1 av 3 studenter har fått økonomisk hjelp hjemmefra under koronakrisen

Under koronapandemien har 30 prosent av norske studenter måttet ty til hjelp fra familien for å klare seg økonomisk. Like mange har måttet bruke av egne oppsparte midler for å komme seg gjennom pandemien. Det kommer frem i en undersøkelse utført av Sentio på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO). Over 1000 norske studenter har svart på hvordan de har klart seg økonomisk under pandemien.

Forrige uke skrev Universitas om student og tilkallingsvikar [Adrian Sellestad (23) som fikk færre vakter og sto uten fast inntekt fra mars til august](link1). Tallene fra Sentio viser at 14 prosent står i samme situasjon og har mistet jobben. Det tilsvarer omtrent 40 000 studenter.

Permittert tre ganger

– Vi jobber alt mellom 20 til 60 prosent ved siden av studiet og betaler skatt, men blir ikke ansett som arbeidstakere. Det er forkastelig.

Det konstaterer Kjerstin Irgens Utler (27). Ved siden av utviklingsstudiene ved Oslomet har hun to jobber: barsjef og publikumsvert ved et konsertsted. Da de nye tiltakene kom og skjenkestoppen tråde i kraft ble hun permittert for tredje gang i år. Siden hun som student ikke har rett på dagpenger står hun uten inntekt ved siden av studielånet.

– Sånn som studielånet er nå, så er ikke det nok til å leve av. I Oslo ligger gjennomsnittlig boligpris på 8930 kroner for et rom i måneden, sier Utler.

Tidligere i november skrev hun et innlegg i Dagbladet hvor hun gikk hardt ut mot behandlingen av studentene. Der etterlyste hun flere tiltak for permitterte studenter:

«Det vi studenter trenger i denne krisen er en inntektssikring. Ikke mer lån, ikke mer forhåndsutbetaling av stipend. Vi trenger rettighetene våre som arbeidstakere,» skrev hun.

– Er man arbeidstaker burde man ha rett på dagpenger. Det er urettferdig at vi studenter må bruke opp midler som vi prøver å spare opp til BSU, til bolig, til ferie, til andre ting. Vår sparekonto blir tømt fordi vi ikke får samme rettigheter som andre arbeidstakere, følger Utler opp til Universitas.

Tømmer sparekontoen

Tallene fra undersøkelsen viser at flere opplever å måtte tømme sparekontoen. Blant studentene som oppgir at de har mistet jobben på grunn av korona, har hele 41 prosent måttet bruke av egne oppsparte midler for å klare seg økonomisk under pandemien.

I februar var Utler på feltstudie i Tanzania, men ble sendt hjem på grunn av koronasituasjonen. Sparepengene hennes hadde blitt brukt på turen, så da hun kom hjem hadde hun ikke noe særlig ekstra å ta av.

– Jeg er blant de heldige som har familie som kan hjelpe. Men man har jo ikke lyst til å låne penger av mor og far når man er 27 år, har to jobber og burde ha en sikker inntekt basert på det, forteller Utler.

Mange studenter har også måttet ty til hjelp fra familien. Blant de som er oppsagt har 35 prosent klart seg økonomisk ved hjelp av familien. Blant de som ikke hadde jobb ved siden av studiene verken før eller etter korona, får hele 40 prosent hjelp av familien.

NSO: Kan få større samfunnsmessige konsekvenser

Andreas Trohjell, leder i NSO, mener resultatene fra undersøkelsen er forventet resultat og at det viser at studentene er en økonomisk sårbar gruppe.

– Vi vet fra før at syv av ti studenter har arbeid ved siden av studiene. Mange har deltidsjobber som er spesielt utsatt for nedstengninger, forteller Trohjell.

Han viser til at 50.000 studenter tok ekstralånet som ble tilbudt fra Lånekassen i våres. Et vilkår for det var at man hadde mistet inntekt på grunn av koronasituasjonen. NSOs vurdering er likevel at enda flere ville benyttet seg av det om det var utformet som stipend istedenfor lån.

– Fordi det førte til mer gjeld, så tror vi at færre valgte å benytte seg av det. Hadde flere tatt det, så ville færre vært nødt til å å bruke av egne sparepenger eller få hjelp fra familie, sier han.

Trohjell legger til at dersom studenter må bruke av sparepengene sine for å komme seg gjennom pandemien, kan det ha større samfunnsmessige konsekvenser. Blant annet at studenter kan bruke lengre tid på å komme inn på boligmarkedet.

Les også: 1 av 2 single studenter har ikke hatt sex siden mars

– Studenter er fantastisk priviligerte

Selv om mange studenter har mistet jobben, viser tallene fra Sentios undersøkelse at det store flertallet – 64 prosent – ikke har mistet jobben. Nicholas Bertheau Solem (22), jusstudent på andre året, er en av dem.

– Jeg var heldig og fikk jobb i det offentlige rett før samfunnet stengte ned i mars. Roskilde og Øya gikk i vasken, og antall pils på bar er blitt minimert. Før drakk jeg mer kaffe ute også. Det gjør en forskjell for min økonomi, forteller Solem.

Han bemerker at det dessverre går på bekostning av alle de som serverer og alle stamstedene som er stengt. I tillegg går han glipp av sosiale opplevelser med venner. Solem har ikke like stor forståelse for kravet om å få ekstrastipend fra Lånekassen uten betingelser om lån.

– Studentledere går ut og sier de føler seg straffet for å ta en utdanning fordi ikke hele støtten kom i form av et stipend. Og de forteller at de er såret av regjeringen. Det blir for dumt, sier Solem.

Han mener enkelte har godt av å ta seg et skritt tilbake.

– Det få snakker om er at norske studenter er fantastisk privilegerte som får gratis universitetsutdannelse og tusenvis av kroner kastet etter oss i stipend hvert år som takk, avslutter Solem.

Ny krisepakke

Nå etterlyser NSO en ny krisepakke til studentene som har mistet inntekt. Trohjell forteller om daglige henvendelser fra studenter som står i en vanskelig økonomisk situasjon og som bekymrer seg for å kunne betale regninger, spesielt nå under en ny nedstenging.

– Studentene har stått i en økonomisk utsatt posisjon siden i våres. Vi ser på inntektsbortfall som et stort problem nå. En ny krisepakke må innebære støtte til de som kan dokumentere tap av inntekt, sier han.

Trohjell understreker at dette også må omfatte dem som hadde belaget seg sesongarbeid og har gjort det tidligere, for eksempel studenter som har pleid å arbeide i jula.

– I år så vi at det var færre sommerjobber og at mange studenter som pleier å jobbe og spare opp penger på sommeren, ikke fikk denne muligheten. Departementet må klare å lage ordninger som også dekker denne gruppen, utdyper han.

Trohjell legger til at han har forståelse for at det er praktiske utfordringer knyttet til det, men at han har tro på at departementet klarer å få til en ordning.

Kravet om krisepakke får støtte fra student Utler:

– Vi trenger først og fremst dagpenger for permitterte studenter og en krisepakke via Lånekassen, men selvfølgelig som stipend og ikke ekstra lån. Studentene har nok gjeld fra før, sier hun.

Asheim: Avviser krav om dagpenger

På e-post til Universitas svarer Henrik Asheim, statsråd for forskning og høyere utdanning, at han har forståelse for usikkerheten til de som er permittert eller sagt opp og at mange studenter er avhengige av annen inntekt enn studiestøtten. Han avviser imidlertid kravet om dagpenger.

– Vi kommer ikke til å åpne for å gi studenter som mottar støtte gjennom Lånekassen dagpenger. De som får dagpenger er mennesker som ikke har noen form for annen inntektssikring, det har studentene gjennom Lånekassen, skriver Asheim.

Statsråden svarer ikke på hvorvidt regjeringen vurderer en ny krisepakke med tiltak for inntektssikring på nåværende tidspunkt, men understreker at han følger situasjonen tett og hele tiden vurderer hva slags økonomiske tiltak som skal settes inn.

– Blir dette verre så er det klart at jeg må ta en vurdering på om vi skal gjøre noe ekstra for studentøkonomien, skriver Asheim.

Statsråden trekker også frem studentenes psykiske helse og at regjeringen planlegger å bruke 10 millioner kroner på dette.

Flere hundre i opprop mot SiOs husleie