Derfor er de så sinte på Psykologisk institutt: – Vi er under angrep

[En fullsatt sal med studenter med teip foran munnen](3). Det er blikkstille. Lenge ser det ut som den utsendte fra Helse Sør-Øst skal få begynne sin presentasjon om praksis i helseforetak. Han fikler litt med en mikrofon, og skal til å åpne munnen. Noen roper. Applaus bryter ut, og alle reiser seg. Teipen er av, og møtet har med ett blitt snudd på hodet.

De kjemper for flere ting denne kvelden, men først og fremst retten til å bli hørt. Flere av dem behandler pasienter på den omstridte undervisningsklinikken. Først fikk de beskjed om at den skulle flyttes, og deretter ble den stengt av universitetsledelsen på mistanke om regelbrudd.

Temperaturen er høy. Hvordan kunne det gå så langt?

Bakgrunn: Stenger klinikk med umiddelbar virkning

– Under angrep

– Vi opplever krig mot klinisk psykologi. Vi er under angrep, sier professor i klinisk psykologi Jon Trygve Monsen.

Han er en ringrev ved PSI, der han har vært siden 1990. Monsen er en av underviserne på PSI, som flere av studentene omtaler som «helt fantastisk», og som kraftig har motsatt seg planene om å flytte klinikken. Men Monsen og hans kolleger unnlot lenge å snakke med media, for de tenkte at deres representanter skulle få tale deres sak i instituttstyret når tiden kom for å stemme over flytting.

Slik gikk det ikke. Rett i forkant av at klinikken ble stengt fikk de ansatte vedtaksbrev signert SV-dekan Nils-Henrik von der Fehr. Ingen grunn til å stemme, klinikken skal flyttes. Universitetsledelsen ønsker ikke å drive behandling i regi av universitetet.

– Hvorfor trenger vi reelle demokratiske diskusjoner i spørsmålet om utdanning av fremtidens psykologer i Norge? spør Monsen retorisk. Han forteller at folk har kommet opp til ham og sagt at de savner tilrettelegging av diskusjoner der en både utfordrer, blir utfordret og involvert.

– Ellers er vi ikke et universitet.

Om fire år går Monsen av med pensjon. Han sier han aldri i hele sitt aktive yrkesliv har sett maken til den konflikten de står i nå. En konflikt der de ansatte føler at ledelsen har sviktet dem. De mistet muligheten til å bestemme hvor klinikken deres skulle være, og den blir så stengt med umiddelbar virkning. For Monsen er det å så tvil om de ansattes faglighet.

– Faktum er at vi siteres i relevant internasjonal faglitteratur, og vi forsker på linje med annen internasjonal forskning på våre områder.

Likevel kan klinikerne på instituttet miste kontrollen over klinikken.

Fikk du med deg? Studenter og ansatte føler seg overkjørt

Et helseforetak til besvær

Tidligere instituttleder Fanny Duckert er blant de som mener klinikken burde flyttes. Nye lokaler, større pasientomfang og en praksis som hun mener er mer relevant for studentene med tanke på fremtidig arbeid. Duckert mener det var riktig av universitetsledelsen å instruere beslutningen om å flytte klinikken, men skjønner også at de ansatte har følt seg mistenkeliggjort etter at klinikken ble stengt.

– De føler vel at sitt faglige territorium er truet, og at deres faglige privilegier er i fare. Det de gjør er å kjempe for den definisjonen av hva internundervisning skal være fra deres faglige ståsted. Dette er, selvfølgelig, helt forståelig at de gjør, sier Duckert.

Det er også slik at selv om klinikken flyttes, så flytter underviserne med den. Så hvorfor all motstanden?

– Rammene for helseforetakenes virksomheter styres av andre forhold som direkte eller indirekte vil kunne gripe inn i vårt undervisningsprogram, mener Monsen. Med rammer sikter han til det å skrive ut sykemeldinger, drive medisinering eller få pålagt valg av terapimetode. Han understreker at den sammensatte utdannelsen er nettopp det som gjør at norsk psykologi har høy anseelse.

Og han har rett, det er typisk norsk å være god psykolog skal vi tro Helsedirektoratet. Når norske studenter ønsker seg hjem etter endt profesjonsstudium i Ungarn, er svaret stadig det samme: De har hatt for lite ferdighetstrening.

– Alle former for psykoterapi er læringbasert, men det er ikke didaktikk, sier Monsen.

Med andre ord: Det må øves på.

PSI-striden: Stortingsrepresentant stiller kunnskapsministeren til veggs

– Praktikum på PSI! DET MÅ BLI!!

– Jeg er en anelse sjokkert og overrasket over studentenes voldsomme utagering i denne saken, sier Duckert. For henne har studentenes virkemiddelbruk vært som å «skyte spurv med kanoner», og Duckert synes det hele fremstår mer emosjonelt begrunnet enn faglig begrunnet.

– Jeg forstår heller ikke hvordan de kan føle at de ikke har blitt involvert eller hørt i denne saken. Hvis det å bli hørt skal bety at de får gjennomslag for sine synspunkter, så tenker jeg at det er en helt annen dimensjon, sier Duckert.

Men studentene har virkelig ikke følt seg hørt. Det har de vist gang på gang, blant annet gjennom to demonstrasjoner bare i høst.

Sisteårsstudent Julie Wasmuth trekker frem et eksempel. Hun mener noe har forandret seg på instituttet siden hun begynte i 2011.

Klinikkpasient fortviler over stenging: – Jeg føler meg utrygg

Som en del av Programutvalget var hun med på å tape kampen om å innføre karakterer for psykologistudentene – likevel var ikke opplevelsen udelt negativ for henne.

– Da det ble gjennomført karakterer mot vår vilje, hadde det hvertfall vært en diskusjon i forkant der vi fikk tid og rom til å uttrykke oss. Det gikk ikke slik vi ville, men vi ble invitert inn.

Så hva er endret nå? For Wasmuth og medstudent Fride Nesbakk er det som om noen har skrudd opp tempoet på alt som skjer på instituttet. Før var studentrepresentanter med å evaluere studieprogrammet hvert semester, men slik er det ikke lenger nå.

– Det er som om alt haster, og at det ikke er tid til å ta faglig funderte avgjørelser på hvordan studiet skal legges opp, sier Wasmuth.

Det er heller ikke uproblematisk for en så stor studentmasse å stå samlet. Noen skal ut i hovedpraksis, noen i praktikum.

– Vi opplever at sakene sammenblandes slik at studentene blir satt opp mot hverandre ut i fra hva som er viktigst for dem avhengig av hvor de er i studieløpet, sier Nesbakk. Hun sikter til at møter blir flyttet på, avlyst, sakspapirer mangler og møteagendaene skifter.

Har tempoet blitt skrudd opp på fakultetet? Og i så fall når?

Tidsånden kommer til PSI

– Vi ønsket en leder som kunne være fri til å gjennomføre tiltak, og tilpasse oss tidsånden, sier Kjetil Søren Sundet.

Det er ikke lett å finne noen som har tid eller lyst til å plukke opp telefonen på PSI i dagene før Universitas går i trykk. De fleste jobber på spreng med å få klinikken gjenåpnet, og å slukke branner som oppstår. En av disse er instituttleder Pål Kraft.

Det er ikke til å komme unna at flere utpeker han som selve kilden til at konflikten på PSI har fått svært høy temperatur. Og kanskje føler de seg ikke helt på lag, de ansatte og den første lederen av instituttet som de ikke har fått velge selv. Hans forgjenger var en av forkjemperne for ansatt instituttleder.

– Det var i min styreperiode, da jeg var leder, at vi gikk inn for ansatt og ikke valgt styreleder til kraftige protester fra flere av de ansatte, sier Kjetil Søren Sundet.

Men fordelene skulle være flere: En ryddigere ansettelsesprosess som kunne tiltrekke flere søkere, et valg på bakgrunn av kvalifikasjoner og muligheten til å ansette noen utenfra universitetet. Noen som kunne gjennomføre en sårt trengt strukturreform.

– Lite hadde vi i tankene den situasjonen man har sett i høst, sier han matt.

– Hva tenker du om at de ansatte ikke føler Kraft representerer dem?

– Hadde du spurt meg ville jeg sagt at han i høyeste grad gjør det. Pål Kraft tar ansvar for en virksomhet som består av både forskning og utdanning, som har krevd strukturelle endringer. Så kan man være uenige i visse saker, men det blir noe annet.

Prosessen

Et par timer etter møtet med studentene Wasmuth og Nesbakk tikker det en melding inn på telefonen, fra Wasmuth.

– Det vi sa tidligere i dag blir litt utdatert, for nå har rapporten kommet.

For et par timer tidligere satt kvinnene og snakket om hvordan de følte seg som en del av Kafkas prosessen: Klinikken var stengt, og de fikk ikke noe klart svar på hvorfor. På den ene siden sa de ansatte at det umulig kunne være snakk om så alvorlige virksomhetsbrudd at den måtte stenges, på den andre siden satt universitetsledelsen på informasjon som drev dem til å reagere umiddelbart.

Så kom den varslede internrevisjonen. Advokatfirmaet Kluge konkluderte med at det [forelå brudd på virksomheten](1), men de ga fagansatte, professorene i klinisk psykologi, mer rett enn galt: Undervisningsklinikken faller ikke under spesialisthelsetjenesten, slik instituttledelsen hadde anført.

– Det er godt å vite at universitetsledelsen nå vet dette, sier Wasmuth. Dette argumentet har hvilt over debatten om å flytte klinikken til Lovisenberg, der det tilbys nettopp spesialisthelsetjenester.

– Viserektor sa at alle nå skal jobbe sammen for å få på plass det som er nødvendig for å kunne gjenåpne klinikken, og professorene i klinisk psykologi sa de var klare til å brette opp ermene og gjennomføre endringene.

Tidligere i høst: Studenter protesterer mot PSI-ledelsen

– Føler du deg lettet?

– Nei, sier Wasmuth og trekker på det.

– Jeg er fortsatt skeptisk til hvordan beslutninger tas. Men vi håper selvfølgelig at det de sier stemmer: At de skal prioritere studentene og pasientene. Men vi må følge med, for vi kan ikke tro det før vi ser det.

Tidligere pasient ved klinikken: Pål Kraft, hva har du gjort?

Universitas har vært i kontakt med instituttleder Pål Kraft, som har blitt konfrontert med påstandene i denne saken. Han ønsker ikke selv å kommentere saken, og har henvist til pressekontakt for universitetsledelsen.