–Kan ikke øke stillingsprosenten min hver gang husleia stiger

I fjor sommer flyttet Sara Houge (21) inn i en studentbolig hos Studentsamskipnaden SiO. Nå skal leiekontrakten fornyes, men hun reagerer på at studentsamskipnaden skrur opp husleieprisen med 3,9 prosent.

Månedsleien for Houges studentbolig vil øke fra 7200 til 7481 kroner. Dette betyr at hun fra 1. august må ut med nesten 300 kroner mer i måneden.

– Det er ikke det at 300 kroner er så utrolig mye, men det er prinsipielt feil at husleia skal være like høy som lånet man får utbetalt i måneden, sier Houge.

Les også: “Bustadsektoren er strukturelt skakkøyrd”

Skaper stress

Etter at faste utgifter som husleie, kollektivbillett og forsikring er betalt, sitter Houge igjen med 850 kroner av lånet. For å få økonomien til å gå rundt har hun en deltidsstilling på 20 prosent ved siden av fulltidsstudiene i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

– All lønna mi går til å leve, og til å være student. En 20 prosent-stilling er ikke nok, men jeg kan ikke ta på meg mer jobb, for da kommer det til å gå mer utover studiene enn det allerede gjør.

Houge sier at trang studentøkonomi gir mye unødvendig stress.

– Det er stress som du heller burde ha på lesesalen over pensumtekster du ikke har lest. Men så stresser du heller over at prisen på leia di øker med så mye at det vipper over hele budsjettet, påpeker Houge.

– Jeg kan ikke øke prosentstillingen min på jobb hver gang husleia stiger.

Del av et større problem

Også student Mia Andersen Linnerud (22) reagerer på prisøkningen hos SiO. Hun har bodd i Lillo studentby siden høsten 2018. Fra hun flyttet inn i boligen og fram til nå, har leieprisen hennes økt med over 800 kroner.

– Istedenfor å være en foregangskjemper, velger SiO å være en kapitalist.

Hun mener også at SiO bør være mer åpne om hva økningen i driftskostnader går ut på.

– Økningen er en del av et større problem. Under korona var det mye press på at utleieselskapene ikke skulle høyne leia, og det gjorde heller ikke SiO. Men vi er fremdeles i en situasjon som er preget av korona, sier Andersen Linnerud.

Samtidig påpeker hun at det ikke kun er SiO som har ansvar.

– Den situasjonen som er i boligmarkedet nå, får ikke SiO gjort noe med. De må bare respondere på konsumprisindeks og markedet. Det er regjeringen som må handle.

Hun legger fram at det spesielt er studentene i storbyer som Oslo, Bergen og Trondheim som har behov for større studielån.

Ved siden av studiene sjonglerer hun to jobber for å få det økonomiske til å gå rundt. Hun sier at økonomi er et stort stressmoment i hverdagen.

– Det er ikke tidsbruken på jobb som tar fokuset mitt mest. Det som tar fokuset mitt mest, er økonomisk angst, sier hun og fortsetter:

– Jeg får ingen hjelp hjemmefra, det er bare meg. Hvis jeg mister jobben, så har ikke jeg mat på bordet.

Les også: “Borten Moe grillet om studiestøtten: – Anerkjenner problemet”

Ber om begrunnelse

Videre stiller Houge seg skeptisk til begrunnelsen for prisøkningen.

I e-posten som ble sendt ut til beboerne fra SiO kommer det frem at «årsaken til de nye prisene er økte drifts- og vedlikeholdskostnader».

Reduser husleia er en aktivistorganisasjon som jobber for mer solidarisk boligpolitikk i Norge. De etterspør større åpenhet fra SiO.

Ifølge aktivisten Nina Arnesen krever de en konkretisering av hva kostnadene er, og hvorfor de er så mye høyere i år enn tidligere.

– Vi får veldig lite tillit til SiO som studenter. Uansett hva SiO driver med, så vil vi gjerne vite hva det er, sier Arnesen til Universitas.

– Hører ikke på studentene

For ett år siden leverte Reduser husleia et opprop til SiO, der de krevde innsyn i SiOs budsjetter og reell påvirkning på pengebruken, og at samskipnaden reduserte leieprisene sine.

– Hva mener Reduser husleia om at SiO nå øker husleieprisene?

– Vi synes det er veldig kjipt at de gjør det. Det vises veldig tydelig at de ikke hører på studentene når de gjør det motsatte av det vi har bedt om, påpeker Arnesen.

– Mandatet til studentsamskipnadene er å ivareta studentvelferden. Vi mener at dette er noe SiO ikke gjør, da de ikke hører på studentene og heller ikke er åpne om hvordan de driver.

Styreleder i SiO Stine Johannesen mener derimot at samskipnaden har større åpenhet enn de fleste andre organisasjoner med liknende tjenesteområder. Hun henviser til at styresaker, årsberetning og årsregnskap ligger tilgjengelig på nettsidene deres.

«I noen saker er det viktig både for vår egen del, men også for våre samarbeidspartnere, at ikke all informasjon offentliggjøres. Dette er av konkurransehensyn», skriver hun i en e-post til Universitas.

Les også: “Vi trenger økt studiestøtte nå”

Lavere enn kostnadsøkningen

Boligdirektør i SiO Gunn Kirsti Løkka sier at de generelt ønsker å ha så lave husleiepriser som mulig. Hun påpeker derimot at årets situasjon er ekstraordinær.

– Det er en økning i drifts- og vedlikeholdskostnader, men SiO har likevel valgt å sette en ny pris lavere enn det kostnadsøkningen viser, sier Løkka til Universitas.

– Kan du konkretisere hva disse kostnadene innebærer?

– Konsumprisindeksen er på 4,5 prosent, og byggekostnadsindeksen er på 11,9 prosent. Det er en generell prisøkning som treffer bolig direkte, og de indeksene er gode eksempler på det.

Det er SiOs hovedstyre som har besluttet den nye prisen for husleien.

Peker på politikerne

På spørsmål om hvordan studenter skal få økonomien til å gå rundt når leieprisene hos SiO spiser en stor del av Lånekasse-støtten, svarer SiO-styreleder Stine Johannessen følgende:

– Studiefinansiering og utviklingen i studenters kjøpekraft er et myndighetsansvar. Vår husleie er satt basert på våre kostnader, og vi er dermed nødt til å forholde oss til kostnadsutviklingen. I år er det som sagt en situasjon med ekstraordinær økning i drifts- og vedlikeholdskostnader, men SiO har valgt å sette ny pris lavere enn hva kostnadsøkningen tilsier.

– Så ansvaret ligger heller hos myndighetene?

– Regjeringen sier selv at studiestøtten skal justeres etter KPI, men det har den ikke gjort for 2022. Vi ser med stor bekymring på at studentene blir hengende bakpå den generelle samfunnsutviklingen, og stiller oss spørrende til hvilke vurderinger regjeringen har lagt til grunn ved årets prisjustering av studiestøtten.

– Ansvaret for leieprisene ligger hos SiO, men hvis studiestøtten øker mindre enn den generelle kostnadsøkningen, så vil den reelle kjøpekraften gå ned, påpeker hun.

Les også: “SiO kommer på uvarslede besøk: Bryter med husleieloven”

Regjeringen svarer

At studenter ikke har råd til å betale den den nyeste økningen i SiO-husleien er myndighetenes ansvar, og ikke SiOs, ifølge styreleder Stine Johannessen. Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) svarer på Universitas’ e-post til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe om planer for studiestøtten:

«Stortinget har de siste femten årene økt studiestøtten etter forventet prisvekst, og i tillegg innført en hel måned ekstra med studiestøtte. Det betyr at studentene har fått 11.500 kroner mer å rutte med i året», skriver han.

Han mener, i motsetning til Stine Johannessen, at studiestøtten er KPI-justert i inneværende år:

«Siden studieåret 2007–2008 er basislånet prisjustert etter forventet vekst i konsumprisindeksen hvert år, det gjelder også dette studieåret.»

Vil ikke knytte til G

Men selv om grunnbeløpet i folketrygden (G), som følger lønnsveksten her til lands, har doblet seg de siste 20 årene, mens studiestøtten kun har økt 60 prosent, står Regjeringen fast ved at støtten ikke skal knyttes til lønnsvekst eller justeres etter lønnsoppgjøret. Selv om den gjengse borger får mer å rutte med, henger studentene etter.

«Vi vil fortsette å styrke studentenes økonomi, blant annet gjennom å bygge flere studentboliger og gjennom gratis eller rimeligere tannhelsetjenester, men vi ønsker ikke å knytte studiestøtten til grunnbeløpet.»

Han viser også til strømstipendet på 3000 kroner som studenter kunne søke om denne vinteren.

Kaster ballen tilbake

Hoel understreker også at regjeringen gir tilskudd til studentboligbygging, slik at det er billigere for SiO å bygge boliger i hovedstaden enn for andre. Dette skal bidra til å holde husleien nede.

– Resten av kostnadene må over tid dekkes av husleien. Den enkelte studentsamskipnad avgjør selv nivået på leieprisene. Studentene har flertall i styret og kan bestemme at styreleder skal være en student, og har på den måten mulighet til å påvirke husleienivået, skriver Hoel og kaster ansvarsballen tilbake til student og styreleder Johannessen.