Angst-gründerens råd: – Ikke ta imot råd på vors
Der mange studenter sliter seg gjennom årelange studier, velger noen å følge drømmen. Drevet av dragning mot spenning og risiko griper gründerne øyeblikket og skaper sin egen fremtid.
– At det skulle bli kø og en slik omsetning, hadde jeg aldri i min villeste fantasi sett for meg.
Misgina Ghebremeskel (31), innehaver av Angst Bar, møter oss med et stort smil og viser vei inn i det fargerike barlokalet i Strøget, midt mellom Torggata og Storgata i Oslo sentrum. Det er torsdag formiddag, rolig R&B strømmer ut av høyttalerne og om kun få timer vil utestedet være stappfullt av folk.
Enklere sagt enn gjort
Ghebremeskels karriere i utelivsbransjen startet allerede som 14-åring. Først i oppvasken på et utested i hjembyen Kragerø, senere som bartender da han flyttet til Oslo for å studere pedagogikk. Hans akademiske karriere ble imidlertid kort. Å være en av 400 i et stort auditorium på Universitetet i Oslo, passet ikke for ham. Etter et par år med videre studier på Norges Kreative Fagskole og prosjektskolen Emergence, ble trangen til å stå bak baren som sin egen sjef stadig større.
– Jeg tenkte at hvis jeg eier min egen bar, er det innafor å være voksen og fremdeles leke seg bak baren, sier han med et glis.
– I starten tenkte jeg «faen, alle burde jo starte noe eget», men det å være gründer er ikke nødvendigvis så forbanna fett
Misgina Ghebremeskel (31), innehaver av Angst Bar.
Instakongen Herman Flesvig: Skaper sin egen arbeidsplass på sosiale medier
Robotisering og automatisering: Er gründing fremtidens arbeidsliv?
Å åpne egen bar skulle imidlertid vise seg å være enklere sagt enn gjort. To og et halvt års venting og et hav av byråkrati og søknadsskriving, gjorde drømmen vanskelig å realisere.
– Jeg så vennene mine oppfylle sine mål og heiet på dem, men hadde en liten stemme i bakhodet som sa «når skal det bli min tur?». Jeg tenkte «her har dere en ung kar som er klar for å betale skatt, ansette folk og bidra, men så må jeg vente så lenge på et stykke papir». Det føltes veldig urettferdig, forteller han.
Men så kom papiret. Misgina hadde gitt opp håpet og var klar til å takke ja til en jobb innenfor markedsføring, da brevet endelig lå i posten. Gleden var ubeskrivelig. Etter iherdig dugnadsinnsats fra venner og bekjente kunne Angst Bar åpne dørene for første gang 8. mai 2013.
– Jeg var dritnervøs. Jeg visste jo nesten ingenting, og ante ikke hva moms eller arbeidsgiveravgift var, forteller Ghebremeskel leende.
Angst Bar ble en kjempesuksess fra dag én, mye takket være et godt nettverk og jungeltelegrafen. Selv jobber han fortsatt flere skift bak baren hver uke.
Egen gründersuksess til tross, vil han ikke oppfordre alle til å starte noe eget.
– I starten tenkte jeg «faen, alle burde jo starte noe eget», men det å være gründer er ikke nødvendigvis så forbanna fett. Man må ofre mye og det passer ikke for alle. Du må tenke «hva vil du med tiden du har på jorda?». Har du en bra sjef kan det være jævlig digg å være ansatt også.
– Ta imot konstruktiv kritikk, men ikke fra alle. Ikke ta imot råd på vors
Misgina Ghebremeskel (31), innehaver av Angst Bar.
«Å svinge seg i lianene»
Ole Andre Solbakken, professor i psykologi og fagavdelingsleder ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, tror behovet for å skape noe eget og bli gründer er et uttrykk for menneskets iboende dragning mot spenning, risiko og det han kaller «å svinge seg i lianene»:
– Vi mennesker har en dragning mot både det trygge og forutsigbare, og også mot det spennings- og risikofylte. Gründervalget er et tegn på at den spenningssøkende, ekspansive delen av oss er dominant, forklarer Solbakken.
Ble ikke studietiden helt som forventet? Psykolog forklarer: Derfor hater du studiet ditt
Kanskje er man for eksempel i en fase av livet der man har behov for å utvide repertoaret og prøve noe nytt. Det å «gründe» blir dermed en trygg måte å ta en sjanse på, uten at du leker med døden. Han tror også behovet henger sammen med ønsket om å etablere en form for autonomi:
– Evnen til å etablere en form for autonomi, å være selvstyrt, skapende og «sin egen lykkes smed», skaper mestringsfølelse og blir en del av identiteten og selvbildet vårt, sier han.
– Og for noen er det kanskje også en vei ut av kjedsomhet. En måte å skape mer vitalitet i livet.
– Dropp forelesning!
Mellom palmer, lyslenker og hippe sofagrupper holder Learnlink til, i kontorlandskapet til Startuplab i Forskningsparken. Learnlink er en formidlingstjeneste for leksehjelp basert på delingsøkonomi, og ble startet av gründerne Jonas Hyllseth Ryen (24), Tellef Tveit (24) og Johannes Berggren (24) i februar 2016. Ryen, som i dag er daglig leder, fikk ideen i 2014 mens han selv var privatlærer i et leksehjelpselskap under ingeniørstudiene på NTNU. Da familien til eleven han underviste måtte avslutte leksehjelpen fordi det ble for dyrt, begynte gründertankene å spinne. Undervisningen kostet familien 600 kroner timen, mens han selv satt igjen med 200. Hvor ble det av de resterende 400? Det måtte da være en smartere og mer økonomisk måte å tilby leksehjelp på?
Ryen slo seg derfor sammen med kompisene Berggren, med teknologisk kompetanse, og Tveit, med markedsføringskompetanse, og i 2016 startet de leksehjelpportalen Learnlink. Ved hjelp av en enkel digital plattform setter de foreldre og elever i direkte kontakt med privatlærere, uten et pengeslukende mellomledd. Tenk AirBnB eller Uber med privatlærere istedenfor overnatting og taxiturer. Prosessen var imidlertid mer utfordrende enn de hadde sett for seg.
– Dropp forelesning! I 97 prosent av tilfellene er en forelesninger bare tull
Jonas Hyllseth Ryen, daglig leder i Learnlink
– Vi var ekstremt naive i starten. Vi tenkte at det kom til å ta to måneder å etablere oss. Nå har det gått tre år og omtrent alle har droppet ut av studiet. Første gang vi tok ut lønn var nå i sommer. Hadde jeg visst hvor lang og omfattende prosessen var, ville jeg kanskje ventet et par år, forteller Hyllseth Ryen.
I dag jobber rundt 300 studenter som lærere hos Learnlink og sammen har de hjulpet over 400 familier. I desember vant de en investering på 950 000 kroner i konkurransen Angel Challenge, der de konkurrerte mot 20 andre oppstartsbedrifter. Ambisjonene har vokst fra et ønske om å tjene litt penger ved siden av studiene, til å gå internasjonalt og tilby leksehjelp i u-land. Hyllseth Ryen har et klart råd til andre studenter som har en gründerspire i magen.
– Dropp forelesning! I 97 prosent av tilfellene er en forelesning bare tull. Du forventer at en annen person skal dytte informasjon ned i hodet ditt, men det skjer ikke. Dropper du alle forelesninger i løpet av en uke, har du 16 timer til rådighet til andre prosjekter. Universitetene bør heller heller ta forelesning på video og ha timer med felles oppgaveløsning, sier Hyllseth Ryen engasjert.
Les også: Drømmejobb som strategiansvarlig for Innovasjon Norges gründerdivisjon
HF + gründer = sant?
HF-student og gründer er to ord du kanskje ikke vanligvis forbinder med hverandre. Kommunikasjonsbyrået Retorikkbyrået består av en vellykket kombinasjon av nettopp disse ordene, og ble startet av de tidligere HF-studentene Marianne Hafstad, Hege Berg Løkken, Ida Seljeseth, Guri Tobro og Frode Granum Stang i 2014. Gründerne møttes på mastergraden i retorikk ved Universitetet i Oslo og brukte kaffepausene på å diskutere retoriske problemstillinger og egne framtidsutsikter.
– Vi skal jobbe resten av livet, så hvis du brenner for noe – gå for det!
Marianne Hafstad, byråleder og rådgiver i Retorikkbyrået
– Vi var frelst av retorikk og livredde for å bli slukt av andre profesjoner. Vi ønsket å bevare fagmiljøet vårt, forteller Marianne Hafstad, byråleder og rådgiver i Retorikkbyrået. Da medstudent Ida Seljeseth sa «vi skal ikke bare starte opp noe eget da?» en vårdag i april 2013, begynte ballen å rulle. Seks måneder senere ble de formelt stiftet.
– Vi var litt cocky, kanskje. Gikk rett fra skolebenken og ut i arbeidsmarkedet, forteller Hafstad med et smil. Det tok ikke lang tid før de fikk sin første kunde, og nå kan de skilte med både NAV, Forskningsrådet og Venstre på referanselisten. Selv om oppdragene tidlig trillet inn, var frykten for å mislykkes alltid tilstede.
– Av og til våkner du og føler deg som verdens mest mislykka menneske. Det tror jeg er en del av gründertilværelsen. Noen dager er det tungt å drive alt og gjøre ting som kanskje ikke ligger i din natur. Men når det funker, er det utrolig givende. Da føler man seg plutselig uovervinnelig, forteller Hafstad entusiastisk. Hun vil oppfordre flere unge til å tenke kreativt og nyskapende når de skal finne seg en arbeidsplass:
– Det popper opp gründerhuber over alt, som MESH og Greenhouse, og det virker som om fremtiden blir preget av færre store firmaer og flere mindre, nisjebaserte selskaper. Vi skal jobbe resten av livet, så hvis du brenner for noe – gå for det!
Tilbake på Angst Bar har Ghebremeskel klare råd til andre unge studenter som vil realisere gründerdrømmen:
– Ta imot konstruktiv kritikk, men ikke fra alle. Ikke ta imot råd på vors. La deg motivere av noe du virkelig har lyst til å gjøre, ikke tenk kjappe penger. Hold fast på grunnideen og gjør det enklest mulig. Og vit at du er helt forbanna rå! Mest sannsynlig, da.
Humaniorastudenter og arbeid etter endt utdanning: Hvor vanskelig kan det være?
Krisepakke til HF-studenten: -De må tenke på bredden i det de kan (6)