Bekymret for studenters tilrettelegging

Ingvild Leren Stensrud studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og har dysleksi.

Da hun begynte å studere, skjønte Stensrud raskt at hun trengte hjelp til å holde følge med medstudentene sine. Hun kontaktet derfor en studieveileder for å kartlegge tilbudene ved universitetet, og å få tips til alternative studieteknikker.

– Det eneste svaret jeg fikk, var at jeg burde ta færre studiepoeng i semesteret. Det er en dårlig idé, særlig med tanke på studielånet, sier hun.

Hun mener at studenter med lesevansker trenger bedre rådgivning og tilrettelegging enn det universitetet tilbyr i dag. Hun vil blant annet ha rådgivning fra veiledere med spesifikk kunnskap om dysleksi og tekniske hjelpemidler som fargekoding av lysbilder i forelesninger.

– Hva gjør man når en dyslektiker ber om hjelp? Er svaret å be dem studere mindre, eller å veilede med studieteknikk, spør hun.

Dårlig informering

Et særlig problem, ifølge Stensrud, er at universitetet ikke får ut informasjon om de tjenestene de tilbyr til studenter med læringsvansker. Det som finnes må de finne fram til selv.

Generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge ser med bekymring på universitetets manglende hjelpsomhet.

Hun forteller at Dysleksi Norge ofte får henvendelser fra studenter som er usikre på hva de har krav på fra utdanningsinstitusjonene. Det skaper usikkerhet for studentene, noe Solem mener universitetene og høyskolene må ta en stor del av skylden for. Slik det er nå, blir alt en kamp for den enkelte student, mener hun.

– Hver enkelt student må kjempe for å få oppfylt rettighetene sine og få et tilrettelagt studieløp. Ofte er kampen forgjeves. Da blir det bare rettigheter på papiret, sier hun.

Delegert ansvar

Universitas har tidligere skrevet om uklare regelverk og dårlig informasjon for studenter med dysleksi, men UiO har fremdeles ikke tatt noe overordnet ansvar for å gjøre dyslektikernes studiehverdag bedre.

– Utover minimumskravene er tilretteleggingsansvaret delegert til fakultetene, det vil også si at det er de som uttaler seg om spørsmål knyttet til tilrettelegging, forklarer Marianne Knarud, senior kommunikasjonsansvarlig ved UiO.

* Når studenter med dysleksi tok eksamen ved Universitetet i Oslo, la administrasjonen tidligere ved et dokument som ba sensoren ta høyde for lese- og skrivevanskene i vurderingen. Dette har UiO sluttet med, fordi tilretteleggingstjenesten ved UiO mener datamaskiner retter alle skrivefeil.

Frykter å støte

Seksjonssjef ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Tone Vold-Sarnes, mener fakultetet generelt sett er opptatt av å tilrettelegge så mye som mulig, men at det i hovedsak er opp til studentene å be om hjelp. Dette fordi hun mener enkelte studenter med dysleksi kan føle seg støtt ved å bli tilsendt informasjonen.

– Fakultetet bruker mye ressurser på tilrettelegging av studiehverdagen. Men det er også viktig ikke å trå studentene på tærne. Det er ikke nødvendigvis slik at én students ønsker deles av hele studentgruppa, sier hun.

Ingvild Leren Stensrud kjøper ikke fakultetets forklaring.

– Jeg skjønner ikke hvordan man kan støte noen ved å informere om deres rettigheter og tilbud, sier hun.

Ikke bedre på HiOA

Mangelfull informasjon overfor studenter med lærevansker gjelder ikke bare UiO. Heller ikke Høgskolen i Oslo og Akershus sender studenter med dysleksi noe skriv om hva de tilbyr.

– Vi informerer om vårt veiledningstilbud på nettsidene våre. I tillegg informerer vi om veiledningstilbudet på infoskjerm og pauseinfo, sier Eva Marie Ballo, seniorrådgiver i tilretteleggingstjenesten ved høgskolen.

* Dårlig tilrettelegging ved universitetet har vært et vedvarende problem i flere år. Studenter har tidligere etterlyst klarere retningslinjer, bedre oppfølging, og en mer aktiv tilretteleggingstjeneste for dyslektikere.

* Det har også blitt klaget på manglende lydutgaver av pensum.

Ta kritikken på alvor

Stensrud, som også er medlem av studentpartiet Sosialdemokratene ved UiO, håper den årelange kritikken fra dyslektikere snart blir tatt på alvor.

– Jeg kommer til å fremme et forslag i Studentparlamentet med krav om at universitetet imøtekommer dyslektiske studenter bedre , sier hun.

Generalsekretær Caroline Solem støtter opp om engasjementet til Stensrud, og tilbyr seg å hjelpe.

– Vi blir gjerne med i samtaler med ledelsen. Dysleksi Norge har egne studieteknikk-kurs, kanskje universitetet kan samarbeide med oss om et slikt tilbud, sier hun.