Reagerer på SiO-krav om karantehotell

Torsdag 26. november mottok beboerne i SiO bolig en e-post med bestemmelse om at de ikke har mulighet til å gjennomføre innreisekarantene i sine studentboliger. Istedenfor oppfordres beboerne til å ta inn på karantenehotell ved ankomst til Norge, en ordning som ble opprettet av regjeringen 9. november.

Påbudet gjelder både for de som flytter inn for første gang i en SiO-bolig og de som allerede bor i en. SiO skriver videre at de ikke kan betale for kostnadene for det ti dager lange oppholdet på karantenehotellet, en sum som beløper seg på 5000 kroner per hode.

Ikke krav for folkeregistrerte

Studenter Universitas har vært i kontakt med hevder SiO feiltolker regelverket som ligger til grunn for å måtte avholde karantetiden ved ankomst til Norge på et karantenehotell.

På regjeringens informasjonssider om hvilke karantenebestemmelser som gjelder ved ankomst til landet, står det spesifisert at «De som er bosatt i eller eier bolig i Norge, og som oppholder seg i boligen eller på annet egnet oppholdssted», slipper unna kravet om karantenehotell.

Som bosatt i Norge regnes de som er folkeregistrerte som bosatt i landet, samt de som har levert skjema for flyttemelding i forbindelse med fysisk ID-kontroll. Alle som tildeles et norsk fødsels eller D-nummer og har som hensikt å bli værende i mer en seks måneder blir registrert i folkeregistret.

Utenlandske studenter som for tar en lengre grad i Norge regnes altså som bosatt i Norge. Også utvekslingstudenter har mulighet til å få tildelt et d-nummer dersom for eksempel skal ha behov for skattekort i perioden i løpet av studieoppholdet.

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo Hans Petter Graver viser til punktet om folkeregistrering på spørsmål om SiO har grunnlag for å nekte beboerne å tilbringe karantenetiden i deres egne boliger.

– Informasjonen fra SiO er ikke riktig for de som allerede bor i en SiO-bolig dersom de har den som sin folkeregistrerte adresse, skriver han i en-post til Universitas.

– Er det noe i prinsippet som hindrer noen fra å tilbringe karantenetiden i en studentbolig? Hva er forskjellen mellom dette og for eksempel. et privateid kollektiv, hvor man også deler hushold med flere andre?

– Det er ingen prinsipiell forskjell. Men forskriften legger som sagt vekt på om man er folkeregistrert i Norge. Er man det, så har man lov å reise hjem, uansett hva slags bolig man har, skriver Graver. Han legger til at det selvsagt også kan være vanskelig å følge karantenereglene dersom man bor tett sammen med andre.

– Er man ikke folkeregistret i Norge, må man i karantenehotell med mindre man eier en bolig eller fritidsbolig i Norge. Da kan man reise dit. Men det holder ikke om man disponerer en bolig uten å eie den, skriver Graver.

Les også: 3 av 5 studenter føler seg mer ensomme under pandemien

– Forvirrende

Joseph David Blacklock bor i SiO-bolig og kommer fra Australia. Han tar en mastergrad ved Det Utdanningsvitenskapelige fakultet på UiO. Blacklock reagerer kraftig på at beskjeden fra SiO først blir kjent nå, ettersom regjeringen la frem sine bestemmelser om karanetenehotell 9. november.

Blacklock viser også til folkehelesinstituttets karanteneregler, hvor det blant annet står at «Studentboliger/-hybler/-kollektiv kan være egnet som oppholdssted dersom dette er personens eget hjem», så fremt man tilstreber «avstand til andre og minst mulig bruk av fellesarealer.»

– Jeg lurer på hvilke retningslinjer de følger? spør Blacklock.

Han understreker videre at mange internasjonale studenter står overfor et vanskelig valg, da de ikke har råd til å betale for et opphold på karantehotell etter de kommer hjem fra den planlagte juleferien.

En av disse er spanske Jaioni Sandurtun som studerer master i fred og konfliktstudier ved UiO.

– Da de nye karantenebestemmelsene kom ut i starten av månedene begynte jeg og mange andre internasjonale studenter å planlegge for turen hjem til jul. Her støttes vi oss på FHIs retningslinjer hvor det presiseres at studenthjem kan brukes for å avholde karantenen, sier hun.

– SiO sier det ene, mens regjeringen mener det andre. I det hele tatt er det ganske forvirrende, fortsetter Sundurtun.

Kan få konsekvenser for studiene

Hun stusser også over at boligene i SiOs bygninger er svært forskjellige, og at det er forskjell på å bo i en hybel med eget kjøkken og bad fremfor en leilighet hvor man deler bad og stue med andre studenter. Derfor mener hun løsningen SiO har valgt, skjærer alle beboere over én kam.

Ifølge Sundurtun har bare de færreste internasjonale studenter råd til å betale kostnaden for et karantenehotell.

– Jeg er ikke noe imot karantenen, og er ikke redd for å tilbringe karantenetiden på hotell. Men hvis det er så viktig for SiO at vi tilbringer karantenetiden et annet sted enn der vi bor, mener jeg også at de burde betale for de ekstra kostnadene dette medfører.

Sundurtun er nå usikker på om hun i det hele tatt har råd til å fortsette studiene i Norge igjen etter nyttår.

– Jeg gleder meg til å komme hjem til jul, men spørsmålet er om jeg i det hele tatt kan komme tilbake hit i januar. Utover de 5000 kronene må jeg også betale leien til SiO. Hvilke utenlandske studenter har disse pengene?

Les også: Dropper ut for klimakamp

SiO: – Vil informere om reglene

Universitas har fredag formiddag stilt følgende spørsmål til SiO:

# Kan dere redegjøre for hvordan SiO har tolket regelverket?

# Hvorfor får ikke både norske og internasjonale studenter som er bosatt i Norge benytte seg av SiO-boligene til å gjennomføre innreisekarantene?

# Hvorfor blir denne informasjonen offentliggjort fra SiOs side først nå?

I en e-post til Unviersitas skriver boligdirektør i SiO Gunn Kirsti Løkka:

«Regjeringen har innført en ordning med virkning fra 9. november om karantenehotell ved innreise til Norge fra utlandet. Vi ønsker å informere studentene som bor hos SiO om reglene slik at de ikke skal havne i en uforberedt situasjon når de lander på Gardermoen etter en eventuell utenlandsreise i juleferien. Det er myndighetene som håndhever regelverket, og vår intensjon er å informere etter beste evne, slik at studentene er klar over dette.»

Les også: Studentledere i kredittkort-krangel