Free the Nipple: – Selv om jeg er kliss naken, har du faen ikke lov å røre meg!

Under årets Golden Globe-utdeling kledde de kvinnelige gjestene seg i svart. På en nattklubb i Oslo kler gjestene av seg. Kampen mot seksuell trakassering har for tiden mange ansikter.

På Instagram blir kun kvinnelige brystvorter sensurert. Den globale kampanjen Free the Nipple startet i 2012, og kjemper for kvinners likestilte rett til å vise brystene i offentlighet.

Strategi og PR-student, Selena Sefany, er en av dem som kjemper i front i Oslos Free the Nipple-kampanje. Hun møter Universitas i Oslo sentrum, sammen med en gjeng jenter som alle ønsker å kunne vise seg toppløse i lik grad som menn.

Sefany har lenge hatt et brennende engasjement i kvinnekampen. 8. mars for tre år siden stilte hun sammen med en venninnegjeng bakerst i kvinnetoget, i enkle singletter, med hull klippet over brystvortene. Studenten ønsker å bidra til feminisme som skaper samhold blant kvinner.

– Mange feminister i dag jobber i mot andre kvinner, og jeg er uenig med mange av dem. Det at noen forteller sexarbeidere at de ikke selv vet hva som er best for dem, er undertrykkende i seg selv, sier Sefany.

Hun mener kvinner selv skal få seksualisere sin egen kropp, men at det ikke er mediesamfunnets oppgave.

– Det handler ikke bare om retten til å vise brystvortene, men om restriksjoner for kvinner og ikke menn.

– Foreningslivet på Ås: Våpen, fyll og feminisme

Fri klubb

I et av verdens mest likestilte land, opplever Sefany fortsatt å bli klådd på på byen. Derfor valgte hun å starte et klubbkonsept hvor man kan være toppløs og fri, uten å bli trakassert. Utfordringen med å blande alkohol og nakenhet i et offentlig rom og samtidig beskytte kvinnene som er der, er utfordrende, forteller Sefany. Det har blant annet resultert i dobbelt opp med vakter på utestedet og strenge forbud mot fotografering, stirring og berøring.

– Eventene har vært en suksess og vi innser at dette fristedet er noe folk faktisk ønsker. Mange av vennene mine har pleid å gå på gaybarer som Elsker for å slippe å bli trakassert. Til syvende og sist har det aldri noe med hva noen har på seg. Selv om jeg er kliss naken, har du faen ikke lov å røre meg.

Seksualitet i egne hender

Om man ønsker å sende et politisk budskap, må man ha et gjennomtenkt forhold til hvorfor og ikke minst hvordan man bruker kroppen i aksjonen, mener journalist og forfatter, Marta Breen. Ikke alle lykkes like godt og da kan det iblant oppleves som «nok en avkledd kvinnekropp», sier hun.

– Tar kvinner som kler av seg seksualitet i egne hender, eller videreføres det undertrykkende bildet av kvinnekroppen som objekt?

– Det er naturligvis ikke en antifeministisk handling å kle av seg. Det er bare pietister som ville ha hevdet noe slikt. Vi er vant til at kvinnelig seksualitet fremstilles gjennom det mannlige blikket, så når kvinner viser seg fram som seksuelle subjekt på egne premisser, kan det være virkningsfullt, sier Breen.

– I det siste har ofre for seksuell trakassering og overgrep begynt å ta igjen. Folk gidder ikke lenger å tie stille og dette har endret maktbalansen fullstendig. Det er en fantastisk spennende tid.

Hanna Helseth, universitetslektor på senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, påpeker at feministiske trender er i konstant utvikling.

– Det er en tydeligere tendens i dag å kle seg i svart. Å kle av seg er ikke det dominerende uttrykket i dag, sier Helseth. Hun mener det finnes flere bevegelser med feministisk innpakning som handler om seksuell trakassering. Å være lettkledd på internett er nødvendigvis ikke bare det.

– Folk vil alltid kle av seg på internett, av ulike grunner. Det at vi gjør det på internett men ikke i vårt virkelige liv, i parken om sommeren for eksempel, er et paradoks.

– Les også: Tung bass og feminisme på Chateu Neuf

Feminismens mange ansikter

Forfatter Heidi Helene Sveen har gjennom sine bøker og samfunnsengasjement tatt et oppgjør med seksuell trakassering. Hun tror hovedforskjellen i bevegelser i dag ligger i kampanjer på sosiale medier.

– Volumet blir så synlig at det ikke kan fornektes. Nå er det en sporbar kampanje med millioner av responser over hele verden som forteller mye av det samme, som bidrar til empatisk innlevelse, sier Sveen.

Hun mener personlige fortellinger alltid har vært en del av kvinnekampen, ofte gjennom bøker, men hvor bare de mest dramatiske eksemplene ble fremstilt. Forskjellen er at i dag er det kvinnene selv som setter dagsorden og velger hvilke historier som fortelles, mener hun.

Umulig å motvirke seksualisering

Sveen tror det kan fungere som en protest å avbilde kvinner nakne på en ikke-seksualiserende måte for å poengtere at kroppen har flere funksjoner. Men hun er skeptisk til hvorvidt det kan motvirke det seksuelle blikket medieindustrien har på kvinnekroppen.

– Interessen for å seksualisere kvinnekroppen er så stor og innarbeidet at mange ikke engang vet at det ikke trenger å være sånn. Når media driver med det i så stor grad, vil det ikke være mulig å utligne hverandre med å vise seg ikke-seksualiserende.

Safe space

Selena Sefany og Kristin Kessler vil fortsette å jobbe for at Klubb Free the Nipple skal være en arena i Oslos uteliv helt fritt for seksuell trakassering. Ifølge Sefany selv, har de fortsatt en lang vei å gå før de oppnår dette.

– Vi er i stadig dialog med vakter, bartendere, gjester og medlemmer av miljøene vi appellerer til på veien til å skape et hundre prosent «safe space». Vi kommer videre til å bidra til bevisstgjøring av problematikken rundt seksuell trakassering, kjønnsdiskriminering og slut-shaming.