Forvridde forventninger

Du er ute på byen med studievennene dine. Ølen går ned på høykant. Om noen dager skal dere på hyttetur og uka etter er det oktoberfest. Forrige uke var det fest i fakultetsbaren og uka før der var du på trafikklysfest. Bakfull, men fornøyd, sitter du og den store omgangskretsen din i kantina og ler av helga som gikk, samtidig som dere planlegger neste sprell. Du har møtt verdens kuleste folk. Livet er en lek. Studietiden er tross alt den beste tida i livet, slik foreldrene dine alltid sa.

Eller? Studenttilværelsen er ofte bra, men for en stor andel vil den oppleves som det motsatte. Følelsen av å være ensom, å sjeldent orke noen verdens ting, av å ha behov for å snakke med noen, men ikke vite hvem. Dager hvor du aller helst vil ligge i fosterstilling hjemme på sofaen. Følelsen av utilstrekkelighet som sakte, men sikkert lukker seg rundt deg.

Veldig mange studenter vil i løpet av studietiden kjenne på dette. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 viser at 19 prosent opplever alvorlige psykiske symptomplager, og 13 prosent melder om lav studiemestring. De fleste av disse har aldri opplevd psykiske plager før de begynte med høyere utdanning. I tillegg faller over halvparten av dagens studenter fra, og fullfører ikke studiene på normert tid. Hva kan gjøres for å unngå frafall?

Jeg opplevde selv å bli syk på utveksling. Studieadministrasjonen ba meg søke permisjon og ønsket meg god bedring. Da jeg omsider begynte å bli frisk fikk jeg brev om at jeg hadde mistet plassen på studiet grunnet manglende progresjon. Da forsvant også støtten fra Lånekassen. Det var lite de kunne gjøre, for det var jo tross alt jeg som ikke hadde fulgt retningslinjene – retningslinjer jeg ikke visste eksisterte. For å få rett på lån og stipend måtte jeg ta igjen bortimot ett års studiepoeng. Jeg måtte være student for å få rett til å bli student igjen, noe foreldrene mine måtte punge ut for. Det var en rådgiver som etter hvert fant et «smutthull» i loven: Arbeidsavklaringspenger fra Nav, for de som enten på grunn av skade eller sykdom trenger hjelp til å «komme tilbake i arbeid». Det var selvfølgelig en hake: man kan ikke ta studiepoeng samtidig. Åpenbart en håpløs situasjon som ikke akkurat motiverer til å fullføre studiene. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa i vår at man burde innføre ordninger som kan stimulere og oppmuntre studenter til å gjennomføre raskere. Som belønning mente han at ekstra stipend eller omgjøring av studielån var en god ide. Mon det. Isaksens belønning av de sterke viser kanskje at kunnskapsministeren selv aldri har opplevd å bli syk i studietiden.

Les mer: Hver femte norske student opplever alvorlige psykiske plager

Problemet med frafall og utenforskap begrenser seg ikke bare til Norge. I en undersøkelse gjennomført av den amerikanske organisasjonen National Alliance on Mental Illness, skal halvparten av studentene ha oppgitt at deres psykiske helse var enten under gjennomsnittet eller dårlig. Hva er det med utdanningsinstitusjonene som gjør at studentene blir deppa?

Ifølge leder for helsetjenesten i Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), Kari Jussie Lønning, er det å være student en mer sårbar situasjon enn å være arbeidstaker. Som student har man en rekke plikter knyttet til studiene, men vi mangler beskyttelse dersom vi skulle være uheldig å falle av eller sakke mye etter. At flere og flere studenter sliter med psykiske plager er et sammensatt problem som påvirkes av blant annet samfunnskrav og uklare forventninger fra utdanningsinstitusjonene til det å være student.

Studietiden er altså ikke bare en harmonisk frihetsperiode. Lønning mener utdanningsinstitusjonene må være mer realitetsorienterte når de forbereder unge mennesker på overgangen til høyere utdanning. Man er for eksempel mer sårbar for å oppleve psykiske utfordringer i starten av studiet, men det blir enklere etter hvert som man finner en studieteknikk og kommer inn i et sosialt nettverk.

Les mer: Studenter er en utsatt gruppe

Andelen med alvorlige psykiske symptomplager er ifølge SHoT-undersøkelsen dobbelt så høy blant studenter som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe. Muligens er dette fordi ferske studenter trer inn i noe som vi ikke ordentlig kan, og det er krevende å være i en læringsprosess over lengre tid. Selv om du velger å tilegne deg nye ting som du synes er spennende, kan det tippe over i å bli angstvekkende. Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Hanne Oddli, trekker fram at alle har et slags ideal, hvor man ser for seg hva man er god til og alt man kan få til. Mange opplever å få dette idealet knust i løpet av studietiden. Kanskje var du en av de beste til å skrive oppgave på videregående, men sliter med å få til akademiske tekster. Kanskje har du vært vant til å prestere «best», men får ikke vist deg fram på samme måte lenger. Det er ubehagelig å oppdage at idealet ikke samsvarer med den du trodde du var. De trygge rammene er borte og det er ingen som forteller deg hva du skal gjøre lenger. Alt er opp til deg. Det er ikke alltid like lett å slå seg til ro med det.

Å begynne på studier er en helt ny fase hvor man skal integreres i mange nye miljøer, både når det kommer til læring og det sosiale. I en slik overgang er det naturlig å være sårbar. Psykisk helse er en vanskelig tematikk, både fordi det ikke finnes noen definitive svar og fordi psykisk sykdom er forbundet med skam. Likevel er det en rekke gode tilbud, men de må til gjengjeld fremmes, tydeliggjøres og terskelen for å tørre å innrømme at man sliter må senkes. Det tok lang tid før jeg kontaktet rådgivningstjenesten. Delvis fordi jeg ikke visste nok om tilbudet, delvis fordi jeg skammet meg over situasjonen jeg hadde havnet i. To og et halvt år senere, etter å ha kjempet meg gjennom systemet, var jeg tilbake på lesesalen igjen. Men det var ikke takket være et belønningssystem likt det Isaksen nå taler for. En bedre ende å starte i vil kanskje være å slutte å idealisere studietida.