Alexia Bohwim: Vil bli den kvinnelige Peter Singer
Forfatter og feminist Alexia Bohwim var en ensom student på Blindern. Nå skal hun begynne på moralfilosofi og redde dyrene.
– Jeg var anti-Blindern, og veldig sær. Jeg ble den ensomme studenten, forteller forfatter Alexia Bohwim og lener seg tilbake i barstolen på stamstedet Tiffani Café på Frogner.
Hun mimrer lattermildt tilbake til den korte studietiden på medier og kommunikasjon. Etter tre måneder på studiet fikk hun seg jobb, og ble gravid med barn nummer to.
Det hun ikke likte med Blindern den gangen var fordommene mot vestkanten.
– Jeg ville bare studere, men folk var mer opptatt av at jeg var fra Frogner. De likte ikke klærne mine, fordi det ikke var Blindern-bunaden; brunt skinn, hennafarget hår, fæle lange strikkeplagg, og rød leppestift de skryter av å ha arvet, forteller Bohwim.
– Man må ha en akademisk vinkling for å bli tatt seriøst, ellers blir det så jævlig reality-kjendis som snakker selvrealiseringspiss.
Alexia Bohvim, forfatter
I høst dro hun tilbake til Blindern for å se foredraget av Peter Singer. Bohwims drøm er å få holde foredrag om veganisme, og omvende folk til det hun beskriver nærmest som en trosoppfatning.
– Vi veganere har funnet religionen og fornuften. Vi kjøper ikke løgner.
Derfor skal Bohwim begynne på moralfilosofi på Blindern.
– Man må ha en akademisk vinkling for å bli tatt seriøst, ellers blir det så jævlig reality-kjendis som snakker selvrealiseringspiss. Av de eldste studentene så finner du vestkantkjerringene på kunsthistorie, og meg, som skal bli den kvinnelige Peter Singer, forteller hun og skuer etter pelskrager å skrike etter.
Nora Mehsens studietid: Forkjærlighet for Singer
Er det en ting Bohwim angrer på fra studietiden, er det at hun ikke fullførte bacheloren i medier og kommunikasjon.
– Jeg likte å lære og friheten ved å studere det du vil, samt gleden ved å fullføre noe du vet gjør deg smartere, sier hun og slenger håret over skulderen.
– Litt akademisk tyngde har aldri skadet noen kvinner over førti.
Bohwim spretter opp av stolen da det er tid for å ta bilder. Hun poserer inne i caféen, totalt ubekymret ovenfor de stirrende gjestene.
– Jeg er posør og provokatør, sier hun mellom knipsene. Med den komboen har hun gjennom årene provosert om sex, dop og feminisme; temaer som er forankret i bøkene hennes «Frognerfitter», «MILF» og «Golddigger». Til høsten kommer fjerde i rekka: «Bygdøyballer». I tillegg kommer hun snart ut med egen tv-serie på TV3: «Alexia vs. verden», der hun driter ut damer og pels.
Damer over 40 år er hennes verste fiender. Hun mener de er mer opptatt av hvem hun er og hvordan hun ser ut, ikke hva hun sier og jobber med.
– Jeg så opp til Kåre Willoch da jeg var liten, ikke Gro. Jeg ville bli som pappa da jeg vokste opp, ikke mamma. I dag er jeg glad i menn og unge piker fordi de enda er hyggelige, sier hun og tar en pause og tenker seg om. – Jeg høres ut som en misogynist – og kanskje jeg er det?
Slik var Gros studietid: Alltid på farta, aldri på fest
Kvinnedagen er rett rundt hjørnet, men det er en begivenhet Bohwim bevisst ikke feirer.
– Dagens feminisme preges av urettferdighet, grådighet og misunnelse. Når du blir mobbet ut av kvinnetoget hvis du ikke er enig i parolene? Fuck feminisme. Jeg er for likhet, ikke forskjell.
Er dette feminisme? Avkledd kvinnefrigjøring