UiO har forbindelse til selskap som opererer på Vestbredden: – Problematisk
Det bidrar til menneskerettighetsbrudd på Vestbredden, mener Norsk folkehjelp. – Vi vil ta saken videre, svarer UiO.
— Å kjøpe tusenvis av pc-er fra HP virker kanskje uskyldig, om man ikke ser litt lenger ned i leverandørkjeden. En del av HPs virksomhet er med på å støtte opp under brudd på menneskerettigheter i okkuperte områder.
Det sier Andrew Preston til Universitas. Han er rådgiver i Norsk Folkehjelp, og sammen med Fagforbundet jobber organisasjonen for å sette søkelys på og undersøke norske handels- og næringslivsforbindelser til den israelske okkupasjonen.
Universitetet i Oslo (UiO) anskaffer noe teknisk utstyr, som pc-er og skjermer, gjennom en statlig fellesavtale, hvor IT-konsernet Hewlett Packard (HP) er en av leverandørene. UiO har ikke besvart Universitas spørsmål på hva som er den nøyaktige forbindelsen mellom universitetet og selskapet.
— For UiO er det nødvendig å være bevisst på at noen forretningsforbindelser kan bety at man indirekte støtter virksomhet som går ut over humanitærrett og delen av folkeretten som omhandler krig og konflikt, sier Preston.
Det mener han UiO er skyldig i, gjennom handelsforbindelser til HP.
— Problemet med at UiO kjøper utstyr fra HP, er at det er en indirekte anerkjennelse av ulovlig og skadelig næringsvirksomhet, fortsetter han.
Les også: Sensur falt dagen før konteeksamen: – Et stort problem
— Bidrar til okkupasjonsregimet
Preston forklarer at Hewlett-Packard Enterprise (HPE), gjennom et datterselskap i Israel, leverer og vedlikeholder itanium-servere som brukes i et IT-systemet kalt Aviv. Dette systemet benyttes av Israels befolknings- og innvandringsetat, som inkluderer informasjon om israelske statsborgere som er bosatt i de ulovlige bosettingene.
— Aviv-systemet er blant annet koblet til kontrollsystemer på sjekkpunkter på Vestbredden og kan sees på som en del av okkupasjonsregimet, sier Preston.
Han mener UiOs forbindelser med HP strider med internasjonale retningslinjer for etisk næringsliv, blant annet FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.
Problemet med at UiO kjøper utstyr fra HP er at det er en indirekte anerkjennelse av ulovlig og skadelig næringsvirksomhet
Andrew Preston, rådgiver i norsk folkehjelp
Han forteller at HP over flere år har fått kritikk for deres støtte til IT-systemene som benyttes på Vestbredden. Preston tror det er usannsynlig at HP vil endre atferd med det første.
— HP er et gigantisk selskap, og dersom UiO avslutter forbindelsen, vil det nok ikke ha så mye å si for bunnlinjen til HP. Men det vil sende et tydelig signal til selskapet, og til andre leverandører, om at den type virksomhet er uønsket.
Les også: Byrådet gir ytterligere 800.000 til studenters psykiske helse
Symbolske og økonomiske effekter
Mark Taylor er forsker ved Fafo og har en doktorgrad i internasjonal rett. Han mener det er problematisk dersom ikke UiO følger de internasjonale standarder knyttet til næringsliv og menneskerettigheter.
— Universitetet må ta ansvar og spørre HP hva som er deres involvering i de aktuelle områdene, og hva de gjør for å sikre at det ikke forekommer menneskerettighetsbrudd.
Taylor har ikke selv forsket på HP, men mener at universitetet utvilsomt burde undersøke selskapet nærmere. Han mener UiOs handlinger kan ha stor påvirkningskraft.
— Selv om HP er veldig stort, er ikke UiO veldig lite, og det vil ha en effekt dersom de skulle avdekke uetisk atferd og ekskludere selskapet fra sin virksomhet.
Han forteller at det kunne både hatt symbolske og økonomiske virkninger.
— Det spiller en rolle når store forbrukere, spesielt stater og universiteter, tar slike avgjørelser. Det sender sterke signaler til markedet, som igjen kan ha økonomisk betydning, fastslår Taylor.
Universitas ønsker å opplyse om at Taylor også er senioranalytiker ved The Clooney Foundation for Justice, som omtaler HP som «supporter and partner». Taylor uttaler seg som uavhengig forsker og fagperson overfor Universitas.
Universitetet må ta ansvar og spørre HP hva som er deres involvering i de aktuelle områdene
Mark Taylor, forsker ved Fafo
UiO svarer: — Vil ta opp saken
Seksjonen for innkjøp ved Universitetet i Oslo opplyser at de benytter avtaler fra Statens innkjøpssenter for pc- og skjerminnkjøp. Det vil si at universitetet ikke selv inngår avtaler direkte med IT-leverandører, men at dette skjer gjennom en statlig fellesavtale.
— Det er Statens innkjøpssenter som har inngått avtalene for innkjøp av datamaskiner som universitetet bruker, og de må svare for denne avtalen, skriver Arne Benjaminsen, universitetsdirektør ved UiO, i en e-post til Universitas.
Universitetet har ikke besvart Universitas spørsmål vedrørende om UiO tidligere har gjort noen etiske vurderinger knyttet til handelsforbindelsen med HP, eller om de mener universitetet oppfyller sine egne etiske retningslinjer for anskaffelse i denne saken.
— Vi legger til grunn at Statens innkjøpssenter overholder relevant nasjonal lovgivning og internasjonale anerkjente konvensjoner, som de sier i sine etiske retningslinjer. Vi vil derfor ta opp denne saken med Statens innkjøpssenter.
Benjaminsen opplyser at UiOs etiske retningslinjer bestemmer at leverandører skal respektere internasjonale anerkjente menneskerettigheter, og at retningslinjene er en del av et større kunnskapsgrunnlag som legges til grunn når kontrakter inngås.
Forsker Mark Taylor mener det ikke er noen unnskyldning at institusjonen ikke har en direkte avtale med HP. De burde utvist aktsomhet, uansett.
— UiO har ansvaret for sin egen virksomhet. Selv om de ikke har en direkte forbindelse til HP, betyr ikke det at de ikke har et ansvar for å stille spørsmål til det statlige leddet — det er bare første ledd i leverandørkjeden.
Han fastslår at internasjonale standarder, som UNGP og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, som er i ferd med å bli en større del av forskriften i Norge, bestemmer at institusjoner skal vise aktsomhet med hensyn til hele leverandørkjeden.
— De burde gjort det allerede. Per i dag vet vi at det er mange selskaper som ikke følger standarder. Men det går ikke lenger an å bruke manglende lovverket som en unnskyldning for uansvarlig eller useriøs virksomhet. Vi må alle skjerpe oss.
Les også: Forfriskende tider i vente på Chateau Neuf og kjellerpubene: Nå kan 140 studenter drikke øl her
Statens innkjøpssenter: — Har ikke avdekket brudd
Statens innkjøpssenter, opplyser til Universitas at heller ikke de har en direkte avtale med HP, men at de får levert produkter fra selskapet gjennom andre avtaleleverandører.
— Det er helt korrekt at UiO henviser til Statens innkjøpssenter. Med våre krav i konkurranse og i kontrakt mener vi å ha en høy standard for å ivareta de nevnte aspektene i våre kontrakter, skriver Kjetil Østgård, avdelingsdirektør for divisjon for offentlige anskaffelser i en e-post.
Den aktuelle statlige kontrakten gjelder PC-klienter. Østgård opplyser at vurderingene som ble gjort forut for denne kontrakten har resultert i krav om at leverandørene og deres underleverandører skal etterleve grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø.
— Vår kontraktsoppfølging har ikke avdekket brudd på forpliktelsene i den gjeldende statlige fellesavtalen, fastslår han.
— UiO har fortsatt et ansvar
Universitetet i Oslo er medlem av Etisk handel Norge. Det er en organisasjon som jobber for bærekraftig handel, som skal ivareta blant annet menneskerettigheter. Daglig leder Heidi Furustøl synes forbindelsen mellom UiO og HP er en interessant problemstilling.
— UiO har ikke en direkte avtale med leverandøren, så jeg forstår at UiO viser til Statens innkjøpssenter, som sitter på den sentrale avtalen.
Furustøl vil ikke uten videre kalle handelsforbindelsen uetisk. Hun mener UiO ikke har det samme ansvaret for å følge opp risikofaktorer knyttet til menneskerettigheter, når avtalen ikke er direkte mellom UiO og HP, men gjennom et statlig organ.
— Er ikke UiO fortsatt ansvarlige for å oppfylle egne og internasjonale etiske retningslinjer, selv om forbindelsen med selskapet er gjennom en statlig fellesavtale?
— Absolutt, UiO har fortsatt et ansvar. Alle menneskerettighetsbrudd er like alvorlige, men det er også forståelig at man ikke har nok ressurser og må gjøre prioriteringer av risikoområder i dette arbeidet, og at HP blir fulgt opp av Statens innkjøpssenter, som har kontrakten med leverandøren.
Etisk handel Norge har ikke en «eksplisitt policy» når det kommer til HP, men medlemmene i organisasjonen forplikter seg til å følge ILO og FNs konvensjoner om næringsliv og etisk handel. Furustøl forklarer at det ofte kan være komplisert og vanskelig å få oversikt over leverandørkjeder, men at medlemmene i Etisk handel forpliktes til å gjøre aktsomhetsvurderinger som blant annet innebærer risikovurderinger og håndtering.
— Er dette et brudd på internasjonale prinsipper og retningslinjer?
— Det er mer komplisert enn som så. UiO kan etterspørre Statens innkjøpssenters rutiner for risikohåndtering av høyrisiko-anskaffelser slik som IKT og hvordan HP ivaretar menneskerettighetene i Israel og Palestina.
— I dette tilfellet er det Statens innkjøpssenter som hovedsakelig må gjøre sine risikovurderinger forut kontraktsinngåelse og deretter ha en åpen dialog med leverandøren med hensyn til ivaretakelse av menneskerettighetene, og at partene har en felles virkelighetsforståelse, avslutter hun.
Universitas har forsøkt å komme i kontakt med HPs salgskontor i Norge, uten å lykkes.
Les også: – Det føles som vi nærmer oss slutten på klimahykleriet