Fornøyd med foreleserne
En fersk undersøkelse viser at de fleste studenter er fornøyde med foreleserne sine. Allikevel er det sterke ønsker om å fornye undervisningsformen.
– Det viser seg at tradisjonelle forelesninger er en studieform som fungerer i enkelte tilfeller, og at de fleste studenter er fornøyde med den, sier Therese Eia Lerøen, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).
I en studentundersøkelse fra november, utført av Sentio for NSO og Universitas, svarer nesten to av tre at de i stor grad eller svært stor grad har tradisjonelle forelesninger. Samtidig er kun ti prosent misfornøyd med forelesernes pedagogiske kompetanse.
Studenter flest er med andre ord fornøyde med dagens undervisningsmodell. Spørsmålet er om studentene er fornøyde fordi de rett og slett ikke vet bedre. Lerøen mener at lærestedene kan bli bedre.
– Dagens system gjør studentene til passive mottakere til kunnskap, heller enn aktive bidragsytere i å skape kunnskap for seg selv, sier hun.
Et kulturproblem
Ifølge Lerøen er problemet at både institutter og ansatte får mer ut av å drive med forskning enn på å utforske pedagogiske alternativer.
– Det jobbes for lite med å utvikle gode undervisningsmetoder. Man blir premiert i større grad for forskning enn undervisning. Jo mer man publiserer, jo mer penger får instituttet. Jo mer man forsker, jo lettere er det å gjøre framskritt i karrieren. Det er både et systemproblem og et kulturproblem; det er ikke god nok kultur til å utvikle nye undervisningsformer eller til å jobbe med undervisning, og det er ikke et system som premierer de som gjør det.
Digitalisert høyskole
I oktober skrev Universitas om Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), [som ønsker å revolusjonere undervisningen med digitalisering](1). I dag mener studiedirektør Marianne Brattland at høyskolen har kommet godt i gang.
– Det satses mye på ulike former for digitalisering på høyskolen. Nå i første fase har vi, etter påtrykk fra våre studenter, hatt særlig fokus på digitalisering av eksamen og andre vurderinger.
Ifølge Brattland har høyskolen allerede begynt å bruke en rekke ulike moderne undervisningsmetoder som er tilpasset de enkelte studiene.
– Det varierer fra fag til fag hvilke metoder og verktøy som er best egnet. Det er viktig å merke seg at vi gjør dette for å få økt utdanningskvalitet og brukeropplevelse hos studentene og hos de som underviser, og at vi ikke har digitalisering bare for digitaliseringens skyld.
Bevisst undervisning
Selv om det er mange som ønsker å fornye undervisningformen, er det ikke alle som mener at det er nødvendig med de store omveltningene. Helge Strømsø er professor på Institutt for pedagogikk ved UiO, og mener at forelesninger i mange tilfeller kan fungere som et viktig ledd i en større undervisningsplan.
– De tradisjonelle forelesningene utgjør normalt sett ikke majoriteten av studentenes studieuke. I de fleste studier har man som regel andre typer aktiviteter som seminarer, oppgavearbeid, labøvelser og lignende. Forelesningen kan fungere godt hvis den er knyttet sammen med andre aktiviteter studentene holder på med på en god måte. Men hvis forelesningene er løsrevet fra andre ting studentene er involvert i, er jeg mer skeptisk, sier Strømsø.
Han mener at det viktigste til syvende og sist er at lærere og forelesere har et bevisst forhold til hvordan de velger å undervise studentene.
– Det finnes mange ulike tilnærminger. Det viktigste er at læreren vet hva han eller hun vil med undervisningsformen de velger. Det er viktig at det ikke bare går på automatikk, at foreleser ikke bare velger å ha forelesninger hver gang fordi det er det han eller hun er vant med. I tillegg er det uheldig om forelesning er den eneste undervisningformen som benyttes, sier han.
Les mer: Møt foreleserne som tilbyr noe ekstra
