Studenter ved AHO forteller om psykisk uhelse og arbeidspress på Instagram

– Når du blir presentert for en stereotyp som er en hardtarbeidende arkitekt, designer eller landskapsarkitekt som døgner før oppgaveinnleveringer fordi det er den rette måten å gjøre det på, så oppfatter man jo det som normen. Til tross for at det er ekstremt usunne verdier å ha når man skal forholde seg til faglig arbeid, sier AHO-student Mats Georg Søfting (23).

– Det er nok noe som er innebygd i hele høyskolekulturen som jeg tror mange tenker på som problematisk, men som man tenker man ikke kan snakke om, legger medstudent Herman Freng Billett (23) til.

Søfting og Billett er henholdsvis leder og nestleder i Studentutvalget ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (SAHO). De er begge designstudenter ved høyskolen.

Les også: UiO åpner for mer fysisk undervisning

For en ukes tid siden opprettet en tidligere arkitektstudent ved AHO en instagramkonto under navnet @anonymearkitektstudenter, tidligere @AHOanonym. På kontoen, som nærmer seg 1500 følgere, ble det delt erfaringer fra egen studietid, men også oppfordret til at andre kunne sende inn sine erfaringer anonymt. Kontoen, som nå er privat, pekte på problematikk som stort arbeidspress og psykisk uhelse blant studentene.

Um-Ul-Banin Syed, som opprettet instagramkontoen, hadde ikke anledning til å la seg intervjue av Universitas.

Stressfaktorer

– Vårt inntrykk er at AHO er en høyskole som er prestisjefylt. I det siste har det kommet frem at det er noe som mange takler, men også at det er mange som ikke nødvendigvis takler det like bra. Det er ekstremt viktig og fint at dette kommer frem i lyset, uavhengig av hvilken måte det blir gjort på, sier Søfting.

Han trekker frem flere faktorer som kan spille inn når det gjelder stress, som prestasjonsangst og prestasjonspress. I tillegg til at det også kan spille inn at folk føler at de er nødt til å levere utover det de kanskje har krefter og mulighet til.

– Vi jobber nå med å prøve å få satt i gang utredninger og handlingsplaner for å finne ut hva som er hovedfaktorene til at folk opplever mye stress på høyskolen, sier Billett.

Søfting legger til:

– Så er det andre ting som blir diskutert og tatt opp, som går mer på tilbakemeldinger og hvordan studenter opplever at dialogen med lærere og høyskolen er. De kan oppleve at den ikke nødvendigvis er top notch, at de føler at de ikke kan komme med sine innspill og bli hørt.

– Det er et stort momentum nå. Folk kjenner seg igjen i det som blir beskrevet, ikke nødvendigvis etter å ha opplevd det selv, men de skjønner hvordan de ulike kreftene har eksistert og har fått muligheten til å eksistere.

Søfting peker på at de fort kan komme til å se et endret verdisett og en lavere terskel for å si ifra, og be om endringer etter dette.

– Det er flere sider av saken. Mange av de vonde sakene bør selvfølgelig bli snappet opp av systemet, men jeg tror det er mange som sitter igjen med medfølelse overfor de som har opplevd dette, og kjenner seg igjen, men ikke nødvendigvis har tenkt på det som så galt. De får nok en liten reality check over både sine egne erfaringer med høyskolen og hva de velger å ta med seg av verdier når de kommer hit, sier Søfting.

Les også: Krisepakke for studenter vedtatt i Stortinget

Rom for forbedring

– Det er veldig mange saker som har kommet opp i kanalen som ble opprettet, som tar for seg individuelle situasjoner og hendelser. Om de er koblet til denne innesluttede kulturen, eller hva det er, det vet vi jo ikke helt ennå. Vi håper å finne mer ut av dette, sier Billett.

Han legger til at høyskolen har et tydelig forbedringspotensiale når det gjelder deres egne kanaler.

– Det går an å faktisk gå inn i hvordan høyskolen behandler de problematiske tingene som har skjedd, men også hvordan de legger opp til en sosial kultur som er mer åpen, sier Billett.

Søfting legger til at det er en invitasjon til å snakke sammen:

– Dette er en situasjon som kanskje kunne ha utspilt seg enklere i høyskolens etablerte apparater, eller bare skolegården for den saks skyld.

– Vi er en liten høyskole, men nå som alle sitter hjemme, oppleves studiene tilnærmet som et vanlig akademisk studium på et større universitet, til tross for at de ikke gjenspeiler tradisjonelt akademisk studiearbeid. Avstanden blir større, og en fremmedgjøring fra høyskolen kan oppstå, sier Søfting og understreker:

– Ikke at det nødvendigvis er grunnen til at disse tingene har kommet opp, og at de ikke har eksistert før pandemien, men det er nok en grunn til at det blir tatt tak i på den måten som det blir gjort akkurat nå.

AHO glade for at erfaringene kommer fram

På telefon til Universitas sier Trude Kleven, fagansvarlig for kommunikasjon ved AHO:

– Instagram er en god plattform for å nå ut bredt, og når det må gjøres anonymt, forteller det oss at mange opplever at de ikke kan stå frem med den kritikken under eget navn. Det må vi virkelig ta på alvor.

Hun understreker at de er glade for at studentens erfaringer kommer frem.

At tilbakemeldinger om psykisk uhelse og arbeidspress som følge av utdanningen kommer til syne på Instagram, sier Kleven viser at tilbakemeldingskulturen ved AHO ikke er bra nok, og at det kan oppleves som vanskelig å stå frem.

Les også: Rekordmange unge ber om hjelp. Nå er en hjelpetelefon for studenter opprettet

Kleven peker på at resultater fra Studiebarometeret viser at studentene ved AHO er blant de mest tilfredse, at de er glade i høyskolen sin og stolte av utdanningen. Hun sier at mange samtidig opplever at det er tøft på høyskolen med tanke på for eksempel arbeidspress.

– Det er krevende å gå på høyskolen, og det utløser stress blant annet gjennom press på å levere. Dette slår ut på flere av studentene, både for den psykiske helsen, og studentenes opplevelse av høyskolen. Mange har en intensiv arbeidsform, andre vil gjøre det på sin egen måte, og det er viktig at de føler at de er like arbeidsomme.

– AHO er en ambisiøs høyskole, med ambisiøse studenter, og det kan være sånn at det nærmest går sport i å være den som er her lengst og jobber mest, sier Kleven.

Hun forteller om en bransje som tidligere var svært arbeidsintensiv, særlig for de nyansatte, men at det ikke er sånn lenger.

– Kulturen endrer seg, og ansatte skal kunne gå hjem og ha egen fritid. Denne utviklingen av arbeidskultur ønsker vi å få bedre grep om ved høyskolen, sier hun.

Inviterer til allmøte

En del av det som har blitt belyst, har også gått på hvordan undervisere gir tilbakemeldinger til studentene.

– Vi har fått et inntrykk av at arkitektfaget har en egen kultur, knyttet til for eksempel det å gi tilbakemelding, som kan gi opphav til historiene man nå hører, sier Søfting.

På telefon forteller Kleven om AHOs særegne undervisningsform. Hun forklarer at det meste av undervisningen foregår på pulten og på verkstedene, og i liten grad gjennom forelesninger.

– Når du får tilbakemelding på pulten i plenum, kan det være en større belastning. Noen kan oppleve det som røft, sier hun og forsetter:

– Undervisningen ved AHO blir gjort av høyskolens faglige ansatte. I tillegg har vi mange timelærere fra bransjen. Det er viktig at studentene våre har denne nærkontakten med profesjonene de skal gå inn i etter studiene. Vi jobber med den pedagogiske forståelsen blant lærerne og har i samarbeid med universitetet i Aarhus satt i gang pedagogisk opplæring.

– AHO har det man kan kalle en sterk identitet. Gjør det at det er vanskeligere å være førstegangsstudent ved AHO?

– Det virker ikke sånn. Studentene er veldig stolte av å ha kommet inn, ettersom vi har få studieplasser og mange søkere. De er stolte av seg selv, og stolte av å gå på høyskolen. Dette blir spekulasjoner, men jeg tror at presset eskalerer etter hvert som man kommer lengre i utdannelsen og studentene blir en tett gruppe på studiet.

Førstkommende mandag inviterer lederne for studentutvalget og rektor ved AHO til digitalt allmøte.

– Der skal vi diskutere hvordan vi skal jobbe med dette, og hvordan vi skal bli bedre, sier Kleven.

– Når det kommer anonyme meldinger, har vi ingen mulighet til å følge opp den enkelte. Både når det gjelder å ta tak i utfordringene de opplever, hvordan presset oppleves, og hvordan det går utover studentenes egen helse. Vi må få disse tilbakemeldingene inn i de kanalene vi har.