Psykolog forklarer: Derfor hater du studiet ditt

Studietiden ble ikke det du forestilte deg? Du er ikke alene. Tall fra fjorårets Studiebarometeret viser at én av fire studenter sier ikke er tilfredse med studiet sitt. De enten er nøytrale, lite eller svært lite tilfreds. Hva er det med oss og studiene våre som gjør at vi mistrives?

Veier til mistrivsel

– I fattige land drømmer barn om å få gå på skole, mens i Norge drømmer barn om at skolen nærmest brenner ned, så de får fri i noen dager.

Vi er i terapirommet til studentpsykolog Kitty Byng. I den sorte klientsofaen sitter det daglig studenter, og mange av dem føler studiehverdagen tynge. På bordet foran står tørkeserviettene klare.

Byng er overrasket over de høye tallene, men kan fortelle at vi alle har egenskaper i oss som kan føre til mistrivsel.

– Mennesker har blant annet en utrolig evne til å unngå ubehag. Når noe er kjedelig, slitsomt, flaut eller vanskelig vil vi helst unngå å gjøre det. Vi er programmert til å sky unna sånne situasjoner, sier hun.

Egenskapen er lett å kjenne igjen og munner fort ut i den velkjente prokrastineringen. Det hjelper kanskje på trivselen på kort sikt, men kan føre til en tøff eksamensperiode. Særlig for noen mennesketyper.

– Vi mennesker er født veldig forskjellig. Noen er eksempelvis mer disponert for å føle på engstelighet. Ser du mørkere på ting, ender det selvfølgelig lettere med at du synes at studiet er kjipt, sier Byng.

Selvvalgt er velvalgt

Studentpsykologen snakker stadig med studenter som har valgt studier på feil premisser. Råd fra foreldre og et opplevd press fra samfunnet blir fort en tvangstrøye som en frivillig tar på seg.

– Det er ingenting i naturen som sier at det er viktig å ta en høyere utdanning, det er noe vi har blitt enige om i vår felles bevissthet. Men det er en vanskelig balansegang her, for alle kan ikke bli bloggere og DJ’er, sier hun.

Hun forteller at mennesker har et grunnleggende ønske om å velge selv, og at man derfor må tenke seg nøye om før man velger studier. Det er imidlertid gjerne andre ting enn studievalg som ligger bak mistrivselen.

– Mange kommer hit og sier at studiet ikke er meningsfullt lenger, men det ligger gjerne mer bak det. Kanskje sliter man med et parforhold eller er ensom. Hvis du mistrives og ikke har noen venner på studiet kan det fort utløse en depresjon.

Prakteksempelet

– Vi begynner første uke med å snakke om at man aldri jobber alene som politi, man jobber som et lag.

Vanja Lundgren Sørli er studieleder ved Politihøgskolen Kongsvinger. Hennes studenter er blant de absolutt mest tilfredse i landet, med en score på 4,9 av 5. Hun tror sosiale bånd har mye av æren for det.

– Det finnes nok noen som føler seg utenfor hos oss også, men generelt har studentene stor forståelse for at de må jobbe sammen. Det er en sterk lagfølelse i studentgruppene, forteller hun.

Studentene blir satt sammen i grupper som må jobbe sammen gjennom hele studiet. Sørli mener det skaper et uunnværlig samhold.

– De forstår mer at laget er viktig og at man er viktig for laget. Hvis det ikke funker jobber vi målrettet med veiledning.

Alene i massene

En undersøkelse fra 2015 fant at så mange som [hver femte student følte seg ensom ofte eller hele tiden](1). Førsteamanuensis i arbeidspsykologi ved Universitet i Oslo, Cato Bjørkli, tror trivselen kunne økt betraktelig om studentene hadde tatt bedre vare på hverandre.

– Ingen god forskning eller læring har oppstått av at noen går og føler seg alene. Det er paradoksalt at så mange føler seg alene i en masse med 20.000 studenter på UiO. Studentene må ta dette til seg, si hei til hverandre og være nysgjerrig på hvem de går i klasse med, sier han.

Han har også klare formeninger om hvordan universitetet bør møte den høye mistrivselen.

– Tallene er et klart varselsignal som viser at vi må ta grep. Hvis universitetet ikke fremstår som interessant og morsomt og viktig, gjør vi noe galt. Vi kan møte mistrivselen med høyere studentdeltakelse og medvirkning.

Senk forventningene

Skulle du være en av de mange studentene som ikke trives og finner studiene meningsløse, er det mye du kan gjøre før du oppsøker hjelp. Kitty Byng tror studenter har godt av å senke forventingene noen hakk når de møter utfordringer.

– Et tips jeg gir ofte er: Sikt på middelmådighet.

Med lavere forventninger slipper man kanskje å føle at man ikke innfrir. Så gjelder det å finne ut hva man trives med, og ta valg ut ifra det.

– Man må tåle at hverdagen ikke er så supergøyal hele tiden, men det er lurt å finne ut av hvor man får energien sin fra. Finne ut hva man har lyst til. Nå blir jeg litt hedonistpsykologen her da, sier hun og smiler.