Dette vil regjeringen gjøre for studentene

Vi har snakket med leder Therese Eia Lerøen av Norges studentorganisasjon (NSO), leder Julie Paus-Knudsen av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) og UiO-rektor Ole Petter Ottersen om hva de synes om årets budsjett.

Studentene går en tøff tid i møte: Vårt ukentlige brød

Liten økning i studiestøtten

Studiestøtten foreslås å økes med 3160 kroner i året. Samlet beløp økes dermed fra 100 920 til 104 08 i året. Satt opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G) tilsvarer dette en økning fra 1,12 til 1,15 G. 1 G er i dag 90 068 kroner.

Paus-Knudsen i Studentparlamentet er svært skuffet over den minimale økningen i studiestøtten.

– Hvis man trekker fra prisveksten, tilsvarer økningen 60 kroner i måneden som igjen er nok til et ekstra kneipbrød i uken, sier hun.

NSO-leder Lerøen skulle også ønske regjeringen hadde prioritert et ordentlig løft i studiestøtten, slik at studentene kunne brukt mer tid på studiene.

– Økningen av studiestøtten sikrer bare at vi studenter ikke får dårligere råd til neste år, men det burde egentlig være en selvfølge, sier hun.

KrF og Venstre skal forhandle med regjeringspartiene om et revidert budsjett senere i høst.

Iselin Nybø, nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget for Venstre, trekker overfor Universitas frem studiestøtten som en sak de vil ta med seg inn i forhandlingene. Også KrF er klare på at en økning er nødvendig, men er villige til å jekke på kampsakene sine for å bevilge penger til flyktningene som er ventet å komme til landet til neste år.

– Derfor er det vanskelig å lage løfter om noen ting, men utgangspunktet er at KrF vil øke studiestøtten til 1,5 G (135 102 kroner per i dag), sier Anders Tyvand, stortingsrepresentant for KrF, til Universitas.

Hit går pengene dine: Delte ut millioner av studentkroner

Økning i studentboliger

Regjeringen vil bevilge midler til 2200 studentboliger i 2016. Dette er 940 boliger mer enn i fjorårets budsjett.

Lerøen er svært fornøyd med satsningen.

– Det er historisk høyt tall! Det er veldig bra at regjeringen prioriterer bygging av studentboliger når vi vet at store deler av studiestøtten går til boutgifter, sier hun.

Lite til vedlikehold

Statsbudsjettet vil bevilge 60 millioner til å pusse opp universitetssektoren. UiO har et vedlikeholdsetterslep på 8,6 milliarder kroner.

Paus-Knudsen er skuffet over bevilgningen til oppussing av universitetsbygninger. Hun forteller at kun 17 prosent av arealene UiO administrerer er i teknisk god stand.

– Det er helt vilt at regjeringen lukker øynene for dette. Det kan ikke bare satses på forskning og ikke legge til rette for noe så grunnleggende som forsknings- og undervisningsbygg, sier hun.

Rektor Ottersen er enig i at bevilgningen er i minste laget og etterlyser en opptrappingsplan. Han skulle helst sett at oppussing var inkludert i langtidsplanen for forskning og utdanning som ble lagt fram i fjor. Ottersen erkjenner likevel at UiO har et ansvar innenfor eksisterende budsjetter.

– Men etterslepet er så stort at det er vanskelig å hente inn uten at det går utover våre kjerneoppgaver, nemlig utdanning og forskning, sier Ottersen, og legger til:

– Det gjør ikke situasjonen enklere at 70 prosent av vår bygningsmasse nå er enten fredet eller vernet.

Historisk mye til forskning

Budsjettforslaget foreslår å øke bevilgninger til forskning og utvikling med 2,1 milliarder sammenlignet med i fjor. For første gang utgjør offentlige bevilgninger til forskning og utvikling over en prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Ottersen er svært fornøyd med at satsningen utgjør over en prosent av BNP.

– Dette er et mål vi har hatt lenge så det er en milepæl vi er glad for at er nådd, sier han.

Lerøen synes styrkning av finansiering av forskning er veldig bra. Men påpeker at man ikke må glemme at økningen av støtte som kommer til forskning også må komme utdanningssiden og studentene til gode.

– Forskere må ta med studentene inn for å få tidlig erfaring med forskning helt fra starten av studiet, sier Lerøen.

En sterk økning i boliger, men få konkrete planer for studiestøtta. NSO har blanda følelser til årets forslag til statsbudsjett: 2200 nye studentboliger og 316 kroner mer i måneden – her er Statsbudsjettet 2016

BSU-grensen økes

Maksbeløpet man kan spare i BSU økes fra 200 000 til 300 000 kroner. Boligsparing for unge (BSU) er en spareordning for unge fra 17 til 34, som tilbys av de fleste norske banker. Hvert år kan man spare inntil 25 000 kroner og få 20 prosent skattefrafrag på beløpet. Det vil si at man hvert år kan trekke fra inntil 5000 kroner på skatten. Formålet med BSU er å hjelpe unge inn på boligmarkedet.

Lerøen synes forslaget er godt.

– BSU er en ordning som kan bidra til at flere studenter kan kjøpe egen bolig så vi er positive til økningen, sier hun.

I følge tall fra DNB er det kun en av tre unge i målgruppen som har en aktiv BSU-konto. Finansminister Siv Jensen begrunner økningen i en pressemelding:

– Det kan være vanskelig å komme inn på boligmarkedet på grunn av høye boligpriser og egenkapitalkrav. En utvidelse av ordningen vil gjøre det mer lønnsomt for unge å spare til bolig.