Nora Mehsen: Med kjærlighet for Singer
Gjennom å lese Exphilpensum utviklet Nora Mehsen en sjelden forkjærlighet for Peter Singer. Det ble det tatovering av.
Som barn av innvandrere, lesbisk og muslim, manglet Nora Mehsen noen å identifisere seg med i hjembygda Stokke. Det var ikke før hun flyttet til Oslo, begynte på tverrfaglige kjønnsstudier og ble med i Skeivt Studentforum at hun følte hun passet inn.
Lest denne? Å være en ung muslim i Norge er ofte som å leve et dobbeltliv
– Jeg tror hele lesbe-Oslo er her, ler Mehsen og lar blikket gli over menneskemengden som er på Litteraturhuset før et arrangement med svenske Silvana Imam, en selverklært «superdyke» – eller superlesbe, på godt norsk. I dag er Mehsen aktiv i det offentlige ordskiftet og engasjerer seg særlig på vegne av skeive og muslimer.
Kanskje overraskende var det spesielt ett tema som fikk Mehsen til å reagere. Det var da Exphil-foreleseren etter hennes begrep totalt misforsto Peter Singer.
– Han hadde misforstått alt om speciesisme! Jeg ble så forbanna at jeg gikk frem med en gjeng med veggiser, men foreleseren bare avfeide kritikken.
Det hindret likevel ikke Mehsen i å hylle filosofen. Etter å ha lest Singers «Dyrenes frigjøring» ble nemlig den daværende veganeren så frelst av Singers filisofi at hun tatoverte en dame som sitter på et bur med en avklippertang. Dyrene er sluppet ut, og over er et banner med «Dyrenes frigjøring».
Tatoveringen er godt gjemt under en tettsittende veleurkjole og Singer-fascinasjonen har kanskje avtatt noe med årene. Ønsket om å spise ost lot henne heller ikke være mer enn en vegetarianer. Når hun får vite at filosofen skal ha en Exphil-forelesning på UiO senere i oktober, er det likevel som om en gammel gnist slår flammer igjen.
– Serr? Du kan ikke hustle noen billetter for meg, eller?
Helt serr! Peter Singer til Universitetet i Oslo
Mehsen er åpenbart sulten på det universitetet har å tilby. Hun syntes det var helt magisk å være student. Hun var det hun vil kalle en flinkis-student som med glede valgte fag fremfor fest. Likevel var hun ikke å se på lesesalen så ofte. Hun trengte mer enn akademisk fôr.
– Jeg foretrakk å lese hjemme. Jeg trengte free supply of food!
Hjemme kunne hun også lese uforstyrret – helt i ro og fred. Samarbeid var nemlig ikke helt hennes greie.
– Å skrive bacheloroppgave med seks andre var et helvete.
Lest denne? Disse foreleserne setter kvinner på pensum
