– Læreryrket har mistet glansbildet

Sent i april kom søkertallene for opptak til høyere utdanning ved universiteter og høyskoler i Norge.

Flere av lærerutdanningene ser prosentvis nedgang, og barnehagelærerutdanningen stuper med hele 25,6 prosent. Pedagogstudentenes leder Elise Håkull Klungtveit roper varsko.

Les også: “Sto på hodet for å komme inn på drømmestudiet: – Helt tullete”

Gjennom morsmelken

Tallene er ikke veldig overraskende for Lise Benus (23). Hun studerer selv til å bli lærer, et yrke som tilsynelatende går i familien.

– Min mor en lærer, hennes søstre og deres mor igjen er lærere og hennes far er rektor. Jeg har fått det gjennom morsmelken. Jeg var assistent for moren min da jeg var 12 år på barneskolen.

Hun studerer grunnskolelærer 5.-10. trinn på Oslomet. Selv om hun kommer fra en lærerfamilie, var grunnskolelærerutdanningen andrevalget da hun søkte seg til høyere utdanning. Det er hun ikke alene om.

– Det er veldig mange som går kanskje et halvt år maks fordi de ikke vil lengre. Lærerstudiet var bare noe midlertidig. De skal heller gå på det studiet de egentlig skulle på.

Studieretningen til Benus ser en nedgang på 3,7 prosent i antall førstevalgssøkere. Hun har flere teorier om hvorfor.

– Jeg ser for meg at det er de samme grunnene som alltid. At lærere er overarbeidet og får ganske lav lønn i forhold til det arbeidet de putter inn.

Studentundersøkelsen Studiebarometeret måler blant annet overordnet tilfredshet på de ulike studieprogrammene i Norge. Undersøkelsen legger frem ulike påstander. Studenter svarer med en skala fra 1 til 5, der 1 er «ikke enig» og 5 er «helt enig». På spørsmål om de er tilfreds med studieprogrammet sitt lander gjennomsnittet av alle grunnskolelærerutdanninger på 3,6.

Lærerutdanningen 5.-10. trinn på Oslomet lander på 4,5. Likevel peker Pedagogstudentene på at Studiebarometeret viser at gjennomsnittet av lærerutdanningene ikke svarer til forventningene. Benus sier seg enig.

– Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i det. Da jeg kom på lærerstudiet forventet jeg å lære å være en lærer. Og det har jeg jo lært – litt.

Benus beskriver en hverdag med mange forelesninger og mye lesing. Likevel savner hun konkrete verktøy til undervisningssituasjonene hun blir plassert i.

– All den kunnskapen jeg har lært, sånn omtrent, hadde jeg fra før. Du mister litt motivasjonen rett og slett når du ikke lærer noe særlig av å gå på studiet.

Praksissjokket

Benus forteller om det som blant lærerstudentene er kjent som «praksissjokket».

– Det er ikke sånn at man kommer på skolen klokken åtte om morgenen med ferdig oppstilt presentasjon og timeopplegg og stikker klokken fire, og det er det. Man sitter gjerne en eller to timer før timen og jobber med det, og så drar man hjem og jobber videre. Så får man masse e-poster fra foreldre som er sinte fordi barnet deres ikke klarer timeopplegget. Så må man leke litt familiepsykolog og ta vare på alle elevene som faller utenfor.

Hun legger til: – Det er veldig mye å gjøre. Det er det man kaller praksissjokket!

Videre forteller hun at lønnen ikke er insentiv nok til å bli lærer, og at yrket har mistet en del av statusen sin:

– Læreryrket har mistet glansbildet det hadde for 50–70 år siden da det å være lærer var like stort som å være lege. Så jeg tror det er en kombinasjon av å måtte jobbe mye for en ikke så god lønn og ikke noe særlig sosial status i yrkestittelen.

Dramatiske søkertall?

Søkertallene til høyere utdanning viser at antallet søkere med lærerutdanninger som førstevalg har ligget på mellom 8 og 10 prosent de siste ni årene. I samme tidsrom har det konsekvent vært flere søkere enn planlagte studieplasser.

Det har fått lederen i interesseorganisasjonen Pedagogstudentene Elise Håkull Klungtveit til å reagere. Hun beskriver søkertallene som «dramatiske».

– Hva er det som er spesielt dramatisk med årets tall?

– Det som er dramatisk med årets tall er at det er nedgang for tredje år på rad. Det var et toppår i 2017/18. Siden det så har man hatt nedgang, og så går det ned i år igjen. På bakgrunn av det så blir vi bekymra for søkningen til lærerutdanningen, sier Klungtveit.

Flere av lærerutdanningene ser en nedgang i antall søkere. Samtidig er det ifølge Samordna opptak en økning i antall førstevalgssøkere til lærerutdanningene satt opp mot antall søkere totalt.

– Bør ikke målet være at flere har lærerutdanningen som førstevalg heller enn høye søkertall for søkertallenes skyld?

– Målet er absolutt at flest mulig skal ha lærerutdanningene som førstevalg og at det skal være mange søkere. Det er jo en indikasjon på at det mange i samfunnet vårt som har lyst til å bli lærere. Når søkertallene ser ut sånn som de gjør, tenker vi at indikasjonen ikke er det, sier hun og fortsetter:

– Derfor roper vi litt varsko. Så er det veldig positivt at det er flere søkere til grunnskolelærer 1–7. Der har det vært skikkelig kritisk i mange år.

Klungtveit poengterer at de kjenner til frafallsproblemet som lærerstudent Benus skisserte:

– For eksempel i lektorutdanningene er det så mange som syv av ti som faller fra i løpet av studiene. Det kan både handle om hva som er ens førstevalg og ikke, og det kan handle om kvaliteten i utdanningen og hvordan man opplever at man blir fulgt opp.

Les også: “Øker leia med 4 prosent: – Stress”

Barnehagen mindre populær

Barnehagelærerutdanningen ser den største prosentvise nedgangen fra 2021 til 2022. Antall førstevalgssøkere synker med 25,6 prosent. Her er det også planlagt 4,7 prosent færre studieplasser. 2022 ser 3061 førstevalgssøkere på de planlagte 2730 studieplassene.

Gapet mellom antall søkere og studieplasser er i ferd med å tettes. Klungtveit ser med frykt på tallene.

– Det er jo bra at det er vanskelig å komme inn på alle lærerutdanningene som jeg sa. Det er positivt. Men at det er en nedgang på 25 prosent på barnehagelærerutdanningen det er skikkelig skummelt. Det er helt avgjørende å ha kvalifiserte lærere i barnehagen. Når pilene peker nedover så drastisk, er ikke det bra i det hele tatt.

Les også: “Hvor er angreknappen?”