Speil, speil på veggen der: Et eksternt ekspertpanel vurderer Universitas arbeid med å kartlegge studentmakten i Oslo. Fra venstre: Kristine-Petrine Olthuis, Marianne Andenæs, Hans Geelmuyden og Torkil Vederhus.

Jakten på Oslos mektigste student

I månedsvis har en gruppe Universitas-journalister kartlagt Oslos mektigste studenter. Et ekspertpanel ble hanket inn for å vurdere prosjektet.

Publisert Sist oppdatert

Om maktprosjektet

  • Vi undersøker makten hos studenter i Oslo. Her avgrenser vi til personer som studerer eller innehar en studentstilling som jobber primært med studentsaker.
  • Maktkandidatene til listen er vurdert etter parameterne ressursmakt, posisjonsmakt, definisjonsmakt, synlighetsmakt og nettverksmakt
  • Vurderingene baseres i hovedsak på informasjon fra 27 semi-strukturerte kildeintervjuer, budsjetter, organisasjonsinformasjon, cv-er og medieartikler.
  • Kildeintervjuene er med personer som har påvirket studenthverdagen, som studentrepresentanter, administrative ledere og ansatte, og organisasjoner.

– Det slår meg at jeg ikke kjenner noen av disse. Men hun der har en imponerende cv, utbryter maktguru Hans Geelmuyden med pekefingeren over Universitas' liste over Oslos 30 mektigste studenter.

Fem Universitas-journalister har siden i vår gjort dybdeintervjuer med studentledere, rektorer og studentpamper og forsøkt å rangere hvem som utøver mest makt over Oslos studenter. Et eksternt panel bestående av tre studentpolitiske ringrever og en maktekspert ble invitert til å komme med sine innspill.

Noe av det første de enes om er at penger og posisjon ikke er ensbetydende med mye makt.

– Med store ressurser følger det mye ansvar. Det kan være at studenter i slike posisjoner har langt mindre handlingsrom enn man skulle trodd, mener tidligere studentrepresentant i universitetsstyret ved UiO, Kristine-Petrine Olthuis.

Bakgrunn: Dette er Universitas' maktkåring og slik har vi jobbet

Hvor mye pampevelde tillater studentdemokratiet egentlig?

Hans Geelmuyden

Tidligere NSO-leder Marianne Andenæs og forhenværende rektorkandidat Torkil Vederhus diskuterer hvilken posisjon som gir mest makt: Styremedlem i SiO eller ved UiO. Vederhus har selv vært styremedlem i både milliardstiftelsen SiO og kolossen UiO.

– SiO har jo ansatte som er ute og møter Oslo-politikere, sier Vederhus. Han mener det slik blir lettere å påvirke, enn gjennom universitetsstyret der studentene ikke har flertall og det er rektoratet som gjør denne jobben.

– Om studentene i styret faktisk får gjennomslag gjennom lobbyistene blir imidlertid en annen sak, legger han til.

Leste du? Dette er studentpolitikken og så mye koster den!

Kommentar: Mange studentledere tror de har makt. Det har de ikke nødvendigvis

– Rydd plass til jokerne

Alle listekandidatene er vurdert på fem maktparametere (se faktaboks). I tillegg er prosjektet avgrenset til Oslo, som delvis inkluderer Norsk studentorganisasjon (NSO) fra bildet. Ifølge Andenæs, som nylig abdiserte fra stillingen, er NSO-lederen den eneste studenten i landet som får kunnskapsministeren til å plukke opp telefonen. Per dags dato er denne studenten finnmarkingen Mats Beldo.

– Uavhengig av hans evne til innflytelse, så følger makten i stor grad den posisjonen, påpeker Andenæs.

Panelet synes metodeopplegget virker fornuftig, men Geelmuyden er imidlertid mer interessert i hvem som faktisk gjør noe med makten de har enn hvorvidt de har den. Han peker på betydningen av konkrete eksempler på når makt utøves.

Vederhus trekker [frem «flytte-saken» som interessant case](5). Mye lå til rette for at Det Norske Studentersamfund (DNS) skulle flytte fra Majorstuen til St. Olavsgate, men formann Trygve Haaland i DNS arrangerte en avstemning som effektivt stoppet prosessen på tross av at Oslo Kommune og Statsbygg allerede var på god gli.

– Nå snakker vi! utbryter Geelmuyden begeistret. Han leter seg frem til Haalands navn på listen.

– Her viser noen altså reell evne til å få viljen sin, ved å bruke sin maktposisjon til å stoppe en politisk prosess.

Panelet er enige om at Universitas med fordel også kan innlemme enda flere «jokere» på listen: Studenter som evner å mobilisere utenfor verv.

– De som klarer å dra med seg folk på store fester eller arrangementer har det med å dukke opp i andre viktige roller senere, sier Vederhus.

Hadde jeg utpekt min egen etterfølger, så hadde jeg skapt furore

Marianne Andenæs

Venner og kollegaer

– Det som slår meg når jeg ser på denne lista er hvor mange som har klatret i gradene sammen, sier Andenæs og påpeker at flere har eksempelvis begynt samtidig i arbeidsutvalg, for senere å ha styreverv sammen. Selv bor hun i kollektiv med to potensielle listekandidater, og er langt fra den eneste som står i en slik situasjon.

– Vi har ledd av hvor mye makt som finnes i kollektivet vårt, sier hun.

– Det er også flere her som har klatret opp fra sitt inngangsverv, påpeker Olthuis.

Igjen kvikner Geelmuyden til, og mener beskrivelsene vitner om et demokratisk underskudd i student-Oslo. Når han i tillegg får opplyst av Olthuis at valgdeltakelsen ligger nede på 17 prosent til studentparlamentet ved UiO blir han rent opprørt.

– Det er ikke bra! Hvor mye pampevelde tillater studentdemokratiet egentlig? Studentene er jo nesten dårligere til å stemme enn medlemmene av den Norske Kirke, sier han til latter fra de andre. Andenæs er imidlertid raskt ute med å avfeie at det går automatikk i å bli valgt til verv dersom man kjenner de riktige folkene.

– Det er velfortjent når folk tiltrer stillinger. De som søker må gjennom omfattende valgprosesser med utspørring av valgkomiteer. Tilfellet er vel heller at man kjenner noen som oppmuntrer deg til å søke, mener Andenæs og legger til:

– Hadde jeg utpekt min egen etterfølger, så hadde jeg skapt furore.

Universitas og makta

Universitas er representert på listen ved redaktør Birk Tjeldflaat Helle, som har blitt holdt utenfor arbeidet med maktprosjektet. Et samstemt panel er enige om at Universitas har undervurdert sin egen evne til innflytelse, og krever en høyere plassering for Helle.

– I politikken møter jeg ofte tidligere tassere (red. anm. Universitas-journalister), gjerne som skarpe politiske journalister med betydelig makt, sier Vederhus som er politiker for MDG. Han mener at avisens evne til å skape oppslag i store media er utslagsgivende. Dette sier Andenæs seg enig i, og påpeker at hun som leder av studentparlamentet ved UiO flere ganger opplevde hvordan Universitas løftet frem saker de selv slet med å få oppmerksomhet rundt.

– Ta saker som mobbing og seksuell trakassering. Nå er det helt utenkelig for Stølen å ikke ha dette høyt på sin agenda, og de har dratt i gang en «si fra»-kampanje. Dette er ting som Studentparlamentet har hatt på plakaten lenge, sier hun.

Geelmuyden har en sterk oppfordring til hvordan han mener Universitas best kan forvalte denne makten.

– Dersom jeg hadde vært redaktør hadde jeg tenkt at de på denne lista må jeg følge. Vise at «vi vet hvem dere er, vi ser dere». For tenk så gøy det er om dere klarer å få studenter i Oslo mer engasjert, og slik skaper en høyere demokratisk himmel over studentpolitikken. Først da vil man øke oppslutningen rundt studentvalg.

Her starter listen: Oslos mektigste studenter fra 30.-21. plass

Dette er maktpanelet

Marianne Andenæs

Nylig avgått leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), tidligere leder av studentparlamentet ved UiO og UiO-student.

Hans Geelmuyden

Tidligere redaktør i Morgenbladet, og administrerende direktør og grunnlegger av kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese. Student ved Handelshøgskolen i Bergen 1975-1979.

Kristine-Petrine Olthuis

Nylig avgått studentrepresentant i Universitetsstyret ved UiO og nåværende styremedlem ved Det Norske Studentersamfund på Chateau Neuf. Studerer rettsvitenskap.

Torkil Vederhus

Politisk rådgiver for MDG. Har sittet som studentrepresentant i UiOs universitetsstyre og for Studentsamskipnaden i Oslo (SIO). Stilte i 2013 som rektorkandidat mot Ole Petter Ottersen.

Powered by Labrador CMS