Krass kritikk mot SiOs vaskemaskinpriser:
– Føles som at de utnytter at vi er studenter og sårbare
Studentsamskipnaden SiO tar betalt 20 kroner per vask i sine fellesvaskeri. Flere studenter opplever det som urettferdig å måtte betale en såpass høy sum for å vaske egne klær.
Publisert
Sist oppdatert
– Hvite sokker ser ikke rene ut og t-skjorter i lyse farger er fremdeles stygge. Som student kan jeg ikke kjøpe nye klær hele tiden
Tora Jarsve, designbruk- og interaksjonstudent ved UiO
– Jeg synes det er dyrt. Jeg føler at SiO utnytter studenter som bor billig.
Det sier masterstudent i designbruk og interaksjon ved Universitetet i Oslo, Tora Jarsve (25). Denne sommeren flyttet hun inn i en ettromsleilighet i Sogn studentby. Siden leiligheten ikke har vaskemaskin, må hun benytte seg av fellesvaskeriet. Det koster henne 20 kroner per vask og 10 kroner per runde med tørketrommel. I tillegg må hun betale mellom 2,50 og 3,50 kroner for vaskepulver og 0,50 kroner for skyllemiddel som det ikke er mulig å ta med selv.
– Vi må vaske klær, så de kan presse prisene, for vi har ingen andre alternativer, sier Jarsve oppgitt.
Studenter kritiserer eget institutt for koronakaos: – Det oppleves som om instituttet jobber mot oss
I SiOs familieboliger kan man ha med sin egen vaskemaskin eller man kan bruke fellesvaskeriet. I tillegg er det noen boliger som har egne vaskemaskiner i Vestgrensa og Pilestredet Park.
Jarsve opplever det som urettferdig at de som har leilighet med egen vaskemaskin, ikke trenger å betale så mye for å vaske klærne sine som det hun og flere andre studenter må.
Skitne klær og stive priser
For å skåne miljøet, sparer Jarsve opp skittentøy mellom hver vask. Når hun da skal vaske, må hun ha tre maskiner: én til kokvask, én til ull og én til hverdagsklær.
– I tillegg må jeg skille farger, så det blir noen runder med klesvask. Med 20 kroner per vask blir det fort mye penger, sier hun.
Prisene er ikke det eneste ved SiOs fellesvaskeri som plager Jarsve. Hun har også lagt merke til at klærne hennes ikke ser rene ut, selv etter en kokvask.
– En kokvask, som vanligvis tar tre timer, går på én time her. Klærne mine ser skitne ut, sier Jarsve.
Siden det ikke er mulig å reservere en maskin lenger enn i 1,5 time, har maskinen kun hurtigvask-programmer. Det lengste programmet varer en time.
– Hvite sokker ser ikke rene ut og t-skjorter i lyse farger er fremdeles stygge. Som student kan jeg ikke kjøpe nye klær hele tiden, heller, sier hun.
– Jeg synes det er dårlig gjort. Det føles som at de utnytter at vi er studenter og sårbare, sier hun.
150 kroner månedlig
Solveig Tjetland (24) har bodd i en SiO-leilighet i Kringsjå studentby i et halvt år. Tjetland forteller at hun vasker mye klær, spesielt nå når hun bruker tøymunnbind hver dag, som må vaskes. Etter å ha regnet på det, ser hun at hun i løpet av en måned kan bruke opp til 150 kroner på å vaske klærne sine.
Les også: Koronakrisen vingeklippet UiO-forskere
– Det er jo hele treningsabonnementet mitt, eller tre middager, sier Tjetland, som studerer arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Tjetland mener det er lite sannsynlig at en runde med vaskemaskinen koster SiO noe i nærheten av 20 kroner i strøm.
– Jeg forstår at de tar betalt, men 20 kroner er mye å be oss betale, sier hun.
Tjetland ønsker seg at SiO skal tilby beboerne et visst antall gratis vask i måneden, slik at de kan få et grunnleggende behov dekket.
– Så kan man heller betale dersom man har behov for å vaske noe ekstra utover det. Jeg synes ikke SiO skal tjene på vår klesvask, og tror ikke de trenger å ta betalt 20 kroner per vask, sier hun.
Boligdirektør i SiO, Gunn Kirsti Løkka, skriver i en e-post til Universitas at prisene på klesvask i fellesvaskeriene ikke har blitt justert opp siden 2012.
– Hva tenker dere om at studenter bruker opp mot 150 kroner i måneden på klesvask? Må dere ha prisene slik de er nå?
– Sammenlignet med et kommersielt vaskeri, er SiOs vaskerier et tilbud til beboere hvor SiO selv ikke går i overskudd, men må sikre at inntektene dekker kostnadene ved drift, svarer Løkka.
– At hvite sokker ikke blir hvite etter vask, irriterer meg.
Solveig Tjetland, arkitekturstudent ved AHO
– Maskinene er energieffektive
Tjetland påpeker også at klærne hennes ikke alltid ser rene ut, og forklarer at man kun kan velge grader og hvilken type program man vil ha, ikke justere tid. Hun hadde foretrukket å kunne vaske klærne sine på normal tid, og ikke hurtigvask.
– At hvite sokker ikke blir hvite etter vask, irriterer meg, sier hun.
Ifølge Løkka er grunnen til at programmene er kortere enn på vanlige maskiner, at det er profesjonelle maskiner som får inn ferdigvarmet vann og derfor ikke bruker tid på det.
– Maskinene er også energieffektive slik at de ikke tar inn unødig mye vann. Viktige tips for å få rent tøy er å ikke ha for fulle maskiner, samt å gjøre flekkfjerning i forkant på vanskelige flekker, skriver hun.
Oslo er Skandinavias dyreste studentby: Høye skuldre og ingen klær
