Har brukt millioner på nye skilt – ansatte raser

I et innlegg i Khrono 2. august uttrykker professorer Anders Breidlid og Ragnar Audunson sin dype misnøye med de nye engelske skiltene. De anklager Oslomet for å bruke feil navn, og retter samtidig kritikk mot Kunnskapsdepartementet for å vende det døve øret til.

Navnet er feil

Breidlid sier til Universitas at skiltingen «rett og slett er feil og misvisende.»

– For det første er det en engelsk tittel som hovedmarkør, og det påfølgende norske navnet er mangelfullt, sier professor Breidlid.

Navnet på universitetet er «Oslomet – storbyuniversitetet». I stedet står det «OsloMet – Oslo Metropolitan University» i stor, fet skrift, mens «storbyuniversitetet» – det norske navnet – står som en slags undertittel.

Slik gikk det da Universitas ba Oslomet-studenter skrive navnet på sitt eget lærested: Kun 2 av 17 fikk alt rett

Breidlid mener dette er et radikalt grep, og hevder at noe slikt aldri før har blitt gjort i Norge.

– Nå signaliserer institusjonen sin identitet først og fremst med det engelske navnet, og et ufullstendig norsk navn etterpå, sier Breidlid. Han hevder mange ansatte, i likhet med ham selv, er uenige og provoserte over skiltene.

– Vi har fått klapp på skulderen av mange her for at vi har reagert.

Krenkende snikanglifisering

– Jeg ser jo at Curt Rice (rektor ved Oslomet, journ. anm.) sier han ikke vil gjøre noe med det, og vi er etterhvert vant med at rektor ikke hører på grasrota. Dette er en alvorlig sak, og en krenkelse av norsk språk og kultur, sier Breidlid.

Han mener i likhet med Språkrådet at universitetet, som en norsk institusjon, bør bære sitt norske navn først.

– Hva slags signaler sender dette til resten av universitets-Norge? spør Breidlid.

Fikk du med deg denne? Oppsiktsvekkende at Curt Rice ikke kan engelsk

Dette er andre gang Rice har brutt med språkrådets anbefalinger, etter at direktør Åse Wetås i fjor sendte brev til Kunnskapsdepartementet hvor hun advarte mot å akseptere Oslomet som nytt navn for det som da het Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Departementet kan jo ikke akseptere dette. Som en enkeltsak er kanskje ikke skilting det viktigste i verden, men det er en viktig og synlig markør, uttaler Breidlid. Han mener det ikke finnes noe godt argument for at man har besluttet å skilte på engelsk og legger til:

– Det er absolutt viktig med internasjonalisering, men det har jo skiltene fint lite å gjøre med. Det er et elendig argument, sier han til Universitas.

Ikke bare studentene sliter med å skrive navnet riktig: Selv ansatte på Oslomet sliter med å skrive universitetets navn

Breidlid refser også Rice for det han i praksis mener er snikanglifisering, og for ikke å skjønne seg på norsk språkpolitikk.

– Han hører ikke på advarslene som kommer. Jeg vet ikke noe om klimaet i ledelsen, men ingen derfra har kommentert på innlegget i Khrono – selv om mange av de har sagt til meg at de synes dette er helt vanvittig.

Motstanderne roper høyest

Selv påpeker rektor Curt Rice at når man setter opp navn både på norsk og engelsk, er det viktig å skille de to fra hverandre.

– Det norske navnet begynner med Oslomet. Vi ønsket å tydeliggjøre hva som står bak navnet, og det kommer fra «Oslo metropolitan university». Dette er fine skilt som vi har brukt mye penger på, og vi tror og håper at stadig flere kommer til å sette pris på de i tiden fremover. På spørsmål om hvorvidt de har vurdert å gjøre endringer i lys av motbøren de nå møter på, svarer Rice blankt nei.

– Gjennom denne debatten opplever jeg stadig vekk at mange sier at skiltene er fine, og at dette ikke er noe problem. De som er uenig har nok et sterkere behov for å si det høyt, enn de som er enig.

Han mener det blir vanskelig å konkludere med noe flertall for hvorvidt ansatte er positive eller negative til skiltingen, men understreker at det nye navnet har blitt valgt i en demokratisk prosess med fokusgrupper og avstemninger.

– Det er ikke overraskende med slike reaksjoner, og det har som kjent vært sterkt engasjement gjennom prosessen. Det har ikke vært enighet rundt verken navn eller skilt. Men slik er det ofte når man tar beslutninger, noen kommer til å bli misfornøyd, sier Rice.