike av å bo her. Studenterhjemmet muliggjør et godt tilbud som er åpent primært for mannlige studenter, sier Cameron.

– Tror du studenterhjemmet bidrar til å løse menns problemer?

– Det er jo på agendaen om dagen blant annet gjennom mannsutvalget, og det å ha folk man blir godt kjent med og stoler på er en del av løsningen på menns problemer. Jeg tror studenterhjemmet bidrar på en positiv måte. 

– Må man være kristen for å bo her? 

– Man må ikke være kristen. Vi ønsker et meningsmangfold på huset. Vi er ikke «på siden» av resten av samfunnet, men man må være klar over at det er bygget på kristent fundament, sier Cameron, og avslutter: 

– Det viktigste er at du skriver en god søknad hvor du får frem motivasjonen din for å søke, samt at du virker som en trivelig kar.