Slik hjelper de studenter med talevegring

Når hjertet dunker, munnen er tørr og huden kjennes blussende, frykter en at dette oppfattes som tydelige signaler om at man ikke er ’kul’»

Rigmor Mogård, en bauta i «ta ordet»-miljøet @txt:Taleangst @txt:Du har trolig opplevd det selv: Frykten som tar deg før du skal holde et muntlig fremlegg eller ta ordet i en forelesning. Alle fjesene som stirrer på deg. Rommet som blir helt stille. Tvilen bygger seg opp. Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at nær én av fem studenter sliter kraftig i slike situasjoner. Studentene svarer at de opplever en sterk frykt for å holde muntlige fremlegg eller å ta ordet i faglige sammenhenger. Totalt sier kun én tredjedel at de ikke kjenner på frykten. Likevel forventes det hver dag at studenter skal snakke foran titalls eller hundretalls av andre ukjente mennesker. Men mange tar aldri ordet. Og det gjelder særlig kvinner. De er også sterkt overrepresentert blant søkerne til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) sitt «ta ordet»-kurs. @mt:Store ringvirkninger @txt:– Du får mye mer ut av undervisningen når du deltar aktivt. Rådet kommer fra sosionom Siri A. Hansen som hvert semester holder SiOs «ta ordet»-kurs for et dusin studenter i Oslo. Gjennom en rekke fysiske og mentale øvelser er målet at studenter skal bli mer komfortable med å snakke foran større forsamlinger. Hansen forteller at redselen har store ringvirkninger på livet til mange av de med taleangst. – Sterk angst kan føre til at du velger bort enkelte studier og jobber du synes er interessante fordi de krever at du må kunne holde foredrag, for eksempel, forklarer hun. Det er en variert studentgruppe som deltar på kurset. Men ifølge Hansen er alle kursdeltagerne hennes oppgående og ressurssterke. – Det kan for eksempel være en lærerstudent som gruer seg til å undervise foran mange elever. Mange stiller nok for høye krav til seg selv og er veldig redde for å mislykkes, sier hun. @mt:Frykt, skam og tristhet @txt:– _Hvorfor sliter så mange studenter med å tale foran store grupper?_ – Jeg tror det dreier seg om en vanskelig opplevelse som sitter igjen. Flere har ikke tatt ordet siden barneskolen. De har vridd seg unna alle situasjoner som krever at man snakker i plenum, sier Hansen. Bakgrunnen for taleangst viser seg å være komplisert. En av de virkelige bautaene i «ta ordet»-miljøet er Rigmor Mogård, som jobbet i Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo. I en fagartikkel fra 2005 trekker hun frem disse tre hovedkildene til talevegring: Frykten for å bli negativt vurdert av andre Skamfølelse over å ha dummet seg ut Tristhet over forspilte muligheter @mt:Kvelende kulhetskultur @txt:I den samme artikkelen, titulert «Ta ordet – før du forlater universitetet!», skriver Mogård at «kulhetskulturen» ved universitetet også kan stå i veien for mer studentaktivitet i undervisningen. – Studentene snakker om å være «kul», som kommer av det engelske ord for «kjølig». Når hjertet dunker, munnen er tørr og huden kjennes blussende, frykter en at dette oppfattes som tydelige signaler om at man ikke er «kul», skriver Mogård. @mt:Større faglig utbytte @txt:Forskning viser at du vil få et større faglig utbytte av undervisningen dersom du deltar mer aktivt. Likevel er det mange studenter som holder munn. – Litt for mange studenter er nok litt passive. Men det hviler ikke bare på studentene, men også på hvordan seminaret er organisert, sier Helge Ivar Strømsø. Han er professor i pedagogikk på Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Hans fagområder er læring i høyere utdanning og selvregulert læring. – Bare ved å verbalisere spørsmål og kommentarer, blir det tydeligere for deg selv hva du behersker bra eller mindre bra, sier han. Blant annet er det gjort forskning som viser at studenter som skal forklare fagstoff til andre, lærer mer enn når man sitter alene og leser. Gjennom å formidle kunnskapen du sitter inne med blir det tydeligere for deg selv hva du kan og ikke kan. Professoren påpeker likevel at forelesningen er organisert slik at det er foreleser som skal ta styringen. Dersom alle skal ta ordet kommer hele forelesningen til å krasje. – Det kan bli kaos dersom alle studentene tar et «ta ordet»-kurs, sier han. @mt:Supermann-trikset @txt:Tilbake på SiOs «ta ordet»-kurs lærer deltagerne blant annet supermann-trikset. «Trikset» er å gjøre deg selv fysisk stor ved å spre armer og ben. Gjennom å ta mye plass skal selvtilliten bygges opp. Etter noen minutter med strekk føler mange seg mer komfortable med å snakke i forsamlinger, ifølge kursleder Hansen. – Vi har også en del avspenningsøvelser som kan være nyttige, forteller hun. I disse øvelsene fokuserer man på å puste rolig. Ifølge Hansen hjelper det å senke stressnivået ditt og distraherer deg fra å være nervøs. På kurset har de også en «pulsrunde» der deltagerne må reise seg raskt og svare på spørsmål. – De aller fleste merker at det ikke er så farlig å ta ordet som de trodde. Vi får veldig gode tilbakemeldinger, og jeg kan se tydelig utvikling hos de som deltar, sier hun. Hun mener at trening i trygge omgivelser er oppskriften på å bli mer komfortabel med å ta ordet. – På kursene skaper vi en trygg setting der det er lov til å dumme seg ut. Fra og med andre kurskveld må alle holde ett innlegg hver.