–⁠ Ganske dritt

— Plutselig står du der, har sagt opp jobben og leiligheten og skal dra om tre uker, og så dukker det opp ytre omstendigheter som snur alt på hodet.

Tilla Solli forteller om hvordan det opplevdes da feltarbeidet hun hadde planlagt i månedsvis, måtte avlyses på grunn av den globale smittesituasjonen. På spørsmål om hvordan det siste halvåret har vært, er hun tydelig:

— Ganske dritt.

Skulle vært i USA

Sollis masterprosjekt i sosialantropologi skulle undersøke amerikanske kvinners opplevelse av abortrestriksjonene i USA. Hun hadde fått praksisplass og gode kontakter ved en klinikk da koronakrisen rammet.

— Attpåtil gjør egentlig korona det enda mer relevant å forske på det som opprinnelig var prosjektet mitt, for etter at pandemien kom, er det faktisk blitt vanskeligere å få innvilget abort i USA, fortsetter hun.

— Jeg har viktige ting å gjøre der borte, men får ikke dratt.

Solli er i samme båt som resten av sisteårskullet på masterstudiet ved sosialantropologi på Universitetet i Oslo (UiO). Hun og medstudenten Nora Moe forteller om hvordan prosjekter må legges om, flyttes til Norge eller utsettes helt.

Moe sier hun hadde flaks som i utgangspunktet hadde valgt et prosjekt som var relativt enkelt å overføre til et feltarbeid i Norge, selv om planen opprinnelig var å dra til England.

— Jeg forsker på klimaaktivister i Extinction Rebellion. De er egentlig størst i London og ble etablert der, men de har også en gruppe her i Oslo, sier hun.

Sykepleierstudenter er frustrerte: –⁠ Vi har jobbet og jobbet og jobbet og virkelig bidratt

Store forsinkelser

Moe understreker at situasjonen dermed egentlig ikke har vært så ille for henne, sammenlignet med flere medstudenter. Ifølge Moe er hun én av bare to eller tre på kullet som kommer til å fullføre på normert tid. I utgangspunktet er de 24 stykker.

Leder ved Sosialantropologisk institutt Rune Flikke bekrefter at det blir store forsinkelser på Moe og Sollis kull. Han understreker at studentene har vært veldig uheldige:

— Krisen traff akkurat da de skulle ut i felt. Så det var maks uflaks, nedstengningen kunne ikke kommet mer ubeleilig for dem, sier han.

Flikke skulle selv vært på reise i disse dager, men Argentina og Japan må vente. Nå jobber han på fulltid for å sikre de nye masterstudentene gode rammer for å gjennomføre til tross for korona:

— Høstens nye studenter har en plan B å gå etter fra starten av, slår han fast og forteller videre om hvordan selve fagfeltet nå er nødt til å endre og tilpasse seg, på grunn av smittesituasjonen.

Skeptisk til alternativene

I sosialantropologi står nemlig feltarbeid sentralt. Det benyttes deltagende observasjon, som innebærer at forskeren selv deltar i prosessene som observeres. Et spørsmål flere har måttet stille seg, er hvorvidt fremgangsmåten kan benyttes over internett.

— Vi fikk tilgang på muligheten til å teste digitalt feltarbeid, forteller Solli.

— Over sosiale medier ... tilføyer Moe.

For å tilrettelegge for fjernstudier, for eksempel gjennom digital virksomhet, har instituttledelsen nå firt på kravene om at masterstudenter må gjennomføre seks måneders fysisk feltarbeid. Dermed har det utgående kullet med masterstuder i realiteten fire alternativer: utsette prosjektene sine, flytte feltarbeidet til Norge, gjøre feltarbeidet digitalt eller jobbe litteraturbasert.

Solli og Moe er imidlertid tydelige på at verken digitalt feltarbeid eller litteraturbaserte studier var reelle reserveplaner for dem.

— Man får ikke den fortrolige samtalen når en ikke møtes face-to-face, sier Moe og følger opp:

— Sosialantropologi er jo spesielt på grunn av metoden. Mye av grunnen til at jeg i det hele tatt er i dette fagfeltet, er fordi jeg synes metoden er så viktig og fin.

Solli nikker og føyer til:

— Det å være antropolog og så ikke ha reell erfaring med den metoden ... Da kommer en ut av masterprogrammet med følelsen av ikke å ha kompetansen som er spesiell for fagfeltet.

Les også: Rave er en typisk konsekvens av politisk ustabilitet

Insituttleder Flikke på sin side erkjenner også utfordringene knyttet til digital antropologi, men løfter også frem verdien av antropologer med digital kompetanse. Han kan dessuten fortelle at flere norske institusjoner nå etterspør antropologer.

— Her forleden var jeg i kontakt med en forskningsavdeling i Nav som ønsker masterstudenter herfra til å gå inn der nå. De trenger forskere som kan hjelpe dem med å forså brukersiden.

En stor nedtur

Også på Oslomet er hele kull med studenter hardt rammet av de globale reiserestriksjonene.

— Feltarbeidet var en stor del av grunnen til at jeg valgte Oslomet fremfor UiO. At vi skulle få dra til utlandet allerede første året, var et viktig trekkplaster, forteller Edel Marie Ødegård.

Hun er førsteårsstudent i utviklingsstudier på Oslomet og har fått vinterens planlagte feltarbeid avlyst.

— Dette er en ganske stor nedtur, men man må jo bare gjøre det beste ut av det. Det var ingen overraskelse at det ble avlyst, men jeg hadde jo et lite håp om at feltarbeidet skulle bli utsatt til siste året i stedet for å bli fullstendig avlyst, sier hun.

Ødegård forteller at de tidlig ble forespeilet at feltarbeidet kunne ryke, og at hun antar det hadde blitt for mye logistikk og omorganisering for instituttet om alle bachelorstudenter skulle få flyttet utenlandsoppholdet sitt to år frem. Nå venter i stedet digitalt feltarbeid i februar og mars.

Berit Helene Vadsemb, som er førsteamanuensis i utviklingsstudier ved Oslomet, forteller at de bare var såvidt inne på tanken om å forskyve feltarbeidet for alle bachelorstudentene, men raskt slo det fra seg fordi det ville innebære en omorganisering av hele emneplanen.

— Vi landet fort på at vi bare må gjennomføre, men på en alternativ måte, sier hun.

For utviklingsstudentene blir det derfor litteraturbaserte oppgaver for hele kullet, i tillegg til intervjuer over Skype med lokale samarbeidspartnere i Tanzania og India.

— Materialet som tidligere har blitt samlet inn i felt, må nå hentes inn gjennom litteratur og arkiver, forteller hun.

Les også: Krass kritikk av SiOs vaskemaskinpriser