Dette er Universitas' maktkåring og slik har vi jobbet

Hvem definerer din hverdag?

Som student bor du kanskje i studentbolig, du spiser i kantina på campus. Du tilbringer dagene på forelesning og seminarer, og kveldene på debatter, konserter og studentpub. Du betaler for ølen din med studiestøtta som tikker inn på konto hver måned. Kanskje er du med i en studentforening som spiller tennis, lager vafler eller viser film på fritida.

Sjansen er stor for at du ikke er klar over at det er en student som har bestemt at det skal være veggismandag i kantina, for å skåne miljøet. At det foredraget du hørte på ble til fordi noen medstudenter i en linjeforening tenkte det ut. Eller at du har råd til den ekstra ølen etter eksamen fordi noen politisk interesserte studenter lobbet stortingspolitikerne til å gi oss 11 måneder studiestøtte.

Dine medstudenter er med på å definere din hverdag. De sitter på en makt mange ikke er klar over at de har. Godt under 20 prosent av studentene deltar i studentvalgene sine, mange vet nok ikke hvordan semesteravgiften forvaltes, og studentlederne lever i en boble der alle kjenner alle. Studentdemokratiet er under press.

Derfor må studentenes makt kartlegges. I løpet av tre uker presenterer Universitas sin liste over Oslos 30 mektigste studenter. Dette er et opplysningsprosjekt som skal hjelpe de 65 000 studentene i Oslo å bedre forstå hvordan studentenes innflytelse utøves og hvor beslutningene skjer i Oslos studentliv, og hvem som bestemmer over studenthverdagen din, og hvem som ikke gjør det.

Her er listen: Oslos mektigste studenter fra 30.-21. plass, 20.-11. plass(5), 10.-4. plass(6), 3. plass(7), 2. plass(8) og 1. plass(9)

Fikk du med deg? Dette er studentpolitikken og så mye koster den!

Slik har vi jobbet

Det er vanskelig å sette fingeren på hva makt er, selv om vi vet at det eksisterer, og at noen har mer av det enn andre. Statsviter Robert A. Dahl har definert makt slik: A har makt over B i den grad A får B til å gjøre noe hen ellers ikke ville gjort. Maktekspert Hans Geelmuyden definerer det som evnen til å få viljen sin. Men det er vanskelig å se utenfra hvem som får viljen sin, eller påvirker andre til å gjøre ting.

Det er derimot mulig å se hvem som har de beste forutsetningene til å utøve makt, og det finnes gode eksempler på når makt er blitt brukt i studentlivet. For å vurdere aktørene i Oslos studentliv opp mot hverandre var vi derfor nødt til å komme opp med noen parametere å vurdere dem etter.

Vår avgrensning har vært «studenter» med makt til å til å påvirke studentlivet i Oslo. Med «studenter» menes aktivt studerende personer, personer som innehar studentverv og/eller personer med studiepause som jobber med studiehverdagen som hovedgeskjeft.

Vi har brukt fem dimensjoner som tar for seg ulike aspekter ved makt, som til sammen gir et helhetlig bilde på personenes evne til å få det slik de ønsker. Alle kandidater har blitt vurdert etter følgende parametere:

Ressursmakt

Definert som fysiske ressurser i form av kontroll over penger og arbeidskraft.

Posisjonsmakt

Definert som formelle roller i form av verv, stillinger eller posisjoner som innebærer kontroll over personer, status eller ansvar.

Definisjonsmakt

Definert som evne til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten, og evne til å forme debatter, ideer og følelser. Evne til å påvirke agendaen, arrangementer, miljøer og møter, og bestemme hva som er viktig.

Synlighetsmakt

Definert som synlighet gjennom media og arrangementer, offentlighetens kjennskap til personen, og rollen personen spiller i den offentlige debatten.

Nettverksmakt

Definert som evne til å påvirke beslutninger, innhente informasjon og endre de andre maktfaktorene gjennom å trekke i tråder via nettverk og bekjentskap. Hvor mange man kjenner, hvor mye respekt de har for deg, og makten de har i sektoren er relevant her, og hvorvidt man kan utøve innflytelse gjennom uformelle arenaer.

Ekspertenes tips: Slik klatrer du til topps i studentpolitikken

Kilder og data

Flere av de nevnte dimensjonene over kan måles kvantitativt, blant annet via sammenlikninger av budsjetter, antall ansatte, verv og medieomtaler, men også gjennom kvalitative vurderinger basert på intervjudata, enkeltcaser, subjektive vurderinger og innspill fra eksterne personer (se under).

For å kartlegge makten i student-Oslo i har Universitas gjennomført 27 anonyme kildeintervjuer med en rekke sentrale personer i Oslos studentorganisasjoner, foreninger, utdanningsinstitusjoner og miljøer. Vi har snakket med tidligere engasjerte studenter, studenter med nåværende tillitsverv og ansatte som studentene jobber opp mot og med.

I kildeintervjuene har vi stilt følgende spørsmål som er formulert med tanke på å gi indikajsoner på de fem maktdimensjonene:

1. Hvem ser du opp til i studentpolitikken, studentlivet, studentmediene og foreningene?

2. Hvem sine meninger lytter du ofte til?

3. Hvem kontakter du for å be om råd?

4. Hvordan tas viktigste beslutninger på din arena?

5. Tas det ofte viktige beslutninger uformelt? Evt hvordan?

6. Mer generelt, hvordan utøves innflytelse i studentlivet?

7. Hvilke kvaliteter er viktigst for å få gjennomslag på dette feltet?

8. Hvem har disse kvalitetene (som skal til for å få gjennomslag)?

9. Hvem mener du har størst innflytelse i studentpolitikken, studentlivet og foreningene?

10. Hvilken innflytelse har du selv, tenker du?

11. Hva slags skjult makt foregår på feltet?

12. Har du eksempler på når mer «skjult makt» blir utøvd i studentpolitikken, studentlivet eller i foreningene?

13. I hvilken grad utøver du eller andre innflytelse gjennom nettverk og bekjentskaper?

14. Nyter noen uforholdsmessig mye innflytelse i kraft av å være den de er? I så fall, hvem?

15. Har noen uforholdsmessig liten innflytelse i kraft av å ha den stillingen de innehar? I så fall, hvem?

Kommentar: Mange studentledere tror de har makt. Det har de ikke nødvendigvis

Kommentar: Flinke studentpolitikere risikerer å gjøre seg selv en bjørnetjeneste i forsøket på å leke ansvarlige

Kommentar: Det er skammelig at studentpolitikken ikke gjenspeiler studentmassen i Oslo

Eksterne inspill

Vi har også benyttet rådgivere som gjennom sin erfaring og utenfraperspektiv har kommet med viktige innspill i prosessen. I starten av prosjektet fikk vi veiledning av sosiolog og journalist Vilde Blix Huseby, som har gjennomført et lignende prosjekt tidligere for avisen Vårt Land.

I sluttfasen av prosjektet ble et eksternt maktpanel hentet inn for å gi sine tilbakemeldinger på prosessen, opplegget og resultatene.

Marianne Andenæs, nylig avgått leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), tidligere leder av studentparlamentet ved UiO.

Hans Geelmuyden, tidligere redaktør i Morgenbladet, og administrerende direktør og grunnlegger av kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese. Student ved Handelshøgskolen i Bergen 1975-1979.

Kristine-Petrine Olthuis, nylig avgått studentrepresentant i Universitetsstyret ved UiO og nåværende styremedlem ved Det Norske Studentersamfund (DNS) på Chateau Neuf. Studerer rettsvitenskap.

Torkil Vederhus, politisk rådgiver for MDG, med fartstid både som studentrepresentant i UiOs universitetsstyre og hovedstyret til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Stilte i 2013 som rektorkandidat mot Ole Petter Ottersen.

Maktpanelets innspill og forslag til korrigeringer har bidratt til den endelige utformingen av maktlisten over Oslos mektigste studenter.

Intervju med ekspertpanelet: Jakter Oslos mektigste student

Om journalistene

Arbeidsgruppen for maktprosjektet har jobbet uavhengig av redaksjonen i Universitas. Journalistene som har bidratt til prosjektet er Runa Fjellanger, Adrian Holm, Ingeborg Grindheim Slinde, Heidi Bang og Knut Arne Oseid. Prosjektet ble påbegynt våren 2017.