Studentenes krisepakke vedtatt i Stortinget i dag – Kan søke lån innen få dager

Da koronapandemien brøt løs for et snaut år siden fremmet regjeringen en krisepakke for studenter, der det blant annet ble gitt mulighet til å ta et tilleggslån på 26 000 kroner. I ettertid har en ny krisepakke blitt etterspurt [fra flere hold.](bb)

I slutten av januar i år la regjeringen frem sitt forslag til en ny krisepakke for studenter.

–⁠ Strenge smittevernregler har rammet studentene hardt. En del har mistet jobben, men felles for alle er at de har tilbragt altfor mye tid alene på studenthybelen med digitale forelesninger og lite sosiale aktiviteter. Studentpakken vi legger frem i dag inneholder derfor tiltak som en løsning på alle disse utfordringene, skrev forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en pressemelding den gang.

I dag ble krisepakken behandlet i Stortinget, der alle forslagene til regjeringen fikk flertall.

I en e-post til til Universitas opplyser Hege Paulsen Bråtner, senior kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, at studentene vil kunne søke om tilleggslånet innen få dager, og få pengene utbetalt kort tid etterpå.

– Vi kommer tilbake med mer informasjon om tilleggslånet i løpet av uka, skriver Bråtner.

Mer lån

– Det er en omfattende pakke til studenttiltak, uttalte Ola Elvestuen (V) i stortingsdebatten.

Årets krisepakke har klare likheter med fjorårets krisepakke. Som i fjor får studenter med inntektsbortfall muligheten til å ta et tilleggslån på 26 000 kroner. I år er derimot stipendandelen noe høyere, på 40 prosent, slik at 10 400 kroner av lånet kan omgjøres til stipend.

Ikke alle stortingspartiene var like fornøyde med at studentene nok en gang tilbys mer lån for å dekke opp inntektstap.

– Mens de fleste andre, selv utleiebaroner, får tilskudd fra staten, har studentene i hovedsak fått lån, og selv lånebeløpene er langt lavere enn den inntekten mange har mistet, og langt lavere enn det andre arbeidstakere har krav på, sa Robin Kristoffer Haug, vara for MDG, i stortingsdebatten.

Partiene Rødt og SV la frem et felles forslag om å justere ordningen med tilleggslån slik at det er mulig å motta bare stipendandelen uten å motta låneandelen som ikke kan konverteres. Forslaget fikk bare støtte fra Arbeiderpartiet og ble derfor nedstemt.

Rett til betalingsutsettelse

I tillegg til mer lån kan de som betaler ned på studielånet i likhet med i fjor, få betalingsutsettelser ut over grensen på tre år.

Studenter som arbeider i helse- og omsorgssektoren, politistudenter og studenter som blir beordret til beredskapsarbeid gjennom Heimevernet eller Sivilforsvaret, kan få unntak fra inntektsgrensen for stipend.

For vårsemesteret gjeninnføres et midlertidig unntak fra borteboerkravet for stipend. Det innebærer at elever og studenter som har oppgitt at de skal bo borte, men som flytter til foreldrehjemmet midlertidig på grunn av pandemien, ikke regnes som å bo sammen med foreldrene vårsemesteret 2021.

Styrking av mental helse

Den sosiale nedstengingen har hatt store konsekvenser for studenters mentale helse. Tidligere har Universitas skrevet om at [3 av 5 studenter føler seg mer ensomme under pandemien.](cc)

For å bøte på dette bevilger Stortinget 10 millioner kroner til arbeidet med psykisk helse for studenter. 8,5 millioner av disse går direkte til studentsamskipnadene, mens 1,5 millioner kroner går til Mental Helse, til [en nasjonal studenttelefon.](dd)

Det bevilges ytterligere 20 millioner kroner til sosiale lavterskeltilbud for studentene, og 150 millioner kroner til en midlertidig ordning til støtte til at fagskoler, høyskoler og universiteter kan lønne studenter for å gi faglig oppfølging av andre studenter.

MDG: Vil gi 6100 kroner per måned

Til tross for at de fleste studentforslagene fra regjeringen får støtte fra opposisjonen, mener flere av partiene at det ikke går langt nok.

I stortingsdebatten viste Kristoffer Robin Haug (MDG) til studiebarometeret 2020 som viste at 20 prosent av studentene sliter økonomisk, omtrent 60 000 studenter.

– Studenter står utenfor grunnleggende velferdsordninger som dagpengeordninger. Under koronapandemien har denne urettferdigheten blitt avslørt, og dessverre, forsterket, uttalte Haug i debatten.

– MDG foreslår å kompensere studentene med opp til 6100 kroner i tapt inntekt per måned, avsluttet han.

I en e-post til Universitas påpeker Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for forskning og høyere utdanning, at det bare er satt av litt over 750 millioner kroner til studentene, til tross for at Stortinget i januar vedtok at krisepakken til studentene skulle ha en ramme på én milliard kroner.

– Vi er veldig skuffet over at regjeringen og FrP ikke lyttet til studentene. Nå får vi i stedet en snever krisepakke, som treffer for få studenter. I opposisjonen har vi krevd mer stipend og at ordningen også omfatter førsteårsstudenter, skriver hun og legger til:

– Arbeiderpartiet foreslår en reell studentmilliard, øker stipendandelen til minst 45 prosent, og inkluderer førsteårsstudentene.

Les også: Demonstrerer mot ny krisepakke

NSO: Passe fornøyd

Andreas Trohjell, leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) forteller at han stort sett er fornøyd.

– Krisepakken har mange gode tiltak. Spesielt midlene til faglig oppfølging og til studentsamskipnadene for sosiale lavterskeltilbud for studentene, forteller han over telefon.

Trohjell skulle likevel ønske støtteordningen var utformet annerledes.

– Jeg skulle gjerne sett at det var bedre, både med høyere stipendandel og at den traff bredere, sier han og legger til:

– Men jeg er fornøyd med at stipendandelen er høyere en sist og at støtta kommer i det hele tatt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Aller helst skulle han ønske det ikke vært lån i det hele tatt.

– Jeg skulle gjerne sett at det var en annen type ordning, studenter er jo de eneste som må ta opp lån. Vi jobber jo på sikt at studentene skal få være med i dagpengeordningen og andre velferdsordninger, som vanlige skattebetalere skal og bør få, forteller Trohjell.

Han forteller at veien videre for NSO er å jobbe for at studentene som gruppe blir minst mulig påvirket av pandemien.

– Det gjelder det økonomiske, faglige, sosiale, velferdsmessige. Ikke minst handler det om at smitteverntiltak som skjer nasjonalt og lokalt må vurderes opp mot de enkelte gruppene, der studentene har tatt en stor bør av pandemien, avslutter han.