Forelesning til besvær

Allerede i 1998 fastslo førsteamanuensis ved Program for lærerutdanning, Ove Kristian Haugaløkken, at forelesningsformen er en «antikvarisk undervisningsform» som er basert på at bøker og andre læringsmidler var en mangelvare. I dag kan studentene løpe ned på Akademika og få bøkene de trenger. Likevel har undervisningsformen vært identisk siden Universitetet i Oslo så dagens lys for første gang i 1811. Er forelesningsformen for lite engasjerende? Er det på tide med en ny type undervisningsform? Universitas møter studentene Leonie Hertel, Magdelena Nyland og Richard Rekdal på vei ut av forelesning på SV – fakultetet. De har alle tre opplevd at forelesningene gir dem så lite faglig innputt at de har valgt å ikke møte opp.

– Nei, det er noen forelesninger man bare ikke gidder å gå på, sier Magdelena Nyland, som studerer ved Humanistisk fakultet (HF).

Utvekslingsstudent Leonie Hertel har valgt å melde seg av et fag på grunn av kvaliteten på forelesningen.

– Ja, jeg gjorde det fordi foreleseren snakket litt over hodet på oss. Han antok at vi kunne alt pensum fra før, og da blir det veldig vanskelig å følge med, sier Hertel.

Personavhengig

Selv om de tre studentene har hatt negative opplevelser på forelesning, ser de også flere positive sider ved undervisningsformen.

– Det kommer an på foreleseren så klart, det er noen forelesere som er veldig flinke, og da får man mye ut av forelesningen, sier Nyland.

Kvaliteten på forelesninger er et mye diskutert tema blant studentene i dette landet. Professorene som underviser ved universitetene i Norge er ofte flinke i feltet sitt, men har ikke nødvendigvis tilstrekkelige pedagogiske evner. Professor emeritus i pedagogikk Jon Lauglo mener kvaliteten på forelesningen er personavhengig.

– Med dyktige forelesere tror jeg forelesningsformen funker godt. [God undervisning er sterkt personavhengig](2), både den personen som underviser og de som undervises, forklarer Lauglo.

Overhead og trillekoffert

Gjengen på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) er allikevel enige om at noen forelesninger ikke fungerer like godt som andre. Som oftest er det på grunn av foreleseren sin undervisningsstil.

– Du har jo alltid de foreleserne som er gammeldagse, de som ikke vil bruke Power Point, men heller drar frem overheaden. Jeg har faktisk en foreleser som nekter å bruke internett, så han sender oppgaver til oss i posten. Han tar også med seg en hel trillekoffert full av artikler på forelesning, fordi han ikke vil legge det ut på Fronter, sier Nyland og ler.

Les pensum!

Selv om mange studenter ikke klarer å lese alt pensum før hver forelesning, er det tydelig at det kan være lurt hvis man skal få mest ut av undervisningen.

– Da får man med seg mer av hva foreleseren snakker om, og det blir lettere å ta del i diskusjoner, sier Rekdal.

Nyland er enig og mener at man som student har en del ansvar selv.

– Jeg synes det kommer an på egen innsats i faget også, forelesningsformen fungerer best om man kommer forberedt, sier Nyland.

Fellesansvar

Førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk Arne Skodvin mener forelesere og studenter har et felles ansvar for studiekvaliteten.

– Både engasjerte lærere og engasjerte studenter er viktige for et godt læringsmiljø, vi burde forvente mental tilstedeværelse, både av dem som underviser og av dem som blir undervist, sier han.

Han mener foreleserne må forholde seg til studentene, og aktivt jobbe for at studentene henger med i undervisningen.

– Gode forelesere driver relasjonsbygging i auditoriet samtidig som de underviser, og at de fortløpende justerer sine forklaringer etter tilhørernes reaksjoner er viktig, argumenterer Skodvin.

Skodvin mener forelesningene kan fungere svært godt dersom foreleserne aktiverer studentene sine.

– Det finnes mange teknikker for å aktivisere studentene på andre måter. Summegrupper er en av dem. Det gir studentene rom for å undre seg, bli nysgjerrige, og mobilisere forståelse i løpet av en forelesning, mener han.

Skodvin mener også at flere burde utnytte seg av den tilgjengelige teknologien vi har i dag. Han forteller blant annet om såkalte klikkere som studentene kan laste ned som en app.

– Hele auditoriet får presentert et spørsmål og kan velge mellom ulike svaralternativer. Det er en god teknikk som gjør at både foreleseren og studentene kan forvisse seg om at noe er forstått, sier Skodvin.

Gull verdt

Tilbake på SV-fakultetet er studentene sikre på at forelesningen vi kjenner i dag ikke er på vei ut riktig enda. Studentene ser på forelesningen mer som en fin tilleggsgode til pensum, enn en undervisningsform i seg selv.

Hertel mener noe av det beste med forelesningen er kommunikasjonen mellom foreleser og student.

– Man får sjansen til å stille spørsmål om pensum. Det er mange forelesere som åpner for spørsmål på slutten, og det er veldig bra, forklarer Hertel.

* Bli mer aktiv: Slik får du mer ut av forelesningene dine