Ned fra haugen: Adrian Bolstad har det siste året ledet den studentpolitiske lista Gjestelista. De vil ikke være å se på Studentparlamentet ved i UiO i studieåret som kommer.

Gjestelista kaster inn håndkleet

– Studentpolitikk er jævla kjedelig

De har prøvd å være humoristiske, uhøytidelige og studentvennlige. Men etter fem år tar ikke Gjestelista gjenvalg til Studentparlamentet.

Publisert Sist oppdatert

Gjestelista

# Grunnlagt i 2017 med Simen Flotvik Mathisen som leder

# En populistisk og ideologi-løs liste

# Fronter hovedsaker som vinmonopol på Blindern, skybar på HF, ingen eksamen 18. mai og døgnåpne lesesaler.

# Har ligget rundt 14 prosent oppslutning i valgene siden 2017, med 2018 og 2021 som unntak med lav oppslutning.

# Opptatt av å endre rammene for studentpolitikken, slik at den blir mer tilgjengelig for studenter.

På Gjestelistas Facebook-side står et ensomt rop om hjelp: «Hei! Vil du ta over gjestelista? Ta kontakt så fort som mulig». Det ble publisert i februar i år, og ingen ser ut til å ha tatt oppfordringen.

Gjestelista har ingen kandidater og vil ikke være en del av studentvalget som arrangeres mellom 28. april og 5. mai på UiO. Adrian Bolstad, Gjestelistas avtroppende leder, sier det ikke er så mystisk som det kan virke at de ikke stiller til valg i år.

Les også: Derfor gidder de å engasjere seg i studentpolitikken

Det svarte fåret

Gjestelista har ikke vært som lister flest. Lista ble grunnlagt i 2017 (se faktaboks), med et påfølgende brakvalg som fjerde største liste med 13,7 prosent oppslutning det året. Siden har listas oppslutning variert. I Studentparlamentet identifiserer mange av listene seg med ideologier man kjenner igjen fra voksenpolitikken. Dét skulle ikke Gjestelista gjøre, og gikk inn med et klart budskap om at de ikke tilhørte den ene eller andre siden av den politiske aksen.

Gjestelistas hjertesaker har omfattet vinmonopol og skybar på campus, billigere mat og drikke på SiO, mer praksis i utdannelsene og døgnåpne lesesaler – de ville kjempe for gode enkeltsaker uten begrensninger fra ideologiers normative føringer, og slik representere gjennomsnittsstudenten.

«Jævla kjedelig»

Gjestelista har hele tiden kjørt en linje om at studentpolitikk er ganske kjedelig og tørt, noe avtroppende leder Adrian Bolstad også er enig i.

– Studentpolitikk er jævla kjedelig, det kan dere sitere meg på hvis dere vil!

Ved spørsmål om Bolstad tenker å gjøre comeback i studentpolitikken etter Gjestelistas forlis, svarer han først at han har nok med å konsentrere seg om masteren.

Dette oppsummerer godt Gjestelistas holdning til det de mener er Studentparlamentets høytidelige syn på seg selv.

– Det æ'kke så jævla viktig heller, sier Bolstad, med henvisning til den dårlige oppslutningen studentvalget ofte har.

Denne holdningen ser ut til å være både Gjestelistas sterkeste kort og akilleshæl i studentpolitikken. I 2020 fortalte daværende leder Eskild Gausemel Berge til Universitas at det ikke var lett å gå motstrøms i studentpolitikk.

–⁠ Den følelsen av at man står og banker hodet i veggen er verken bra for blodtrykket eller for gleden av å drive med studentpolitikk. Det er ikke bra for noen å gjøre dette i mer enn ett år. Det er dårlig for hjertet, rett og slett, fortalte Berge den gang.

Gjestelistas ledere sitter kun i ett år av gangen. Dette er del av deres visjon om hvem en studentpolitiker skal være: et helt vanlig og uerfarent menneske. Derfor legges lista ut på «anbud» hvert år. Den har tidligere blitt solgt for blant annet to børek. Men hva har skjedd nå?

– Ingenting mystisk egentlig. Engasjementet falt bort, og ingen ville ta over. For meg personlig har det blitt mye jobb og skole, forklarer han.

Bolstad sier også han selv må ta litt av ansvaret for at det ikke er nye til å ta over, da studentpolitikk er avhengig av sosiale relasjoner som det har vært vanskelig å opprettholde blant mye studier og jobb.

Liten påvirkningskraft

Men hvorfor engasjere seg når man mener studentpolitikk er kjedelig og uviktig? Bolstad forteller at han engasjerte seg i en liste fordi han trodde det var mer substansielt enn å bare være en representant.

Bolstad sier han synes det er lite givende på alle måter.

– Kan hende bare jeg personlig ikke er typen for Studentparlamentet. Problemet er vel at jeg føler det kræsjer med hvor seriøst det er forventet at man skal ta det mot hva slags endring man føler man kan gjøre.

Bolstad vil likevel slå et slag for studentpolitikken etter den krasse kritikken.

– Når det er sagt så er representasjon og Studentparlamentet sin rolle i for eksempel universitetsstyret viktig! Jeg mener ikke å drite på hele Studentparlamentet.

Jeg mener ikke å drite på hele Studentparlamentet

Adrian Bolstad, avtroppende leder i Gjestelista

På kanten av stupet

Dette er heller ikke første gang Gjestelistas eksistens henger i en tynn tråd. I begynnelsen av februar i 2020, og igjen i desember samme år, meldte Universitas om at lista søkte ny leder, og det var bare så vidt at de reddet seg fra undergangen begge gangene.

– Hvorfor tror du Gjestelista ikke vekker engasjement for nye studentpolitikere, slik at den kan gjenopplives og fortsette?

– Ingen vekker engasjementet. Vår versjon av Gjestelista var farget av Covid, som sterkt påvirket vår mulighet til å drive valgkamp, skriver Bolstad.

Bolstad forteller også at ingen av de andre kandidatene på lista ville stille til valg som leder.

– Synes du fremdeles det er behov for en Gjesteliste?

– Absolutt, Studentparlamentet har et ansvar for å vise at man trenger ikke være ideologisk bundet for å være del i studentpolitikken.

– Vi er outsidere i en klubb, men det går jo fint! svarer Bolstad.

Les kommentar: Studentvalget føles trivielt fordi det er det. La oss gjøre det viktig

Les også: Snart kan du studere drag på universitetet

Powered by Labrador CMS