Derfor får du elendige eksamensbegrunnelser
Studentene klager på korte og mangelfulle karakterbegrunnelser. Sensorene skylder på luselønn. Prorektor Ragnhild Hennum mener det er en dårlig unnskyldning.
Forrige uke skrev Universitas om [tre studenter som fikk identiske karakterbegrunnelser på en eksamen i spesialpedagogikk.](1)
I ettertid har Universitas vært i kontakt med en rekke frustrerte studenter som klager på svært mangelfulle begrunnelser.
En student fikk kritikk for å ha skrevet en dårlig oppgave om positivisme i en besvarelse som handlet om postpositivisme. Andre har måttet nøye seg med kun et par setninger. Her er et par eksempler, sitert i sin helhet:
ECON1910: Svaret på første deloppgave er generelt og grundig, og de aller fleste relevante argumenter er tatt med. Besvarelsen av deloppgave b) er noe svakere men fortsatt god.
SPED4010: God beskrivelse av postpositivisme og konstruktivisme. Oppgave to virker litt ustrukturert, mens oppgave tre er noe kortfattet men tilfredsstillende besvart.
Kampen for tilbakemeldingen: To av tre studenter krever obligatorisk begrunnelse
Skylder på UiO
Hans Christian Paulsen, leder av Studentparlamentet ved UiO, mener det er åpenbart at begrunnelsene ikke er gode nok.
– Det kan virke som om man kun får god begrunnelse hvis man vipper mellom to karakterer. Det er like viktig å lære hva du kan gjøre bedre uansett om du ligger mellom to karakterer eller ikke.
Studentparlamentet vil ha automatisk begrunnelse på eksamen. Paulsen legger likevel ikke skylden på late sensorer.
– Universitetet er ikke tydelige nok på at begrunnelse er viktig, sier han.
Skoleeksempelet: Her har de braksuksess med obligatorisk begrunnelse
Lite lønn å få
Professor Ståle Dingstad, sensor i Nordisk litteratur, gir ressursmangel skylden for dårlige begrunnelser.
– Én av grunnene kan være at å gi begrunnelser ikke gir uttelling på timeregnskapet. Når jeg har et fag med 150 studenter er det stor forskjell på om 10 prosent eller 90 prosent ber om begrunnelse.
Han mener UiO spesifikt må belønne gode begrunnelser dersom universitetet skal innføre automatiske begrunnelser for å forhindre at sensorer alle studenter det samme svaret.
– Å begrunne karakterer er en del av arbeidet, uansett om vi har lyst eller ikke er det jobben vår. Hvis det tar urimelig mye tid må vi få en annen form for uttelling.
Dingstad foreslår at sensorjobben lønnes etter arbeidsmengde, altså etter hvor mange begrunnelser som må gis. I dag får sensorene nemlig samme lønn uavhengig av om én student eller alle ber om tilbakemelding.
En sensors hodepine: Diego måtte betale prisen for sin slurvete penn
En alternativ løsning
Mens noen jobber for lønnsøkning eller automatisk begrunnelse har Halvard Leira funnet sin egen løsning. Leira er statsviter og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), og har gjennom tolv år arbeidet som ekstern sensor ved Institutt for statsvitenskap.
Gjennom sin sensorkarriere har Leira utarbeidet en standardbegrunnelse som han baker inn i den mer personlige tilbakemeldingen til den enkelte student. Den generelle delen sier noe hva som er en god besvarelse og gir tips til hvordan heve prestasjonsnivået ved senere eksamineringer.
– Man sprenger 10 minutter fort. Hvis man som sensor skal bruke tiden utelukkende til å gi tilbakemeldinger ville begrunnelsen være til liten nytte for kandidatens videre faglige utvikling.
Ved UiO er lønn for karakterbegrunnelser bakt inn i den generelle sensuravlønningen og kostnadene ved å gi grundige begrunnelser er dermed skjøvet over på den enkelte sensor.
Ville du sittet ubetalt i kassa på Kiwi i to ekstra timer?
Halvard Leira, plaget sensor
– Tar jeg meg bry til det er det «ut av mitt gode hjerte». Det er ingen som betaler meg for det. Prøv å snu det og spør studenten: Ville du sittet ubetalt i kassa på Kiwi i to ekstra timer for at folk skulle kunne komme innom og klage på varer? spør Leira leende.
Leira mener at dårlige karakterbegrunnelser ikke handler om for late sensorer, men at det er strukturelle problemer som har skylden. Likevel forsvarer han UiOs ressursprioriteringer.
– Det er vanskelig å skulle forsvare mer penger til sensur, fordi pengene heller bør gå til undervisning. Det er viktigere å få god undervisning enn gode tilbakemeldinger, mener han.
Universitas-Knut mener: Sensorene er tjent med obligatorisk tilbakemelding
En del av jobben
Prorektor Ragnhild Hennum har forståelse for at korte eller generelle begrunnelser frustrerer studentene. Samtidig har ikke universitetet noen sentrale retningslinjer for karakterbegrunnelser, men heller lokale kjøreregler eller anbefalinger på de ulike fakultetene. I motsetning til sensorene intervjuet i denne saken, mener ikke Hennum dårlig lønn kan forklare dårlige begrunnelser.
– Når man tar på seg jobben som sensor er man forpliktet til å gi en skikkelig begrunnelse. På jussen har jeg aldri opplevd at lønn var et argument. Det er en selvfølge at studentene skal få en skikkelig begrunnelse.
– Har du selv tatt noen snarveier som sensor og gitt like begrunnelser?
– Nei. Begrunnelser kan se ganske like ut hvis det er den samme feilen som er begått, men kandidaten har krav på individuell begrunnelse. Da jeg var sensor på Det juridiske fakultet var vi vant til at mange ba om begrunnelse uavhengig av karakter. Det er en selvfølge at studenter har krav på det.
