UiO brukte 3 av 5 millioner av «miljøpott» på nedbetaling av intern gjeld:
– En skandale
Tidligere forvaltningssjef anklager UiO for å ha misbrukt en «miljøpott». UiO erkjenner at det meste ble brukt på ikke-miljørelaterte tiltak.
I fjor sommer mottok Universitas en e-post fra den tidligere forvaltningssjefen ved Eiendomsavdelingen ved UiO, Atle Høkeli. Der anklager han Eiendomsavdelingen for å ha misbrukt fem millioner øremerkede miljømidler, og forsøkt å skjule sporene.
«Hei Universitas. Hvis noen i redaksjonen ønsker å fokusere på miljø, kan et betimelig spørsmål til (eiendomsdirektør red.anm.) John Skogen være: Hvordan ble de 5 millionene som var budsjettert til miljøtiltak i 2020 brukt?»
Videre skriver den tidligere forvaltningssjefen at ingen av pengene gikk til miljøtiltak, men heller ble brukt til å nedbetale intern gjeld.
De påfølgende månedene har Universitas i flere omganger etterspurt dokumentasjon på disponeringen av miljømidler.
Les også: Pandemitiden i et fremmed land: Har ikke sett familien på to år
– En skandale
Tidligere forvaltningssjef Atle Høkeli utdyper i et intervju med Universitas at det ved slutten av oktober 2020 ble besluttet at 5,2 millioner kroner skulle brukes til miljørelaterte tiltak, noe han omtaler som «miljøpotten». I en e-postutveksling som Universitas har fått lese, har både Høkeli og flere andre ansatte kommet med innspill til hvilke miljøtiltak potten kunne brukes på.
– Oppdraget som ble gitt i slutten av oktober 2020 var at det var ubrukt cirka 5 millioner i «miljøpotten» og at vi skulle finne tiltak som denne kunne benyttes til før året var omme, sier Høkeli til Universitas.
Men et par uker senere skal pipen ha fått en annen lyd. På Eiendomsavdelingens ledergruppemøte 12. november 2020 skal Høkeli ha fått beskjeden om at «miljøpotten» var skrotet.
– Det ble besluttet at vi ikke lenger skulle bruke «miljøpotten» til miljøtiltak, men til å nedbetale intern gjeld for tidligere etablering av SFF (Sentre for fremragende forskning, red.anm.), sier den tidligere forvaltningssjefen.
Høkeli sier han under møtet reagerte sterkt på at eiendomsdirektøren ga uttrykk for at miljømidlene skulle brukes på noe annet enn miljøtiltak, og stilte spørsmål ved hvordan det ville påvirke UiOs omdømme. Da skal han ha fått følgende beskjed:
– Beskjeden fra eiendomsdirektøren var at ingen kommer til å finne ut av det, for det ligger såpass dypt nede i regnskapet, sier Høkeli og legger til:
– Misbruk av øremerkede midler er en skandale.
Les også: FNs nye klimarapport:– Den materielle levestandarden i rike land er ikke bærekraftig
Ikke øremerkede midler
Onsdag 16. februar 2022 møter Universitas Eiendomsavdelingen på et møterom i toppen av Lucy Smiths hus. De oppmøtte er eiendomsdirektør John Skogen, assisterende eiendomsdirektør Britt Amundsen Hoel, og plan- og prosjektdirektør Leif Jonny Johannesen.
De sier det ikke er snakk om øremerkede midler, men at det finnes en budsjettpost for miljøtiltak. Eiendomsavdelingen har tiltaksbaserte budsjetter, og regner med at det er «prosjekt 940176 Miljøtiltak» Høkeli sikter til når han omtaler «miljøpotten».
Plan- og prosjektdirektør Leif Johnny Johannesen forteller at Eiendomsavdelingen gjorde en ‘avsetning’ på 5,2 millioner for miljøtiltak ved inngangen til 2020. Det betyr at Eiendomsavdelingen skal ha satt av penger i budsjettet basert på hva de hadde planer om å bruke i løpet av året.
Johannesen innrømmer likevel at disse midlene ikke ble disponert i sin helhet til miljøtiltak.
– Det vi kan si er et veldig tydelig nei til det at vi brukte den budsjettsummen vi så for oss i november 2019, i 2020, sier Johannesen.
Han beskriver det som en normal budsjetteringsprosess at man man ser avvik mellom budsjett og regnskap.
– Det blir jo aldri sånn, fullt ut. Sånn er det heller ikke med noen, hverken i bedrifts- eller privatøkonomi, at man gjør nøyaktig det man tror, sier Johannesen.
Brukte 2 av 5 millioner
Universitas har bedt om detaljerte regnskap for alle miljøtiltak for 2020. Totalt har Eiendomsavdelingen dokumentert å ha brukt 2.132.104 kroner på det de kaller miljøtiltak i 2020. De resterende midlene ble altså ikke brukt i budsjettåret 2020.
Mesteparten av disse midlene gikk ifølge Eiendomsavdelingen til oppgradering av dusj- og tørkefasiliteter i Eilert Sundts hus B, også kalt «garderobeprosjektet», noe de hevder er et ledd i UiOs tilrettelegging for at ansatte skal velge sykkelen til jobb.
Videre opplyser Eiendomsavdelingen at noe av midlene gikk til diverse rådgivertjenester – blant annet i forbindelse med UiOs klimaregnskap.
Assisterende eiendomsdirektør Britt Amundsen Hoel sier det er mange grunner til at pengene ikke ble brukt som planlagt, deriblant pandemien.
– Det har i 2020 og 2021 har vært et stort problem – på grunn av pandemien – at ting har blitt dyrere, og tar lengre tid. Det er for eksempel mange utenlandske arbeidere i byggbransjen som ikke har vært tilgjengelige, sier Amundsen Hoel.
Les også: Disse to kniver om å bli norske studenters nye leder
Innrømmer gjeldsnedbetaling
Eiendomsavdelingen innrømmer at de resterende midlene som ikke ble brukt i 2020, gikk til nedbetaling av intern gjeld for sentre for fremragende forskning (SFF).
Så sent som august 2020 var planen å nedbetale 16 millioner for SFF i 2020, ifølge en virksomhetsrapport Universitas har fått innsyn i. Men i en e-post til Universitas mandag 14. mars i år opplyser Eiendomsavdelingen at 34 millioner ble brukt til nedbetaling av SFF i 2020.
– Vi ble ferdig med å betale ned SFF-ene ett år tidligere enn planlagt, sier eiendomsdirektør Skogen.
Eiendomsavdelingen forklarer at det er utenfor deres kontroll hva som gjøres med penger man ikke velger å bruke, som for eksempel de tre resterende millionene fra avsetningen for miljøtiltak. Så lenge man har intern gjeld, må alle udisponerte midler gå til nedbetaling av dem.
– De pengene som står igjen på SVI (budsjettet for større vedlikehold og investeringer, red.anm.) når budsjettåret er ferdig, går automatisk til nedbetaling av intern gjeld, sier assisterende eiendomsdirektør Britt Amundsen Hoel.
Eiendomsdirektør John Skogen er usikker på om han fortalte daværende forvaltningssjef Atle Høkeli at de resterende tre millionene ble brukt til å nedbetale intern gjeld, men sier følgende:
– Jeg tror det var en følge av en diskusjon vi hadde.
– Så du sa aldri til Høkeli at det var begravd så dypt i budsjettet at det var umulig å finne?
– Hehe, nei, for å si det sånn: Jeg er ikke så naiv at jeg tror vi kan begrave noe i noen budsjetter eller regnskap på universitetet. Alt er åpent.
Riksrevisjonen kan gå inn på hva som helst. Sånn driver vi ikke. Det er helt meningsløst, sier Skogen.
det er synd at det blir gjort avgjørelser som er stikk i strid med uttalte mål og strategier.
Atle Høkeli, tidligere forvaltningssjef ved Eiendomsavdelingen på UiO
Kjøper ikke forklaringen
txt: Universitas har forelagt Høkeli svarene fra ledelsen i Eiendomsavdelingen. Han fastholder at det var snakk om 5,2 millioner som skulle brukes fra slutten av oktober og før årsskiftet. «Garderobeprosjektet» i Eilert Sundts hus var ifølge Høkeli utenfor «miljøpotten», og ble plassert der i ettertid for å redde ansikt.
– «Garderobeprosjektet» i Eilert Sundts hus var hele tiden et selvstendig prosjekt. De fem millionene som skulle brukes var friske, udisponerte penger, fastholder Høkeli.
Regnskapene Universitas har fått innsyn i, viser at «garderobeprosjektet» på Eilert Sundts hus også er en egen budsjettpost med kode 940162. Miljøtiltakene, det Høkeli kaller «miljøpotten», har en annen prosjektkode – 940176.
Høkeli reagerer sterkt på at Eiendomsavdelingen innrømmer at de har brukt midlene på noe annet enn hva de ble budsjettert til.
– Selv om miljøpotten er en del av SVI-budsjettet, er budsjettet godkjent av styrende myndigheter på universitetet. Det er jo vesensforskjell på å bruke det på konkrete miljøtiltak i et budsjett, kontra å nedbetale gjeld. Det strider jo totalt mot det budsjettet man skal styre etter.
– Hvordan tenker du at de burde gjort det annerledes?
– Jeg tenker man da bør gå tilbake til styret og si her har vi penger udisponert, som da kan benyttes til noe annet.
Høkeli mener at å skylde på pandemien bare er tull.
– Ja, ting er og har vært vanskeligere på grunn av pandemien, men det er klart at det alltid er lettere å betale gjeld enn å gjennomføre tiltak. Da kunne de jo tatt de millionene de har spart på energi i pandemien og dytta de pengene rett ned i gjeldsbetalingen, da. Hvorfor er ikke det gjort?
Les også: Fryser akademisk samarbeid med Russland
Sa opp etter miljøpott-strid
Høkeli mener det er beleilig for Eiendomsavdelingen å unngå og bruke midlene, slik at de automatisk gikk til nedbetaling av intern gjeld.
– Det som er skadelidende her er jo sånn sett ikke pengebruken eller universitetet som helhet, men miljøperspektivet på universitetet. Det er jo poengløst med handlingsplaner og strategier frem mot 2030 hvis det bare er ord og ikke handling, fortsetter Høkeli.
Jeg er ikke så naiv at jeg tror vi kan begrave noe i noen budsjetter eller regnskap på universitetet. Alt er åpent.
John Skogen, Eiendomsdirektør ved UiO
Høkeli jobber i dag som seniorrådgiver i Politiets eiendomsforvaltning. Han forteller at behandlingen av miljøpott-saken var «en av dråpene» som gjorde at han valgte å gå av som forvaltningssjef ved UiO.
– UiO er jo egentlig et veldig spennende sted å jobbe, men det er synd at det blir gjort avgjørelser som er stikk i strid med uttalte mål og strategier. Da er det er trist at lederlinja går ut og gjør noe helt annet uten at det blir tatt tak i. Det er hovedmotivasjonen for at jeg nå går ut med dette og vil dra saken videre, sier han.
– Du gikk av for snart et år siden. Hva håper du at denne saken kan føre til?
– Jeg blir egentlig motivert av at jeg kanskje kan få UiO til å faktisk bli bedre enn det er i dag, at det blir enda mer åpent og transparent.
I en e-post til Universitas skriver Eiendomsavdelingen at de ikke kjenner seg igjen i kritikken. De sier Høkeli mangler en helhetsforståelse av deres virksomhet, og legger trykk på at mange av deres miljøtiltak ikke synliggjøres under budsjettposten som kalles miljøpotten.
«Ledelsen i EA følger de mål, strategier og flerårige planverk som er besluttet for virksomheten. Pandemien førte til enkelte utsettelser og noe mindreforbruk, men dette hadde begrenset påvirkning på den samlede aktiviteten og på UiOs miljøsatsing.»
Dette er saken
- Oktober 2020: Eiendomavdelingens ledelse ble skal ha bedt om å komme med innspill til hva ubrukte miljømilder på 5,2 millioner kroner kunne brukes til før året var omme.
- 12. november 2020: Under et ledelsesmøte i Eiendomsavdelingen ble det ifølge daværende forvaltningssjef Atle Høkeli besluttet å bruke miljømidlene til å nedbetale intern gjeld. Høkeli reagerte på at midlene skulle brukes på noe annet enn miljøtiltak.
- Mai 2021: Høkeli kontakter Universitas og forelegger saken. Kort tid senere går han av som forvaltningssjef ved Eiendomsavdelingen.
- I månedene etter har Universitas gjentatte ganger spurt om dokumentasjon som kan dokumentere hvordan de aktuelle midlene er brukt.
- 16. februar 2022: Universitas møter Eiendomsavdelingen for et intervju om saken. Her innrømmer ledelsen at over halvparten av midlene gikk til nedbetaling av intern gjeld. Eiendomsavdelingen avviser samtidig at midlene var øremerkede til miljø og understreker at de fritt kan disponere midlene under gjeldende budsjett.
- Høkeli har hele veien stått fast ved påstanden om at midlene burde brukes på miljø, slik det var planlagt for i det opprinnelige budsjettet.