Disse sensorene gir mønsterbegrunnelser: – Jeg vil være rettferdig overfor studentene
Sensorene Nantje Fischer og Olav Schram Stokke tar fritiden i bruk for å skrive gode nok tilbakemeldinger.
– Jeg tipper jeg i hvert fall har brukt dobbelt så lang tid som jeg får betalt for, forteller Nantje Fischer stipendiat i psykologi ved Universitetet i Oslo.
De siste ukene har Universitas snakket med flere studenter som har klagd på mangelfulle begrunnelser for eksamenskarakterer. I noen tilfeller har studentene fått identiske tilbakemeldinger. Men det finnes hederlige unntak. Fischer er en av sensorene som gir eksemplariske karakterbegrunnelser. Hva er hennes metode?
Bakgrunn: Derfor får du elendige begrunnelser
Bruker 200 timer
Fischer forteller at hun rettet omkring hundre eksamensoppgaver sist semester. Hun forklarer at man får satt av én time av betalt undervisningstid til hver oppgave, hvor man skal lese seg opp på emnet, samt lese og vurdere oppgaven. Her inngår også tiden til å skrive begrunnelse dersom studenten ber om det. Likevel er det vanskelig å holde seg innenfor denne tidsrammen, mener stipendiaten. I snitt bruker hun omtrent 200 timer på å sette karakter og skrive begrunnelser til besvarelsene.
– Jeg noterer mens jeg leser besvarelsene første gangen, og så bruker jeg den etterpå når jeg skriver den individuelle besvarelsen.
På den måten tror hun tilbakemeldingen blir best mulig og mest mulig objektiv.
– Men problemet er at man ikke blir belønnet for å gi en god begrunnelse, man må jo ikke gi begrunnelse til alle studentene, bare til de som spør. Så det er ikke førsteprioritet for sensorene, og det er ikke noe som legges vekt på at man gjør.
Fått med deg? Flere studenter ba om eksamensbegrunnelse – fikk identiske svar
– Hvorfor gir du disse eksemplariske begrunnelsene?
– Jeg vil gjøre en god jobb og være rettferdig overfor studentene. Det er nok også fordi jeg er en ganske grundig person.
Fischer forstår at det kan være fristende som sensor å ta noen lettvinte løsninger.
– Jeg kan skjønne det. Når jeg snakker med kollegaer, virker det som at det ofte gis generelle, korte begrunnelser.
Ukultur blant sensorene
Sensorene Ståle Dingstad og Halvard Leira begrunnet i forrige uke dårlige begrunnelser med for lite lønn. Fischer forteller at det er akseptert blant sensorene å ikke skrive gode begrunnelser.
– Det har jo også med kulturen blant sensorene. Når du begynner som sensor er det vanskelig å vite hva som kreves av deg. Man skjønner jo fort som ny hvilke holdninger som er gjeldende, og hva som er vanlig å gjøre blant sensorene å gjøre.
Universitas mener: Stakkars studenter
– Man må rett og slett endre kulturen blant sensorene?
– Ja, det er jo vanskelig å endre. Men hvis det å skrive gode begrunnelser og gi gode tilbakemeldinger verdsettes mer, vil det oppstå en annen kultur hos kollegaene.
Maner til ansvarlighet
Professor i statsvitenskap, Olav Schram Stokke, har vært sensor i mange år, men skriver likevel fortsatt eksemplariske karakterbegrunnelser. Han mener at samtidig som sensor skal ta det å skrive begrunnelse alvorlig, må studentene også være ansvarlige i bruken av det, og bare be om begrunnelse hvis de oppriktig synes karakteren er vanskelig å forstå.
– Hvis vi skulle skrevet begrunnelse til alle studentene, også de som godt forstår hvorfor det gikk som det gjorde, ville jo det innebære at mer av den tiden vi ikke forsker, går med til evaluering. Det får vi bare til ved å redusere annet undervisningstilbud, sier Stokke.