– Får ikke hjelp

– Jeg fikk kreftdiagnosen rett etter jeg hadde fylt 21. Det var i midten av april, og det begynte å nærme seg eksamen, forteller Hilde Thoresen.

Det var i fjor Thoresen fikk eggstokkreft. Sykdommen rammer under 400 norske kvinner i året, og svært få av dem er unge. Ifølge kreftregisteret er mindre enn halvparten i live, fem år etter diagnosen. Sykdommen er svært alvorlig fordi den ofte oppdages sent.

Thoresen kjente smerter i magen, og bestilte time hos gynekolog. Der fikk hun beskjeden om at hun hadde kreft. Sykdommen gjorde at hun måtte ta pause fra studiene og gjennomgå cellegiftbehandling og to operasjoner. Da hun kom tilbake på skolebenken, måtte hun ta igjen fagene hun gikk glipp av, i tillegg til eksamener. Det har skapt vanskeligheter.

– Det er en tøff diagnose å få når du er såpass ung. Pasienter med eggstokkreft har en dårlig overlevelsesrate. Jeg visste at jeg skulle gjennom et slitsomt år, men du vet ikke hvordan det er før du har vært gjennom det.

Tappet

I etterkant av kreften og behandlingen led hun av utmattelse, hukommelsestap og konsentrasjonsvansker. Thoresen studerer økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og mener høyskolen har gjort lite for å tilrettelegge for henne. Hun har vansker med å følge timeplanen med forelesninger og obligatoriske presentasjoner tidlig på morgenen.

– Jeg fikk ikke avlagt eksamen i noen fag siden jeg ble syk. Jeg sendte dem en mail og sa at jeg hadde fått kreft og la med legeerklæring for få ting tilpasset. Først fikk jeg ikke fortsette på tredjeåret. De sa jeg måtte ta andreåret på nytt, men etter at jeg fikk min sosionom ved sykehuset til å sende samme mailen, fikk jeg fortsette, sier Thoresen.

– Hva har denne situasjonen med studiene gjort med deg?

– Når du egentlig vil være med venner og prøve å gjøre noe annet enn å ha det tøft, så sier høyskolen: «Nei, du får ikke komme, du får ikke ta eksamen, du får ikke tilrettelagt». Det er tøft å kjempe mot høyskolen når de ikke tar deg på alvor.

Dårlig behandling

Hun var tilbake som student høsten 2014, men tilretteleggingen fra høyskolen har vært begrenset til én time ekstra på eksamen. Senskadene etter behandlingen gjør det fortsatt vanskelig for henne å komme på forelesninger tidlig på morgenen, og hun har derfor de siste tre semestrene bedt om å få tilrettelagt undervisning senere på dagen, uten hell. Ingen av de tre henvendelsene hennes skal ha blitt besvart.

– Hvis det er riktig at høyskolen har glemt av henne, er det ikke bra, sier Marianne Brattland, studiedirektør ved HiOA. Hun mener det definitivt ikke er slik høyskolen skal behandle studentene sine.

Blankt avvist

Thoresen hadde også fått høre at det fantes en prøveordning med kameraer installert på enkelte klasserom, og hun foreslo for høyskolen at dette kunne være en løsning for henne, slik at hun kan følge med på undervisningen hjemmefra. Det ble avvist.

Studiedirektør Brattland bekrefter at det fins strømmemuligheter ved høyskolen, og at stadig mer av undervisningen blir strømmet.

– Kan en student som har vanskelig for å komme på undervisning og forelesninger få strømmet det hjem?

– Vi har egne undervisningsrom hvor det er enkelt lagt opp til strømmemuligheter, så det bør ikke være et problem. Alle våre studenter skal ha en god studiehverdag, og de skal oppleve at de er godt ivaretatt, sier Brattland. Hun ønsker ikke å uttale seg konkret om Thoresen sin sak og hvorfor hun ikke har fått ønsket om strømming oppfylt.

Flere studenter med spesielle behov opplever at lærestedet ikke legger til rette for dem: Dyslektikere får råd om å ta færre studiepoeng i stedet for tilrettelegging på universitetet

Stadige henvendelser

Ina Merkesdal, styreleder i Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG), forteller at Hildes situasjon er langt fra unik.

– Generelt så er det utrolig leit når unge kreftoverlevere, som ønsker å gjøre en innsats for å komme tilbake til jobb og utdanning, ikke får det til på grunn av for dårlig tilrettelegging, sier hun.

Hun forteller at UG stadig får henvendelser fra frustrerte studenter som opplever manglende tilrettelegging på lærestedet sitt. Blant annet på grunn av tretthetsfølelse, som i Thoresens tilfelle.

– Vi ser også at senskader som tretthetsfølelse ofte ikke blir tatt på alvor, og at svært få i det hele tatt kjenner til hva tretthetsfølelse går ut på. Studenter får dermed inntrykk av at studiestedet ikke mener at de har et problem det er verdt å tilrettelegge for.

Mer om studenthelse: En femtedel av alle studenter sliter med psykiske plager. Hva er det med studenttilværelsen som gjør oss så sårbare?