Høye skuldre og ingen nye klær

– En lever ofte med litt høye skuldre. Jeg merker det litt på søvnen, at jeg ikke unner meg ting, ikke helt klarer å slappe av, sier Ingvill Statle Skjørten (23).

Hun er sangstudent ved Barrat Due musikkinstitutt og har ikke hatt fast arbeidsinntekt ved siden av studiene, de siste tre årene. Skjørtens situasjon illustreres av en nylig publisert SSB-rapport, som sammenligner bo-, arbeids og studieforhold på tvers av nordiske byer.

Les også: Hva skjer hvis medstudenten på lesesalen får korona?

Med 10.400 kroner i median levekostnad, manglet oslostudenter 2900 kroner med median studiestøtte i 2016. Differansen mellom levekostnader og studiestøtte var dermed størst i hovedstaden, sammenlignet med andre norske byer. Tallene er basert på innrapportering fra 2016, men forfatterne av rapporten skriver at de fortsatt har relevans, fordi endringer i forholdene som belyses, forventes å skje gradvis over lengre tid. Siden 2016 har nivået på studiestøtten økt. I samme periode har konsumprisindeksen økt. I Oslo har også prisene på leiemarkedet steget.

Bruker mye tid på jobb og studier

Oslo er også en av de kartlagte byene hvor et flertall jobber ved siden av heltidsstudiene. En av dem er Peter Mork (25), masterstudent i allmenn litteraturvitenskap ved Universitet i Oslo. Han er for tiden permittert fra sin deltidsstilling som bartender, men sparer opp penger gjennom sommerjobb og frilansarbeid for filmproduksjonsselskaper.

– Det tar mye tid, så det er ikke noe en kan drive med hele tiden, sier han.

Mork forteller at det i de intense arbeidsperiodene ikke blir mye tid til studier, men at arbeidet i sum ikke går utover innsatsen.

– Jeg tror jeg bruker mye tid både på jobb og studier. Det bør ideelt sett ikke være en hindring for å gjøre det godt på studiene, sier han og erkjenner at det er lettere å få hverdagen til å gå opp med et fleksibelt studieprogram, og at mange nok ikke er i samme situasjon som ham.

– Å jobbe i bar eller på filmsett er jo noe helt annet enn å sitte på biblioteket, men jeg skulle gjerne hatt en jobb som var mer studierelevant, poengterer han.

Les også: Nå kan du kjøpe tequila sunrise på Blindern

Forverres av koronakrisen

SSB-rapporten viser at Linköping i Sverige er den byen i utvalget med høyest andel av de arbeidende studenter som mener jobben deres er relevant for studiene. Det er også byen hvor færrest studenter jobber totalt. I motsatt ende av skalaen finner vi de norske og finske studentene. Et flertall av de arbeidende studentene i disse landene oppgir å ikke ha råd til å studere uten inntekt ved siden av studiestøtten.

Dette bekymrer Idun Kløvstad, leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus. Hun poengterer at jobbmarkedet for studentene også har endret seg til det verre siden tallene fra SSB-rapporten ble hentet inn.

– Vi er i en helt annen situasjon knyttet til tilgang på deltidsjobber etter at koronakrisen traff oss, enn for fire år siden, sier hun.

Mork, som er permittert på ubestemt tid, erkjenner at det kanskje kommer en tid hvor han må leve billigere.

– Hadde du hatt råd til ikke å jobbe ved siden av studiene?

– Da måtte jeg lagt om hverdagen veldig mye, sier han.

Mer på skolen enn hjemme

Skjørten er blant dem som har klart seg på bare studiestøtte i lengre perioder. På spørsmål om hvordan hun får budsjettet til å gå opp, understreker hun at kvalitetshensyn må vike for pris:

– For eksempel skulle jeg gjerne vært mye mer miljøbevisst, men økonomien trumfer, så jeg kjøper heller billig enn for eksempel å kjøpe økologisk, sier hun og legger til at hun heller ikke kjøper nye klær.

– Det å kjøpe ett klesplagg er et seriøst innhogg i økonomien, så det gjør jeg omtrent ikke.

Til tross for innsatsen som kreves for å få pengene til å strekke til, har Skjørten tatt et bevisst valg om ikke å søke fast deltidsarbeid hittil.

– Jeg ville få så mye ut av studietida som mulig, sier hun og forteller om et program som krever mye egeninnsats, sier hun.

– De siste tre årene har jeg vært mer av min våkne tid på skolen enn hjemme. Jeg har noen studiekamerater som har hatt fast jobb ved siden av. Det virker veldig heftig, og går absolutt ut over hvor mye man får ut av studiet.

Andreas Trohjell, leder i Norsk studentorganisasjon, sett på den nye SSB-rapporten og trekker fram funn fra tidligere i år, knyttet til sammenheng mellom arbeidstimer og studier:

– Det kom også nylig tall fra SSB som viser at for mye betalt arbeid går på bekostning av studietiden, sier han.

På spørsmål om spriket i levekostnader mellom Oslo og de andre norske byene, understreker Trohjell at ikke bare utviklingen i hovedstaden er urovekkende, men også hvordan norske byer skiller seg ut gjennomgående:

– Oslo stikker seg ut internt i Norge. Samtidig stikker de tre norske byene seg ut blant alle de byene som er kartlagt i rapporten. Løsningen på dette er først og fremst å heve studiestøtten, avslutter han.

Avhengig av flaks

Skjørten forteller at hun satte en øvre grense for boligleie på 5500 kroner i måneden, og føler seg heldig som har greid å finne et rom, via venner og bekjente.

– Det har blitt enormt mye dyrere på leiemarkedet bare de siste årene. Det er stor forskjell bare fra første gang jeg flyttet hjemmefra for fire år siden, sier hun.

Ifølge Leiemarkedsundersøkelsen 2019 lå prisene på leiemarkedet i Oslo på nærmere 1000 kroner over landsgjennomsnittet for kvadratmeterpris i 2019. Hittil i år har prisene i hovedstaden fortsatt å øke.

Kløvstad trekker frem raskere utbygging av studentboliger som det mest effektive tiltaket for å tette gapet mellom nivået på studiestøtten og oslostudentenes levekostnader:

– Tilgang på studentbolig vil påvirke månedsbudsjettet en hel del for den enkelte student, sier hun og presiserer at det også er viktig å øke studiestøtten ved å feste den til grunnbeløpet i folketrygden.