Ta ordet på universitetet

Psykososiale forhold og livskvalitet spiller en stor rolle for studenters trivsel og studiemestring. Det viser den siste store helse- og trivselsundersøkelsen blant studenter fra 2010, SHoT. Når studenter ikke mestrer studiene, er det dårlig livskvalitet, eksamensangst og psykiske plager som i størst grad ligger bak studievanskene. I tillegg kommer angst for å ta ordet i faglige sammenhenger. Undersøkelsen viser at hele 40 % av studentene er litt redde og 15 % veldig redde for å ta ordet. Flere kvinner (17%) enn menn (10%) er redde for det. Studentenes studieferdigheter blir målt og evaluert også ved muntlige presentasjoner.

Taleangst behøver ikke være synlig for andre. Selv utadvendte personer som virker trygge på seg selv kan være veldig redde for å ta ordet. De kan bruke mye tid og krefter på å grue seg til å holde innlegg. Ved semesterstart møter det opp mange som har det slik. At mange ferske studenter må delta i grupper der medlemmene ofte skifter og derfor må forholde seg til forskjellige ansikter hele tiden, gjør problemet større.

Mange studenter gruer seg til slike situasjoner fordi de ikke vet hvordan de vil takle å snakke i en ny gruppe. De blir flinke til å unngå oppgaver som må fremlegges muntlig. Den faglige selvtilliten undergraves og de tror ofte at det de skal gjøre ikke blir bra nok. De er redde for å rødme, stamme eller gå i stå, og kanskje for å dumme seg ut. De har prestasjonsangst, som kan utvikles til taleangst på grunn av mangel på trening.

For noen kan det bli starten på en lang historie der en unngår å ta ordet i faglige sammenhenger. Noen velger studier med mindre muntlige fremlegg for å slippe ubehaget. De er ikke nødvendigvis dårligere studenter enn andre, men hemningene gjør læringen vanskeligere. Deres «akademiske selvtillit» er dårligere enn hos studenter som er tryggere på å snakke i forsamlinger.

Redde studenter er del av en taus majoritet som blir passive på seminarer og i debatter. Når så mange er tause, kan det utgjøre et demokratisk problem. Når mange studenter synes å mangle vilje eller interesse til å delta i fora som er en del av samfunnets beslutningsstruktur, kan det skyldes angsten for den personlige eksponeringen. Universitetslærere har hevdet at de tause studentene på forelesninger er et norsk fenomen, og at det er for lite gruppeundervisning tidlig i studiene. Resultater blir at studentene blir utrygge fordi de ikke blir kjent med hverandre.

Studenthelsetjenesten og Studentrådgivningen tilbyr hvert semester kurs for studenter med taleangst. Kursets formål er å forebygge at problemer utvikler seg til en fastlåst problematikk. Målet er å skape mestringsfølelse og selvtillit hos deltakeren. Dit søker mange studenter som vil komme seg videre, særlig når de nærmer seg slutten av studiet og snart er arbeidssøkere. Treningen på kurset gjør deltakerne bedre i stand til å heve stemmen og hevde sine meninger. Kursene får gode tilbakemeldinger.

Man kan også hjelpe seg selv med enkle selvhjelpsmetoder. Ved å være bevisst på problemet, og ta mot til seg og øve i ulike sammenhenger, kommer mange langt i å bryte et mønster der de unngår utfordringer. Selve unngåelsen forsterker frykten for å ta ordet.

Et godt læringsmiljø legger til rette for at studentene får utviklet trygghet og trivsel, som er forutsetninger for optimal læring og personlig utvikling. Så er det opp til den enkelte studenten å tørre å ta ordet når det trengs.