I skyggen: Til tross for at Studentparlamentet ligger plassert midt på Blindern, vil mange UiO-studenter si de kjenner det dårlig

Kun en av ti studenter stemte ved forrige studentvalg:

Det ukjente parlamentet

Nesten ingen vet hvem de er eller hva de mener. Dette er hvorfor de likevel gidder å engasjere seg i studentpolitikken.

Publisert Sist oppdatert

Studentvalget 2022

# Studentvalget 2022

# Valget åpner 28. april og avsluttes 5. mai klokka 14: 00.

# Man stemmer digitalt på https://evalg.uio.no/

# Informasjon om de ulike listene, kandidatene og deres politikk,

samt en valgomat, finnes på Studentparlamentets nettside.

– Jeg kjenner til Realistlista og Liberal liste. Jeg har sett informasjon om dem på toalettet, sier Marita Mjøen Skevdal (22).

Hun studerer spesialpedagogikk og sitter i kantina på Helga Engs hus sammen med Mathilde Kilen (23), Dina Gros Martinsen

(24) og Mads Peter Johansen (24).

De blir både imponerte og lattermilde av venninnens innsikt i studentdemokratiet. Det virker nemlig som hun er den i vennegjengen som kan mest om temaet.

– Jeg har hørt ordet «studentparlamentet», men vet ikke hva de driver med, sier Martinsen. Johansen stemmer i.

– Jeg har ikke hørt om det i det hele tatt.

Les også: Disse sakene skal vinne valget

Valget ingen har hørt om

Og de er ikke alene. Universitas har gjennomført en uformell spørreundersøkelse for å høre hvilket forhold UiO-studentene har til studentdemokratiet. Av de 59 studentene vi spurte, svarte 93 prosent at de ikke vet når valget finner sted, og at de heller ikke har satt seg inn i hva de ulike listene mener.

– Jeg vet ikke hva slags saker de ulike listene tar opp, men siden det går an å stemme skal jeg gjøre det. Det er viktig å bruke stemmeretten, men da trenger jeg informasjon, sier pedagogikkstudent Marita Møen Skjevdal.

Universitas’ spørreundersøkelse

# Vi spurte 59 studenter på ulike steder på Blindern om deres forhold til Studentparlamentet og studentvalget:

# 93 % svarte at de ikke vet når valget avholdes.

# 27 % svarte at de skal stemme ved valget.

# 93 % svarte at de ikke kjenner til hva de ulike listene mener.

# 75 % mente at det er viktig at UiO har

et fungerende studentparlament.

Den informasjonen opplever hun og de andre pedagogikkstudentene som utilgjengelig. De synes det er rart at det lille de vet om studentvalget, stammer fra toaletter og innpåslitne journalister.

– Ingen har gjort en innsats for å nå oss. Dere i Universitas er de første, sier Dina Gros Martinsen.

Universitas har snakket med tre av kandidatene som ønsker seg inn på Studentparlamentet. Vi spurte dem om rollen til Studentparlamentet, hvorfor studenter bør stemme samt hva de tenker om den labre valgoppslutningen.

Problemet går nok begge veier: Informasjonen fra listene når ikke oss, men kanskje gidder vi ikke lete heller

Mathilde Kilen, student ved Utdanningsvitenskapelig fakultet

Ville inn i varmen

Sigve Grøndahl Fredriksen (20) er fersk på Blindern, men allerede toppkandidat for Venstrealliansen. På spørsmål om hvordan han kom inn i politikken, svarer han at det hele startet med en digital klokke verdt 10.000 kr.

– I 2014 var jeg tolv år, og fikk gjennomslag for ny skoleklokke på barneskolen min. Vi hadde en regel om at hvis det var kaldere enn 15 minus, fikk vi være inne i friminuttene, men vi hadde ikke mulighet til å sjekke selv, så vi måtte stole på læreren. Det gjorde vi selvfølgelig ikke, så vi kjempet gjennom en digital skoleklokke som viste både tid og temperatur.

Server med venstre: Sigve Grøndahl Fredriksen fra Venstrealliansen slapper gjerne av med litt volleyball mellom de studentpolitiske slagene.

For Fredriksen har det blitt en naturlig del av livet å ta del i politikken som former hverdagen hans. Samtidig har han forståelse for at mange studenter ikke finner studentvalget spesielt fengende.

– Det er vanskelig å engasjere seg hvis du tror stemmen din ikke har noe å si. Samtidig som Studentparlamentet spiller en viktig rolle i mange sammenhenger, kan man ikke lyve og si at de bestemmer veldig mye på egenhånd.

Les også: NSO erklærer klima- og naturkrise på vegne av norske studenter

Høner, egg og pils

Han mener situasjonen ligner et høna-eller-egget-dilemma:

– Dersom valgdeltakelsen hadde vært høyere, og Studentparlamentet representerte alle studentene i større grad, hadde det hatt mye mer makt. Men på den andre siden er det forståelig at mange avstår fra å stemme hvis de ikke føler de får uttelling for stemmen sin.

Fredriksen er derfor usikker på hvor man skal begynne for å øke oppslutningen:

– Det er vanskelig å si hva som skal komme først – at flere skal stemme, eller at vi skal komme i en posisjon som gjør det mer aktuelt å stemme.

Han tror en grunn til at få stemmer er at arbeidet Studentparlamentet gjør er lite synlig for studentene. Representantene sitter i komitéer i andre instanser, og resultatet av det de kommer frem til ligger i enkelte tilfeller mange år frem i tid.

– Er det lett å komme i snakk med medstudenter som selv ikke er engasjert i parti eller liste om sakene dere fronter?

– Jeg tror studenter er solidariske, og kan se viktigheten av saker som ikke nødvendigvis angår dem direkte. Kjønnsnøytrale toaletter, for eksempel, er en sak som ikke påvirker så mange direkte, men som mange kan sympatisere med.

– Hva er det morsomste med å være aktiv i studentpolitikken?

– Pils! ler Fredriksen, før han henter seg inn:

– Men også det at ting faktisk endrer seg. Fredriksen forteller at de forsøker å møte studentene på flere måter:

– Vi står på stand, og deler en del på sosiale medier, sier han.

– Vi prøver å få frem at det viktigste er å stemme i det hele tatt, uansett om det er på oss eller ikke. Vi står også på stand for at folk skal huske valget, fortsetter han.

– Gjør studentpolitikerne nok for å engasjere medstudentene sine?

– Skal jeg være en radikal ung mann fra det største partiet og si nei? Jeg tror vi kan gjøre mer, og snakke mer med folk. Det har vært vanskelig gjennom pandemien, men nå bør vi som har blitt valgt til dette være enda flinkere til å kommunisere tilbake til velgerne hva som foregår, på en lettfattelig måte

Studentpolitikk i koronaens tid

Ole Kristian Limoseth (21) stiller til valg for Moderat liste, og befinner seg med det på motsatt side av Fredriksen politisk. Én ting er de imidlertid enige om: Studentparlamentet har noe å si.

– Det er veldig viktig at man stemmer, ettersom Studentparlamentet er et talerør for studenter.

Vi ser at Studentparlamentet kan påvirke universitetet i en positiv retning.

For ham er studentpolitikken en del av det å være sosialt engasjert på studiestedet sitt. Limoseth har tro på at flere skal engasjere seg nå som pandemien er over.

– Etter covid-19 higer mange etter det sosiale, og det tror jeg er

et godt utgangspunkt for bredere valgdeltakelse.

Pandemistudent: Ole Kristian Limoseth fra Moderat liste har vært lite på campus under pandemien, men på parkeringsplassen er han godt kjent.

De blivende spesialpedagogene på Helga Engs hus tror også pandemien kan være med på å forklare hvorfor så få bryr seg om studentvalget. De tenker at å være til stede på campus fremmer engasjement i større grad enn å oppdage studentlivet via Zoom.

— Vi er pandemistudenter, så vi har vært mindre på skolen og fått mindre informasjon om slike ting enn tidligere studenter.

Limoseth kan imidlertid også se for seg andre årsaker til at valgdeltakelsen er så lav:

– Det vil alltid være varierende oppslutning i forskjellige valg.

Kanskje er den relativt lave valgdeltakelsen et tegn på at vi har det ganske bra? undrer han.

Når vi forteller ham om resultatet av spørreundersøkelsen og opplevelsen til pedagogikkstudentene erkjenner han at situasjonen er verre enn forventet.

– Jeg må innrømme at tallene er noe lavere enn jeg håpet. Jeg tror det er viktig at vi blir mer konkrete og tydelige på sakene vi tar opp.

Samtidig som Studentparlamentet spiller en viktig rolle i mange sammenhenger, kan man ikke lyve og si at de bestemmer veldig mye på egenhånd

Sigve Grøndahl Fredriksen, førstekandidat for Venstrealliansen

Humor heller enn ideologi

I 1968 var universitetene i Europa og USA utgangspunktet for protester som endret store deler av vestlig kultur og identitet. I 1989 var kinesiske studenter sentrale i demonstrasjonene på Den himmelske freds plass, som skremte vannet av kommunistpartiet. Norge har også hatt store studentbevegelser, men forholdene er annerledes nå.

Hvordan skal man engasjere studenter når vi allerede har så mye av det andre studentbevegelser har kjempet og fortsatt kjemper for?

Gyda Elisa Sæter (22) fra Henke og Thom-listen mener svaret er å ispe studentpolitikken moro og kødd. Listen ble opprettet i 2021, delvis som en protest mot at studentvalget er basert på at kandidater må stille under en liste.

– Studenter er en vanskelig målgruppe å nå. Vi må treffe dem der det er lættis, ved å bruke humor og sosiale medier heller enn tradisjonell, ideologisk valgkamp.

Ingen av studentlistene er direkte tilknyttet ordinære politiske partier, men enkelte kan plasseres på det tradisjonelle politiske spekteret uten større problemer. Lister som Realistlista og Henke og Thom-lista har imidlertid ikke tydelige paralleller i rikspolitikken.

Hva er deres motivasjon for å engasjere seg?

– Motivasjonen min er å kunne bestemme litt, rett og slett. Studiene er jobben vår, og det er rart å ikke kunne bestemme noe over hverdagen sin, sier Sæter.

– Jeg kom inn i dette fordi jeg er kjellerleder på Escape, som er puben til Institutt for informatikk.

Henke [Henrik Vincent Fiske Vassal, andrekandidat for Henke og Thom-listen, red.anm.] er leder for puben til SV, og tok kontakt fordi han mente vi deler mange av de samme verdiene.

Det er tydelig at Sæter brenner for studentdemokrati og medvirkning, men hun og resten av Henke og Thom-listen har en annen tilnærming til studentpolitikk enn listene som kan hevdes å ha ideologiske storesøstre i voksenpolitikken. Når man legger ideologien til side, åpner det for å nå velgere på utradisjonelle måter, mener de.

– Her om dagen sendte førstekandidaten vår en melding til Språkrådet og spurte om riktig tegnsetting for uttrykket «halla, balla». Det ble til en kampanje om at vår liste stiller de viktige spørsmålene. Vi opplever at vi når ut til flere på den måten.

– Men gjør dere studentpolitikere nok for å engasjere medstudentene sine?

– Kan man noen gang gjøre nok? Jeg tror alle gjør så godt de kan, og ser etter nye flater å mobilisere på. Det gjelder å nå ut til de som ikke stemmer. Det er derfor jeg er med: jeg vil nå ut til IFI-studenter jeg vet ikke stemmer.

Uinformerte demokrater

På tross av at de vet lite om hva som foregår på Studentparlamentet, er de aller fleste studentene på UiO enige om at det er viktig at det finnes et velfungerende studentdemokrati. I tidligere nevnte Universitas-undersøkelse svarte tre fjerdedeler av de spurte at studentdemokrati og medvirkning er viktig for dem, på tross av at et overveldende flertall verken vet når valget finner sted eller hva listene står for.

Pedagogikkstudent Dina Gros Martinsen synes det er dumt at så få stemmer i studentvalgene, samtidig som hun selv er del av sofamajoriteten.

– Jeg tenker det skyldes dårlig innsats fra både Studentparlamentet og oss studenter. Problemet går nok begge veier; Informasjonen fra listene når ikke oss, men kanskje gidder vi ikke lete heller.

Hun og de andre pedagogikkstudentene synes når alt kommer til stykket at det er viktig å delta i studentdemokratiet når man har muligheten.

– Hva tenker dere om at vi har et studentparlament, om enn et litt anonymt et? Er det en god ting?

– Studentpolitikk er nok en god ting, sier Mathilde Kilen.

– Men det hadde som sagt vært fint å vite hva de holder på med, og hvorfor vi har det.

Powered by Labrador CMS