Slik er skrekk-foreleserne

«Vi ønsker at foreleserne skal introdusere emnet til oss og lære det til oss, så det blir lettere å lese stoffet, samtidig motivere oss og inspirere oss til å ville lære mer. Er ikke det jobben deres? Men det gjør dem overhodet ikke.»

Begeret har rent over for en frustrert masterstudent. Han er blitt så lei av dårlige forelesninger at han bestemmer seg for å sende en klage til Universitetet i Oslo. Han er strengt nødt. Slikt kan vel ikke studenter finne seg i?

Masterstudenten er én av mange som varsler fakultetet sitt om uinteresserte, selvopptatte og noen ganger direkte ufine forelesere. Universitas har trålet postjournalene til universitetet i søk etter klagene fra i høst. Her er noen av dem:

Fikk du med deg denne? Studenter klager over «kloakkpissoarer» på universitetet

Forvirrer mer enn oppklarer

«Inkompetent, dårlig forberedt, usammenhengende og mangelfulle forklaringer. Dette minner, i beste fall, om en student som er oppe til muntlig i noe han ABSOLUTT ikke har lest på.»

En svært misfornøyd student ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet tar bladet fra munnen og opplyser fakultetet om sin sterke misnøye med foreleseren sin. Studenten smeller til:

«Kortversjonen er at det han sier rett og slett ikke gir mening. Enten så vet han ikke hva han snakker om, eller så klarer han ikke å forklare det. Personlig heller jeg mot en kombinasjon. Han stiller også SVÆRT dårlig forberedt til seminarene. Teksten i powerpointen hans er ofte usammenhengende (og gir derfor ikke mening), utregninger på tavla har han ikke forberedt, for han vet ikke svarene og skriver feil gang på gang.»

Foreleseren forvirrer mer enn han oppklarer, mener studenten.

«Jeg tar han flere ganger på rene feil, men da står han på sitt og villeder altså en hel forsamling.»

Hva er god undervisning?

Det finnes neppe noen fasit, og det er langt fra sikkert at disse varslerne sitter på den. De fleste vil nok likevel være enig i at god undervisning er svært personavhengig. Noen forelesere evner å motivere studentene sine, mens andre sliter stort. Noen leser opp fra den samme powerpointen år etter år, mens andre klarer å gjøre pensum levende for studentene sine med velformulerte poenger og gode historier.

Samtidig kan en students drømmeforeleser være en annens mareritt. Noen forelesere skjeller ut klassen sin, eller snakker seg langt bort fra emnets tema, men likevel inspirerer med sitt engasjement.

I dag er i hvert fall et betydelig antall studenter misfornøyde med forelesningene og seminarene norske læresteder tilbyr. I det siste Studiebarometeret (faktaboks) ga nesten halvparten av studentene sin undervisning og veiledning karakteren tre eller lavere, av totalt fem. Hvorfor er det slik?

Leste du? Foreleser tatt ut av undervisning etter «ubehagelig» oppførsel

Et spørsmål om makt

– Akademia er preget av et strengt hierarki, sier professor Silje Bringsrud Fekjær ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun mener det [snakkes for lite om maktstrukturene i akademia](12), der studentene befinner seg helt nederst på rangstigen. Professoren har sett flere tilfeller av det hun mener er maktmisbruk: Studenter som har fått så hard tilbakemelding på seminar at de aldri kommer tilbake til universitetet, og undervisere som foreleser like dårlig hvert år uten å gjøre noe for å forbedre seg.

– De som er høyt oppe trenger ikke prioritere undervisning. En professor kan gjøre hva som helst uten å bli sparket, slår hun fast.

Samtidig slutter en stor andel av studentene på studiet sitt. De hopper av, tar friår og lavere studieprogresjon. Ved Universitetet i Oslo fullfører kun tre av ti studenter på normert tid. Tallene er ikke stort bedre ellers i landet, der fire av ti bachelorstudenter fullfører på tre år.

Kunne disse tallene vært bedre dersom undervisningen tok seg opp?

Ikke alle forelesere er dårlige: Dette er de akademiske vennskapene

«Vår dyrebare studietid»

En foreleser får i hvert fall så hatten passer av flere av sine egne studenter ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Èn av dem druser på:

«Det er fullstendig hårreisende at vi tvinges til å gå på disse forelesningene og det må ta slutt NÅ!! Det er vår dyrebare studietid dere kaster bort her, det er respektløst og finnes ikke ok!!»

Studenten legger til:

«Hun har flere ganger uttalt at hun er klar over at hun ikke bruker god pedagogikk i forelesningene og har i mange år hatt flere episoder med ufyselige kommentarer mot studentene.»

Etter klagene blir tre av studentene innkalt til et møte med instituttet sitt. I møtereferatet står det at studentene er enige i at foreleseren utviser «forstyrrende oppførsel» og at hun må skjerpe seg.

Leste du? Dette er høyskolene med de mest fornøyde studentene

Parasittene i auditoriet

Men hva med studentene selv? Bør de se seg selv i speilet? Noen vil heller rette pekefingeren bakover i auditoriet. Forelesere ble i årets utgave av Underviserundersøkelsen (faktaboks) bedt om å rangere studentene sine på en skala fra en til fem, der fem betyr «svært tilfreds». Halvparten ga bachelorstudentene sine en eller to. Ifølge underviserne er mange av dagens studenter kunnskapsløse, dårlig forberedte og leser for lite.

– Generelt legger underviserne mye av ansvaret på lavere kvalitet på utdanning over på studentene, sa NOKUTs analysedirektør Ole-Jacob Skodvin på [fremleggingen av rapporten](8) i januar.

[Universitas’ ringerunde](4) til et utvalg forelesere med lang fartstid i akademia illustrerte denne oppfatningen godt. Studenter er utvilsomt late og blåser i tilbakemeldingene de får, var noen av svarene vi fikk.

– Nivået er så ufattelig mye høyere internasjonalt. Der har du de virkelig flinke studentene, sa historieprofessor Geir Lundestad.

Men om flere forelesere er misfornøyde, med god grunn eller ikke, går noen langt over grensen for hva som er akseptabel oppførsel. En seminarleder er meldt inn til universitetet for å ha til stadigheter ha kommet med ubehagelige kommentarer og spørsmål om kvinnelige studenters utseende og privatliv, [rapporterte Universitas før sommeren](5).

En annen foreleser, ved Det humanistiske fakultet, skal ifølge en studentklage i høst ha [kalt studentene sine for parasitter](1). Ved en annen anledning skal den samme foreleseren ha brukt 20 minutter av undervisningen til å fortelle klassen sin hvor deprimert hun ble av å lese arbeidet deres.

Hun er imidlertid ikke den eneste foreleseren som kan frese mot studentene sine.

Visste du? Så mye tid bruker studenter på studiene sine

Kastet ut av seminar

– Ikke gjør samme feilen dere, det er en idiotisk oppførsel, tordner en foreleser til klassen sin.

To studenter ved Det humanistiske fakultet har kommet noen minutter for sent til seminaret. Det gjør seminarlederen rasende. Foran hele klassen ber han studentene komme seg ut av rommet.

Det fikk en av de andre studentene til å reagere:

«Han oppførte seg ganske ufint mot dem. Ved å fortelle dem at de ikke fikk lov å sitte i rommet med oss siden de var for sene, og at dette ikke var noe han kunne tolerere igjen», skriver varsleren til fakultetet, og legger til at studentene som ble kastet ut var merkbart ubekvem med situasjonen.

Hjelper det?

Klagene renner inn, men får de noen konsekvenser?

Prorektor Gro Bjørnerud Mo mener det er avgjørende at studenter blir hørt, tatt på alvor og at klagene deres blir fulgt opp.

– For at studenter skal ha trygge rammer for å vokse faglig og menneskelig må de kunne stole på underviserne og institusjonen. Her ved universitetet er det også asymmetriske relasjoner, der undervisere sitter på mye kunnskap og erfaring og hvor studenter prøver å finne sin plass i systemet, sier hun.

– Hvilken trøst kan du gi til de som er skikkelig skuffet over undervisningen?

– Vi jobber systematisk for å bedre kvaliteten på læringsmiljøet. God undervisning kommer fremover til å lønne seg mer for akademiske ansatte. Det skal påvirke ansettelser og opprykk.

– Etter din erfaring, hvordan reagerer undervisere på kritikk fra egne studenter?

– Dersom de får kritikk, tror jeg de fleste forelesere ønsker å rette opp i feilene sine. Det er mange historier der undervisere har endret sin atferd etter å ha fått tilbakemeldinger.

Og vinneren er: Gro Bjørnerud Mo

«Vi blir demotiverte, nervøse og angstfulle»

Det gjenstår å se hvordan foreleserne til denne studenten reagerer på klagen hans. Samfunnsviteren mener at dersom studentene hadde skrevet oppgaver med samme kvalitet som undervisningen, hadde de fått karakteren E.

«De forteller ikke hva, hvem og hvorfor. De bruker unødvendig komplisert fagspråk som vi ikke forstår ennå (vi er her for å lære dette). De greier ikke å svare på spørsmålene våre. De vet ikke hva vi kan og ikke kan. De virker nervøse og usikre.»

Studenten mener forelesningene ødelegger hele studiehverdagen.

«De sier ting som: «dette burde dere kunne». Dette oppleves som maktmisbruk, da det hemmer oss i hva vi kan spørre om. Vi blir demotiverte, nervøse og angstfulle, noe som går utover lesingen. Også tar forelesningene mye av tiden vår, og hjerneenergien vår. Det er vanskelig å lese etter 2-4 timer med uforståelig vås.»

Visste du? Derfor får du elendige eksamensbegrunnelser

Oppslukt av seg selv

En bekymret jusstudent varsler fakultetet sitt om et fag der «maks seks stykker» av om lag 110 studenter møter opp til forelesning.

«Dette reflekterer undervisningen», skriver studenten. «Flere studenter sier de ikke forstår foreleser, at han viser manglende formidlingsevne.»

En annen samfunnsviter forferder seg over forelesere som ofte ser ut «til å glemme at de er i en undervisningssituasjon».

«Studenter har ofte spørsmål, men foreleserne ser ikke ut til å ense oppstrakte hender, da de er så oppslukt av det de selv har å si», klager han og konkluderer:

«Denne mangelen på oppmerksomhet er svært uheldig for læringsmiljøet.»