Kritthvit studentpolitikk

Universitas' maktkåring, første del: Plass 30-21

Andre del: Plass 20-11

Tredje del: Plass 10-4

Oslos tre mektigste studenter: 3. plass, 2. plass(5) og 1. plass(6)

De siste ukene har vi lest om «Oslos mektigste studenter». Det overordnede bildet jeg sitter igjen med er hvor ekstremt lite mangfold det er i studentpolitikken. Den er rett og slett blendahvit. Det er dessverre ikke nytt.

For seks år siden ble mangelen på representasjon og mangfold i studentpolitikken tatt opp i [Universitas](9). Kun to av 37 representanter hadde minoritetsbakgrunn i Velferdstinget i Oslo. Endring tar tid, det vet vi, men at det på seks år kun har kommet to ekstra representanter med minoritetsbakgrunn i samme organ er høyst kritikkverdig. En god representasjon tilsvarer en tredjedel av representantene med minoritetsbakgrunn, uavhengig kjønn.

Knut Oseid kommenterer: Maktens indre sirkler

Men det er ikke bare i Velferdstinget at mangfoldet er fraværende. Det samme kan sies i så og si alle veletablerte studentpolitiske organer. I Studentparlamentet ved UiO sitter 36 studenter. Her har tre personer minoritetsbakgrunn. Dette er oppsiktsvekkende tall som ikke gjenspeiler det mangfoldige studiemiljøet på Blindern.

Som gruppe tar norskfødte barn med innvandrerforeldre mer høyere utdanning enn etnisk norske, målt i både antall studenter og studieår. Det viser en SSB-rapport fra i sommer. Da skulle man tro at den samme gruppen var representert i studentpolitikkens øverste organer.

Privatskolenes hevn: Slik var det skjulte maktspillet på studentens toppmøte

Men det er ikke overraskende at mangfold nedprioriteres. Selv om enkelte lister som Blå Liste, nevner i sine valgprogrammer at «deres tillitsvalgte arbeider for mangfold», blir det bare tomme ord. Universitas maktliste bekrefter at studentpolitikken fortsatt domineres av hvite menn og kvinner som pusher 25. Når studentpolitikerne ikke gjenspeiler den brede studentmassen risikerer man at viktige stemmer utelukkes.

I motsetning til studentmiljøet vi får presentert, er ikke det virkelige bildet av Oslos studenter svart-hvitt. Derfor må det gjennomføres konkrete tiltak for å øke minoritetsandelen i studentpolitikken. Studentpolitikere må sørge for mangfold blant sine egne representanter og delegasjoner. De må aktivt gå inn i miljøene hvor det trengs. Det bør også innføres en minoritetskvote i Velferdstinget og studentparlamentene.

Aksjonsgruppa #allwhitepanel: Studentorganisasjoner bidrar til å ekskludere minoriteter fra samfunnsdebatten

Det er på tide at våre studentpolitikere ser lengre enn deres privilegerte posisjoner og for en gangs skyld setter inkludering på dagsorden. Studentpolitikken demonstrerer oss et gammeldags bilde av Norge, ikke et samfunn preget av rikt mangfold. Det flerkulturelle Norge, som vi snakker så høytidelig om, er ikke å se blant våre representanter.