– Drag er frigjørende kunst

– For meg er det gøyeste det å gjøre seg om til en ny person.

Universitas møter Åshild Livsdatter Brinchmann Løvig (28), en tilsynelatende vanlig lingvistikkstudent i slutten av tjueårene, i leiligheten hun deler med to andre på Grünerløkka. Ved siden av studiene jobber hun på baren Aku Aku. Men denne kvelden er det dragartist, eller mer presist drag king, hun skal være.

– Det er litt sånn transportere-huet-mitt-et-annet-sted-følelse over det. Litt avkobling, forteller hun.

Foran et lite speil inne på soverommet klargjør Åshild sminken. Halvannen time senere skal hun opptre på den skeive baren Elsker, som ligger ved siden av Oslo Nye Teater i Oslo sentrum. Da som dragpersonaet Briar, som hun omtaler som en eldre, pervers og sleskete, men litt sjarmerende karakter. Om Briar omtales med han, hen eller det, er ikke så nøye, ifølge Åshild.

– Hvilke andre meninger og holdninger har min drag-persona enn

dem jeg har? undrer hun.

Hyllene er fylt opp av bøker og filmer på DVD. Veggene er prydet med plakater av komediedramaet Frances Ha og Pina, en kunstnerisk film om koreografi. Til og med en symaskin har funnet sin plass ved siden av en mannekeng som bærer en blazer. Åshild understreker at hun ikke er så flink til å sy, men prøver å supplere til kostymet en gang iblant. Ellers foretrekker hun å finne klær til karakteren Briar på bruktbutikker rundt omkring.

– Jeg tror jeg har litt Pippi Langstrømpe-innstilling, sånn: Det har jeg aldri prøvd, så det klarer jeg sikkert.

Drag inntar akademia

Drag defineres som regel som et midlertidig og performativt skifte av kjønnsuttrykk: drag queen, der en biologisk mann opptrer som kvinne, og drag king, der en biologisk kvinne opptrer som mann. Noen leker også med det menneskelige gjennom mer monstrøse eller animalske tolknin- ger, til tider definert som drag thing.

Med sin opprinnelse i ballkulturen i New York på 80-tallet ble drag po- pularisert gjennom det amerikanske reality-programmet RuPaul’s Drag Race. Høsten 2021 ble det for første gang i Norge mulig å studere drag i norsk skolesystem, da på drag-linja ved Arbeiderbevelgelsens folkehøg- skole på Ringsaker, opprettet av Jens Martin Hartvedt Arvesen.

Til høsten opprettes drag som emne på universitetsnivå. Oslomet føyer seg dermed inn i rekken, og blir den aller første institusjonen i Skandinavia til å tilby drag innen høyere utdanning.

– Det å føre drag inn i akademia, gjør også at det kan få en sterkere status rent kunstnerisk og som fenomen, at det kan bli tatt mer på alvor, sier Remi Johansen Hovda.

Les også: Uten mat og drikke duger helten: Slik er faste­må­neden for studentene

Han er emneansvarlig for det nye emnet “Kunsten å dragge”. For øyeblikket befinner han seg i Gol som drama- og teaterpedagog på Gol videregående skole. Universitas møter han over Zoom.

– Draglinja til Jens Martin fikk jo pes i avisene. Noen mente at “herregud, er det dette skattepengene våre skal gå til”.

– Jeg mener jo det helt motsatte, det er veldig nødvendig, fordi det er så mange som har lyst til å uttrykke seg på forskjellige måter.

Hovda er utdannet fra Oslomet, og var den første i Norge til å skrive en masteroppgave om drag fra et kunstnerisk perspektiv.

– Oslomet har vært veldig positive til emnet. Jeg trodde det skulle ta flere år å få opp et slikt emne, men jeg begynte for ett år siden.

Sykehus-drag?

Drama- og teaterpedagogen håper at flere enn dragartister søker seg til emnet, slik at man får variasjon i studentgruppen. Alt fra pedagoger og sykepleiestudenter, til motedesignstudenter, kunst- og håndverksstudenter, og drama- og teaterstudenter.

– Vi har jo sykehusklovn-fenomenet, men sykehus-dragartisten – hvorfor ikke? spør han lattermildt.

Slik Åshild bestemte seg for å begynne med drag en aprildag for fire år siden, er også Remi klar i sin oppfordring til andre som vurderer det samme:

– Søk “Kunsten å dragge”!.

Men alvoret ligger der fortsatt. Hovda mener at drag kan bli et viktig verktøy for å snakke med selvtillit om kjønn, seksualitet og uttrykk, og tilføyer:

– Det skeive, ikke minst.

– Drag har jo hatt en viktig funksjon som frigjørende kunst. Det å bryte med lenkene, hvis man kan kalle normene det.

Drag er mer enn underholdning

Tilbake i leiligheten, er også Åshild begeistret over at man nå kan få utdannelse i drag på papiret.

– Vi trenger alltid noe nytt å utforske.

Åshild, som Remi, er opptatt av å gi drag en plass innen scenekunsten, ikke bare som ren underholdning. Det har mye historie bak seg, i tillegg til det politiske, det skeive, det performative, og mye mer, understreker hun, og tilføyer:

– Det ligger veldig mye arbeid i det. Det er jo et slags håndverk. Jeg tror det kan være en bra ting at det kan bli tatt like seriøst som skuespill og dans.

Det er heller ikke grenser for hva det kan dragges om, mener hun og tilføyer:

– Det er mulig å lage drag om klimakrisen, hvis man har lyst til det.

Ikke-binært studentliv: – Det er en grense for hvor mye man orker

Kongen tar trikken

Snart er det ikke lenger Åshild, men en fullsminket Briar som er klar for å ta trikken mot Elsker for kveldens dragshow.

– Jeg har fått noen veldig morsomme blikk fra barn. Barn er så ærlige. Jeg sto på trikken for å dra til skolen, og så litt mer voldsom ut enn det her, mer mørk og fargerik, men jeg hadde på meg relativt vanlige klær.

Åshild ler når hun forteller hvordan en unge på fem-seks år forskrekket tittet opp idet hun passerte.

– Ungen bare ser på meg skeptisk, sånn «det der var faen meg weird ass», og det synes jeg var så morsomt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Femti år siden avkriminalisering

Framme på Elsker, er kjønnsuttrykkene mange. Og helt tilfeldig er det kanskje ikke at det på akkurat denne torsdagen er femti år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge.

– I kveld feirer vi femti år med frihet dere!, manifesterer Briar/Åshild bak sceneteppet i det showet begynner.

Slik drag spiller på kjønn, handler denne dagen og dette året, i anledning Skeivt kulturår, om kjønnsidentiteter, utdypet hun før showet:

– Identiteten i seg selv spiller ikke på kjønn, men uttrykk gjør jo det.

Kjønnsrollene er ikke de samme i dag som de var for femti år siden, og drag-miljøet er et av miljøene som utfordrer disse. Å vite akkurat hva man skal definere seg som, eller hvorfor hun har valgt å være en drag king, synes ikke Åshild at er så nøye. Så lenge det kjennes riktig.

– Kanskje Oslos fremste drag king

Briar, kveldens eneste drag king, er sist ut. Hun starter bakfra, dit alle må snu seg for å få øye på henne. Eller, han, er vel mer riktig å si, når Briar spaserer innimellom publikum og kommer fram og ut i lyset. Til stor applaus. Med et blikk som minner om Elvis Presley er "movesene" til Åshilds drag-persona strøkne.

– Kanskje Oslos fremste drag king. Og min kollega da, skryter Olav, en av Åshilds venner, som også jobber med henne på baren Aku Aku.

Det slutter ikke der. For inn fra siden kastes plutselig en vannflaske. Briar svarer med å helle flaskens innhold (vann, vel og merke) nokså sensuelt over klærne sine.

Når showet er ferdig, kommer Briar ned fra scenen og setter seg ved bordet med vennene sine. Tar av seg den våte t-skjorten, vrir ut vannet og putter den i sekken. Tilbake klapper Åshild igjen lomma, og trekker litt på skuldrene.

– Jaja, da var det showet over.

Les også: Et smartere liv uten smart­te­lefon