Borten Moe om prisøkningen og studenter: – Anerkjenner problemet

– Vi kommer ikke alltid til å være enig.

Slik innledet forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fra talerstolen på NSOs landsmøte i Tønsberg. Her var han for å svare på spørsmål fra studentpolitikere fra hele Norge.

Ståtsråden var likevel tydelig på at det er viktig å ha en god dialog og et tett samarbeid med landets studenter. Men ikke alle i salen var syntes å være like fornøyde med innsatsen til studentenes statsråd, så langt. Mer om dette snart.

Les også: Dette er NSOs landsmøte 2022

Olje og firerkrav

Under utspørringen fikk Borten Moe blant annet spørsmål om oljeutdanning, firerkravet og studiestøtten.

Lederkandidat Maika Marie Godal Dam stilte spørsmålet om hvorvidt hvordan ministeren skal få til et forskningsløft på klima, miljø og bærekraft, hvis man samtidig oppfordrer studenter til å søke på petroliumsrettede utdanninger.

Hun viste til en fersk NRK-sak der statsråden oppfordret ungdommen til å søke oljeutdanninger.

På dette svarte Borten er det stadig er nødvendig å forvalte norske energiressurser tiårene fremover. Han viste også til de nåværende kraft- og energiutfordringene på kontinentet, og beskrev en felles utfordring med å få inn nye energikilder.

– Når det gjelder den bærekraftige utvikling fremover, blir det for lettvint å si at vi skal slutte med olje og gass i en tid hvor vi trenger ressursene i oljebassengene, sa han.

Edvard Sveen fra Nord Universitet tok staffetpinnen videre og tok opp en annen omstridt utdanningssak. Nemlig skrotingen av firerkravet i lærerutdanningen, som ble gjennomført av sittende regjering i fjor høst.

Hvorfor slutte å stille krav i norsk utdanningssystem? spurte Sveen.

– Vi har ikke skrota kravene, men vi har justert dem litt. På lærerutdanningene våre har vi flere studieplasser enn vi har opptak til. Vi tror det er mulig å bli en god lærer, uten at man har 4 i mattematikk, svarte Borten Moe.

KPI fremfor grunnbeløp

NSO har lenge hatt som mål å knytte studiestøtten opp mot 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. G står for grunnbeløpet i folketrygden (G), og justeres hvert år i samsvar med den alminnelige lønnsveksten i befolkningen. En studiestøtte på 1,5 G vil i dag tilsvare i underkant av 160.000 kroner i året. Under utspørringen fikk statsråden både spørsmål om å knytte studiestøtten til 1,5 G og om han han vil gjøre noe for å bøte på de umiddelbare levekårsutfordringene til studentene, gitt den siste tidens høye prisøkning.

Borten Moe argumenterte for at det er mer hensiktsmessig å knytte studiestøtten opp mot konsumprisindeksen (KPI). Det betyr at støtten justeres etter den ventede prisøkningen på varer og tjenester i Norge.

– Vi har tydelig på at vi ønsker en ordinær justering av studiestøtten justert etter KPI, i utvikling og i tråd med inflasjon. Kjøpekraften skal ikke ned, men vi må snakke sammen om dagens situasjon. Over tid er det klart at en situasjon med mye høyere prisstigning kan bli et problem. Det er en interessant problemstilling å diskutere med NSO i tiden som kommer, sa han.

Borten Moe påpekte samtidig at studiestøtten stadig er i utvikling. Han viste blant annet til at kjøpekraftsutviklingen for studentene de siste ti årene har vært i pari, og trakk frem utvidelsen til 11 måneders studiestøtte.

Les også: BAdesken ble hijacket til NSOs landsmøte

– Kommer ikke til å skje

Men Borten Moe var også tydelig på at differansen mellom NSOs forslag og det nåværende systemet er svært stor. Den ligger for øyeblikket på 2,5 milliarder kroner.

– 2,5 milliarder nå kommer åpenbart ikke til å skje. Det ville bare vært tull av meg å stå her å love noe over bordet, sa Statsråden.

På spørsmål fra Universitas om det kan bli aktuelt å innføre mer drastiske tiltak for å styrke studentenes kjøpekraft i en tid med voldsom prisøkning, svarte han:

– Jeg anerkjenner at det er en problemstilling og inviterer til en diskusjon om dette fremover. Men jeg kan ikke på stående fot love hverken det ene eller andre. Hadde man gjort om på systemet, kan det også hende at det ville hatt en motsatt effekt. Det er ting man må tenke gjennom. Det er også mye usikkerhet knyttet til hvor høy prisstigningen blir fremover, og hvor hardt inflasjonspresset blir på forskjellige varer. Derfor er det viktig at vi snakker om dette fremover.

Men hva hvis studenter faller fra studiene fordi de ikke har råd til å studere. Vil ikke dette stride mot regjeringens ambisjoner om å gi lik mulighet til utdanning for alle, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn?

– Det vil det selvsagt gjøre.

Protest fra NTNU-delegasjonen

Like før statsråden gikk av scenen, holdt delegatene fra NTNU opp en rekke med bokstaver som til sammen dannet ordet: «campussamling».

Bakgrunnen for protesten var Borten Moes varslede kutt i campusprosgektet på NTNU i Trondheim. I et intervju med Dagens Næringsliv tidligere i vår, sa statståden at universitet kan vente kutt i miliardklassen, da pengebruken på nye universitetsbygg ifølge ham har gått «over stokk og stein».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det har skapt reaksjoner i studentmiljøene i Trondheim. De frykter blant annet at kuttene føre til et dårlige arealtilbud for studentene ved NTNU.

Andreas Knudsen Sund er delegat fra NTNU og tidligere leder av Studenttinget. Han forteller til Universitas at de bestemte seg for å gjennomføre protesten like før Borten Moe gikk på scenen.

– Ola så veldig bevist ikke i den retningen da han gikk ut. Men det er åpenbart at mange i salen så det, og det ble tatt masse bilder, så vi fikk frem hva vi mener om saken.

Til Universitetsavisa sier Borten Moe at han ikke tror kuttene har gjort han mer upopulær i Trondheim.