Hege (28) havnet i gjeldsspiral

– Det har vært hardt. Rett og slett.

Det sier journaliststudent Hege (28) som de siste fem årene har brukt kredittkort for å finansiere daglige utgifter som student. Da hun og forloveden begynte å slite økonomisk, ble kredittkort en enkel løsning.

Det skulle hun ikke ha gjort. Nå befinner Hege seg i en gjeldsspiral hun kommer til å bruke tid på å komme seg ut av.

– Jeg satt meg selv i en krise. Det var veldig lett å få kredittkort som student, men det er veldig vanskelig å få hjelp etterpå hvis du kommer i en økonomisk krise. Da er beskjeden at «nei du er student, så da kan vi ikke tilby noe hjelp», forteller hun.

Les også: Kommentar: – Min gjenåpningsuke etterlot et krater i privatøkonomien min

– Har vært flaut

For å forstå hvordan Hege havnet i den krisen hun nå er i, er vi nødt til å gå tilbake til høsten 2017. Hege leier privat en leilighet med forloveden på Majorstuen, og begynner som student på Høyskolen Kristiania hvor hun skal studere grafisk design.

Hege er selv kun 40 prosent arbeidsfør og er dermed hindret fra å ha en deltidsjobb, slik som er vanlig for mange studenter. Hun forteller at leien stadig økes og at skolebøkene er dyre, men at forloveden er den som holder økonomien gående for de to. Når forloveden plutselig begynner å slite økonomisk selv, føler Hege at hun må finne en måte å bidra på.

– Ingen av oss har foreldre som kan bidra med noe særlig. Så jeg tenkte «ja, jeg kan jo prøve å skaffe et kredittkort», sånn at jeg kunne bidra med min andel og sånn at vi hadde til mat på bordet. Jeg tenkte det var helt supert først, forteller hun, før hun også innrømmer:

– Jeg skjønte jo ganske fort at det var dumt.

Hege forteller at hun etter hvert skjønte at hun ikke kom til å klare å betjene kredittkortgjelden hun etter hvert opparbeidet seg.

– Jeg har brukt tre forskjellige kredittkort og nå sitter jeg selvfølgelig i det. Jeg kom ikke ajour med nedbetalingene, så jeg sitter fortsatt med regninger og betaler skjorta, dessverre, forteller hun.

Hege er tydelig fortvilet over situasjonen, og sier det også har gått ut over selvtilliten.

– Det har vært flaut å ikke ha råd til å betale egen mat, eller ikke kunne ta med noen ut på middagen, eller gjøre noe gøy. Jeg har aldri noe til overs, og jeg har ikke kunnet spare én krone. Jeg har vært i minus hver eneste måned, forteller hun og er klar på at situasjonen er urettferdig:

– Jeg lever jo under fattigdomsgrensen i Norge. Og når prisene og husleien hele tiden går opp… hvordan skal jeg få råd til å leve?

Les også: Nå får studentene strømstipend

Ikke alene

Hege er langt fra den eneste studenten som har påtatt seg kredittgjeld gjennom studietiden. En fersk undersøkelse som Sentio har gjort for NSO og Universitas viser at hele 28 prosent av studenter har brukt kredittkort eller tatt opp forbrukslån på et tidspunkt i studietiden, for å finansiere daglige utgifter. Samme undersøkelse viser også at omtrent én av tre studenter svarer at de ikke kunne betalt en uventet utgift på 5000 kroner.

– Hva tenker du om at så mange har gjort som du har?

– Det er forferdelig og det skal ikke være nødvendig. Ikke alle har støtte fra foreldre, men uansett så skal det ikke være nødvendig for foreldre å måtte bidra. Så at så mange må ty til ekstralån, det er forjævlig, svarer Hege.

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Tuva Todnem Lund har full sympati med Heges historie:

– Jeg synes det er kjempetrist å høre om, og jeg håper det løser seg så snart som mulig for henne, sier hun.

Når studentlederen får presentert tallene fra Sentio-undersøkelsen er hun ikke overrasket.

– Vi har jo sett tallene peke i denne retningen over lang tid. Så jeg kan dessverre ikke si at jeg er overrasket, sier hun og understreker:

– Dette er jo noe vi har snakket og advart politikerne om i lang tid. Vi fortsetter å gå i helt feil retning når studenter er nødt til å ta opp lån for å få hverdagen til å gå rundt.

– Når nesten en tredjedel av studentene er avhengig av kredittkort eller forbrukslån, så burde alarmklokkene lyst rødt for lenge siden, tordner hun og fortsetter:

– Dette viser nok en gang at studiestøtten er altfor lav, og at norske studenter ikke har det de trenger for å få hverdagen til å gå rundt.

– Hva er løsningen på dette?

– Studiestøtten må økes og knyttes til 1,5 G, det er nødt til å skje. Studenter er en ekstra sårbar gruppe som blir rammet ekstra hardt når kriser først oppstår, og man må derfor se dem som en gruppe, det er det viktige, svarer Lund.

G står for grunnbeløpet i folketrygden, og er en sentral størrelse i norsk økonomi, som brukes for å beregne blant annet pensjon, trygd og sykepenger. Grunnbeløpet ligger i dag på 106 399 kroner. En studiestøtte på 1,5 G ville i år vært på 159 598,5 kroner.

– Kan studentene bli flinkere til å ta vare på egen økonomi?

– Når det er såpass mange som er rammet av dette, og når vi vet at gjennomsnittsstudenten går i underskudd, så tenker jeg at dette er et problem som er utenfor studentenes kontroll.

Les også: Regjeringens løsning var mer gjeld

Sjanseløst når man er student

Heges situasjon kan virke håpløs, og hun er tydelig på at det har påvirket henne. Likevel er hun fast bestemt på å komme seg ut av gjeldsspiralen.

– Jeg får ikke endene til å møtes nå, fordi jeg må betale så masse renter. Men jeg har, utrolig nok, fått til noen nedbetalingsplaner etter mye om og men, forteller hun og fortsetter:

– Så fort jeg kommer ut i fast jobb så skal jeg få betalt ned det. Det er førstepri.

– Du ser ikke enden på det før du er ferdig som student?

– Ikke sjans, svarer hun kontant.

Det finnes hjelp

Jussbuss er en studentdrevet forening som gir juridisk bistand til studenter. Her kan studenter henvende seg for bistand i konkrete saker, men også få generelle råd og tips, blant annet i økonomiske spørsmål. De er klar på at det finnes hjelp for alt fra studenter som begynner å slite økonomisk, til de som er dypt nede i en gjeldsspiral.

– Det lureste å gjøre er å be om hjelp så tidlig som mulig for at man kan unngå at problemet vokser.

Det er hovedrådet til Anna Skaret Orskaug som er medarbeider i Husleie– og gjeldsgruppen i Jussbuss. Hun deler mange gode råd til studenter som befinner seg i en gjeldsspiral, men også til de som vurderer å påta seg kredittgjeld.

Rådet for studenter som allerede har kredittgjeld, er å få oversikt over gjelden så raskt som mulig.

– Dette er spesielt viktig når man skylder til ulike kreditorer. Man må vite hvem man skylder penger. Da kan det være lurt å ringe eller sende brev til der man mistenker at man har krav, sier hun, før hun følger opp med neste råd:

– Få oversikt over egen økonomi sånn at du kan finne ut hvor mye man kan nedbetale på gjelden. Det er noe som kommer veldig godt med om man skal forsøke å forhandle med kreditorer.

Orskaug forteller at det absolutt er mulig å få på plass avtaler med kreditorene, om man bare viser vilje til det.

– Man kan foreslå en nedbetalingsplan, en berostillelse av krav, rentefrys, betalingsutsettelse og lignende. Da er det veldig lurt å formidle til kreditoren at det er betalingsevnen, og ikke betalingsviljen, som er årsaken til at enkelte krav ikke har blitt betalt, forteller hun.

Til studenter som vurderer å bestille sitt første kredittkort eller ta opp forbrukslån på grunn av dårlig økonomi, er rådene krystallklare:

– Be om hjelp tidlig. Ta kontakt med en økonomisk rådgiver, for eksempel hos Nav. Unngå at problemene vokser, sier hun, og legger til:

– Det er også alltid lurt å sette opp budsjett som er realistisk, både for de som har problemer, men også for å forebygge.

Om studenter likevel vurderer å påta seg kredittgjeld, sier hun at det er svært viktig å sette seg inn i kredittavtalen, og vite at man kan betjene gjelden, selv om ens egen økonomiske situasjon skulle endres.

Les også: 1 av 3 studenter har fått økonomisk hjelp hjemmefra under koronakrisen

Angrer, men advarer ikke nødvendigvis andre

– Angrer du i dag, på at du fikk kredittkort?

– Ja, jeg gjør jo det, innrømmer Hege uten problemer.

– Tenkte du at det kunne være en risiko for at du kunne havne i en gjeldsspiral?

– Både ja og nei. Jeg tenkte jo at jeg ikke skulle bruke penger i hytt og pine. Men så ble jo ting dyrt og mat ble dyrt, og så gikk det bare nedover så fort. Jeg mistet på en måte kontrollen.

Hege forteller at det har vært veldig lett å få tak i kredittkort. Likevel vil hun nødvendigvis ikke advare andre studenter mot å få tak i det:

– Hvis man vet helt sikkert at man kan betale for seg, så kan det være greit å ha hvis noe uforutsett skulle oppstå.

På spørsmål om hva som bør gjøres for å bedre studentøkonomien, er Hege samstemt med Lund:

– Øk lånet, sånn at vi kommer oss gjennom studietiden, og øk gjerne stipendet også.