Studentledere i kredittkort-krangel

Onsdag la Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) ut en Facebook-post hvor de problematiserer inntektene og utgiftene for studenter og etterlyser handling fra regjeringen.

Runa Fiske, leder i Studentparlamentet (SP) ved UiO, sier til Universitas at budskapet i posten er at studentene står i en økonomisk krise og at regjeringen må sette inn tiltak.

– Henrik Asheim (forsknings- og høyere utdanningsminister, red.anm) har sagt at man må stole på at systemet skal ordne opp, men for de som nå står i en økonomisk krise og står uten inntekt ved siden av Lånekassen er det vanskelig å tro på det, forteller hun.

Innlegget har skapt heftig debatt i kommentarfeltet. Blant de som har reagert er tidligere leder i Velferdstinget Gard Løken Frøvoll. Han mener SP har brukt uredelige tall for å fremstille et studentbudsjett.

«Legges det til grunn her at studentene ikke klarer å planlegge økonomien sin i det heletatt? (sic)» skriver han og følger opp med:

«Og dersom en student likevel både ikke har klart å porsjonere ut pengene riktig, og mistet deltidsjobben (langt fra alle har det), så er jo saken ganske greit løst med kredittkort.»

«Uredelig fremstilling»

Til Universitas utdyper Frøvoll at han reagerer på at studentene ifølge Studentparlamentet har en inntekt på 8421 kroner i «Asheims studentbudsjett for desember».

– Jeg synes det er litt spesielt er at man ikke tar høyde for at studentene kan planlegge økonomien frem mot desember, sier han med henvisning til storstipendet på 22.458 kroner i august, og legger til:

– Når det er korona og permitteringer, så burde man kanskje forvente at studentene tenker såpass frem i tid.

Regner man med storstipendet ligger det månedlige snittet for høstsemesteret på 11 229 kroner i måneden: 2808 kroner mer enn tallene som ble oppgitt i posten.

– Jeg synes det endrer saken, fordi Studentparlamentet fremstiller det som om det er en rekke ting man ikke får råd til med summen de har oppgitt. Jeg mener man ville fått råd til en del av de tingene med riktige tall, sier Frøvoll.

Den tidligere lederen av Velferdstinget sier at det fremstår litt useriøst når han nå har fått litt distanse til studentpolitikken. Han mener det ville vært mer redelig å vise til nøyaktige tall, for å styrke argumentasjonen.

– Studenter må huske at ikke alle ser på studenter som en veldig utsatt gruppe i samfunnet, da burde man kanskje argumentere litt deretter, sier Frøvoll.

SP-leder Fiske avfeier kritikken og mener bruken av tall verken er uredelig eller useriøs.

– Vi kunne tatt i mer på utgiftssiden, dette var et ganske forsiktig anslag, sier hun.

Fiske legger til at man får storstipend i august og januar fordi man har større utgifter de månedene. Hun viser til at nye studenter ofte må betale depositum og at for mange brukes storstipendet på utstyr og bøker.

– Det er hyggelig om det er noe igjen av storstipendet, men det er ikke noe man kan regne med, avslutter hun.

Les også: Flere hundre i opprop mot SiOs husleie

La dem bruke kredittkort

I Facebook-kommentaren legger Frøvoll frem en mulig løsning til studenter som ikke får endene til å møtes i desember: Bruk kredittkort.

Det er hovedsakelig dette som har satt fyr på debatten. Blant annet kommenterer Habon Beegsi, kommunikasjonsrådgiver i tankesmien Agenda:

«Virker ganske fjernt å foreslå å bruke kredittkort for å finansiere sine utgifter…»

Håkon Randgaard Mikaelsen, tidligere leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) og nåværende kommunikasjonsrådgiver i Ansa, viser til at NSO hvert år setter opp studentbudsjett basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå og Forbruksforskningsinstituttet SIFOs referansebudsjett.

«Det viser at studenter årlig har et underskudd på 55924kr. Det er kult at du ville dekket inn det med kredittkort, men jeg tror det er en særdeles dårlig løsning for de fleste.» svarer Mikaelsen i en kommentar til Frøvoll.

Til Universitas svarer Frøvoll på kritikken og sier at det var ment som en siste instans dersom man er i en situasjon hvor man trenger det.

– Det er ikke noen god løsning å leve over evne, men når man er garantert penger gjennom storstipendet i januar, er det ikke noe problem å betjene den kredittgjelden og det er rentefritt om man betaler på tiden, så da er det ikke så farlig, sier han og legger til at han selv ville gjort det om han var i situasjonen tegnet opp av Studentparlamentet.

Runa Fiske mener på sin side at bruk av kredittkort bare flytter problemet lengre frem i tid.

– Det blir litt som å tisse i buksa for å holde varmen. Det løser ikke noe på lengre sikt, det fører til at man får mindre penger i januar, sier hun.

Fiske mener det er en uansvarlig oppfordring fra Frøvoll.

– Jeg synes det er bekymringsverdig at han som tidligere studentleder ikke tar innover seg den situasjonen som mange står i nå. Han burde vite bedre, sier hun.

– Ser du de noe problematiske sidene ved å oppfordre studenter som allerede har en trang økonomi, til å løse dette med kredittkort?

– Jeg synes studenter må ta mer ansvar for seg selv og egne valg, ikke alltid bare rope på skattepenger, svarer Frøvoll.

Fiske mener dette er å legge feil premisser for debatten.

– De fleste studenter har jo jobb ved siden av studiene til vanlig. Studenter er vant til å leve på et trangt budsjett og man får det til å gå rundt, men nå er ikke de jobbene der. Man kan heller ikke prioritere annerledes om man til syvende og sist ikke har penger, sier hun.

Les også: Aldri før har norske studenter vært mer ensomme

Luksusfellen-økonom: Unngå kredittkort så langt det lar seg gjøre

Lene Drange driver Instagram-kontoen Snaponomi og er økonom og Luksusfellen-programleder. Hun mener dette er en utfordrende situasjon for studenter hvor det er vanskelig å få endene til å møtes. Til Universitas skriver hun i en e-post at det kan være lurt å gå gjennom kontoutskriften og se hva pengene går til.

– Mange studenter er gode når det gjelder matinnkjøp, men det er mulig å bli enda mer bevisst. Det kan være et tips å få tilbake penger for tjenester en ikke får benyttet, som treningssenter og flybilletter, skriver hun.

Drange legger også til at det er muligheter for å få andre jobber:

– For eksempel søker kommuner skiftarbeidere i forbindelse med smittesporing, som er godt betalt. Det samme gjelder matbutikker som trenger ekstra hjelp.

Hun poengterer at det er mulig å tjene 60.000 kroner skattefritt, fordelt på seks ulike jobber, som å passe barn, hunder eller vaske.

– Da jeg bodde i kollektiv med noen venninner vasket vi oppgangene i blokken vi leide for å spe på inntektene, legger Drange til.

Når det gjelder forbrukslån understreker hun at det er en uheldig konsekvens for den enkelte og noe man bør unngå så langt det lar seg gjøre.

– Det er skummelt å føle seg «nyrik» på lånte penger, noe som er utrolig lett. Men har man absolutt ingen andre muligheter så er det viktig å finne det «billigste» alternativet og selvfølgelig betale det ned så fort som mulig, skriver hun og legger til:

– Det du bruker i desember skal ikke betales før i midten av januar og da har en mest sannsynlig fått et nytt stor stipend. Men det er skummelt å leve på forskudd.