Vårt ukentlige brød

Å fastslå hva noe eller noen er verdt, kan gjøres på flere måter. Man kan for eksempel måle verdien i kroner og øre. Statsbudsjettet for 2016, som ble lagt fram i forrige uke, er dermed en god anledning for å se hvor mye studentene er verdt for Solberg-regjeringen. Og som tallene viser, settes det liten pris på studentene.

I årets viktigste politiske dokument har regjeringen stukket sugerøret rekordlangt ned i oljefondet. Finansminister Siv Jensen har blant annet pøst på med oljemilliarder for å dekke skattelettelser. Dette er det først og fremst bedrifter, rikinger og pensjonister som får nyte godt av, i svært liten grad dagens studenter og fremtidens arbeidstakere. Men la oss starte med det positive.

BAKGRUNN: Dette vil regjeringen gjøre for studentene

Regjeringen fortsetter å prioritere bygging av studentboliger og setter av penger til 2200 nye boliger i 2016. Dette kan gi bedre boforhold og økonomi for studentene, samt dempe presset på boligmarkedet.

Studentene får også mer å rutte med fra Lånekassen. Med 316 kroner mer i måneden vil studenten ha råd til to brød ekstra i uka. Det var kanskje ikke så mye likevel. Men det stopper ikke der. For trekker man fra prisstigningen sitter man igjen med en vekst på 0,6 prosent, som er så godt som null og niks. Da blir det bare 60 kroner ekstra i måneden. Det er nok til ett brød ekstra i uken. Hvis man velger First Price, altså.

Nye tall fra SSB viser at matprisene steg 4,1 prosent det siste året. Med bortimot null reell vekst i studielån, lav kronekurs og skyhøye matvarepriser går studenter dermed en dyrere fremtid i møte. Da spøker det også for det ekstra brødet studenten ble lovet. Som om det ikke var nok å betale mer for maten, skal det også bli dyrere å ha det gøy. Regjeringen øker nemlig den såkalte moromomsen fra åtte til ti prosent. Det vil si at kultur- og transporttjenester som flybilletter, tog, kino, fotballkamper og konserter blir dyrere. Et av få lyspunkt er at vi kan spare mer i BSU, men trøsten er mager når vi ikke har noe å spare med.

Regjeringen viser gjennom statsbudsjettet hvilken verdi ulike samfunnsgrupper har og hvem som skal prioriteres. Og det ble ikke studentene denne gangen heller. De siste 20 årene har studiestøtten rast kraftig og ligger i dag milevis unna NSOs krav om 1,5 G (grunnbeløp av folketrygden). Men hovedproblemet er ikke om studiestøtten ligger på én eller to G. Selvsagt kan høyere studiestøtte, eller en deltidsjobb for den saks skyld, være en velfungerende løsning for noen. Men problemet er den kontinuerlige lave verdisettingen av en student. Ifølge politikerne er det en knapp brødskalk i uka, og da skal vi ikke ha det moro engang.

Vi blir kanskje ikke fattigere i 2016, men vi får det definitivt ikke bedre som studenter hvis regjeringen får det som de vil. Man kan tro og håpe på en redning fra KrF og Venstre. Men utviklingen de siste årene viser at sjansene er små for en endring i studenters favør i det reviderte budsjettet. Man får heller bare lære seg å bake brødet på egen hånd.